Fang og slipp – rusa på gode intensjoner?
Finn E. Krogh og Geir Zakariassen
Publisert 02.12.2016 14:17
Oppdatert 02.12.2016 15:32
Fang og slipp – rusa på gode intensjoner?
Påstanden om at den fangede laksen blir like mye utsatt for lidelse – enten du dreper den eller ikke, er et konstruert forsøk på å gi «fang og slipp» et anstrøk av anstendighet, hevder artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Vegard Veberg.
Alt sportsfiske er dyreplageri! Derfor er det likegyldig om laksen blir avlivet eller satt ut igjen – og da er det vel best at den får beholde livet?​

​Dette er den konstruerte vrangforestillingen som i økende grad brer om seg – for å legitimere stadig mer hemningsløs og ukontrollert «fang og slipp» i norske lakseelver. Er vi blitt så rusa på gode intensjoner at vi er i ferd med å miste kontakten med lovverket, grunnleggende etiske verdier og respekten for levende liv? ​

I juniutgaven av Jakt & Fiske skrev vi en kronikk der vi stiller oss kritiske til den stadig økende praksisen med «fang og slipp» i det norske laksefisket. Meningsytringen har høstet stor respons. NRK fulgte opp saken i sommer, innlegget har blitt delt og kommentert i sosiale medier, og det kom et tilsvar i Jakt & Fiske i augustutgaven. Vi har fått flest positive tilrop, men også negative reaksjoner. Vi ønsker å kommentere noen av synspunktene som har kommet til overflaten.

Et sentralt argument fra tilhengerne av «fang og slipp», er påstanden om at sportsfiske per definisjon er dyreplageri. Det hevdes at alt fiske med krok innebærer plaging og lidelse, og dersom vi skal vektlegge dette aspektet burde alt sportsfiske forbys – som en konsekvens av dyrevernsloven. Dette er et vidløftig resonnement uten rot i virkeligheten. Alle former for fiskefangst (krok, garn, not, feller osv.) innebærer et element av lidelse for byttet. Likevel er fiske legitimt og etisk akseptabelt – fordi det er en del av en fangst- og høstingskultur. Dette gjelder selvsagt også for det tradisjonelle sportsfisket som er uløselig knyttet et allment friluftsliv i Norge.

Respektløst!

Påstanden om at den fangede laksen blir like mye utsatt for lidelse – enten du dreper den eller ikke – er etter vårt skjønn en grunnleggende feilaktig framstilling av virkeligheten, og et konstruert forsøk på å gi «fang og slipp» et anstrøk av anstendighet. Det er nemlig slik at den fisken som blir avlivet slipper å leve videre med de påførte skadene som følger av å bli fanget med snøre og krok. Laks som slippes ut etter en utmattende temming, med tilhørende fotoseanse, blir påført lidelser – selv om de fleste overlever. Det finnes ingen forskning som sier at laks som er blitt utsatt for en slik dødskamp lever videre upåvirket. Uansett må vi erkjenne at sportsfiske også har en etisk dimensjon. Da bør konklusjonen være at vi i det lengste skal unngå å utsette laksen for denne type påkjenninger. Å fiske utelukkende for vår egen fornøyelses skyld – uten tanke for fangst og høsting – er respektløst! Derfor har vi myndigheter til å veilede oss om hva som er etisk akseptabelt og et lovverk til å forby atferd som er i strid med alminnelig dyrevelferd.

Laksen som biomasse

En egen gruppe som argumenterer for økt utbredelse av «fang og slipp» er fiskebiologer og fiskeriteknikere som opererer i skjæringspunktet mellom yrkesutøvelse og hobby. Dette er gjerne profesjonelle laksefolk som arbeider med overvåkning og bestandsanalyser – og som gir råd om kultivering, biotopforbedringer og fangstbegrensende tiltak. Gjennom omfattende feltarbeid har de blitt en del av den moderne lakseforvaltningen ved å introdusere nye verktøy som f.eks. kameraovervåking og drivtellinger. Ny kunnskap har økt bevisstheten i forvaltningen og ført til nye standarder for gytebestandsmål og et mer nyansert syn på hva som er bærekraftig for det enkelte vassdrag. Dette er flott – og den nye kunnskapen må selvsagt brukes. Vrangsiden av denne utviklingen er imidlertid at laksen er redusert til et naturvitenskapelig studieobjekt der optimalisering av biomasse har blitt det overordnete målet. Antall laks på gyteplassen er blitt den viktigste variabelen – og utstrakt bruk av «fang og slipp» blir sett på som et nødvendig virkemiddel. Forskere, grunneiere og laksefiskere går i takt. Nye praksiser innføres. Laksen skal ikke lenger bare fiskes, den skal også få overleve. Vi ser utviklingen av en «fang og slipp»-kultur som grenser mot religion. Ideen om høsting er i ferd med å gå tapt – og etiske vurderinger synes å være fraværende.

I beste mening

Vi tror selvsagt at den økende praksisen med «fang og slipp» blir gjort i beste mening – for å skåne laksestammene. Det er mange som ønsker å fiske – og naturen tåler ikke mer enn et visst uttak før det går den gale veien. Pålagt utsetting av laks i begrenset omfang kan derfor være akseptabelt – som ett av flere virkemidler for å redusere uttaket og spare verdifulle individer. Dette kan skje gjennom kvoteordninger og strenge regler for hva som faktisk er tillatt i henhold til lovverket og etiske vurderinger. Men vi kan ikke akseptere en utvikling hvor rendyrket «fang og slipp» drives fram gjennom private praksiser og av hensyn til kommersielle interesser – slik vi har sett stadig flere eksempler på de siste 10–15 årene.

Stadig flere elver rapporterer fangststatistikk som viser høye prosenttall «fang og slipp», gjerne over 50 prosent. Enkelte fiskevald oppgir at 70–90 prosent av den fangede laksen er blitt satt tilbake i elven. En så høy utsettingsprosent er åpenbart i strid med gjeldende lovverk. Og denne utviklingen finner sted i elver der bestanden slett ikke kan karakteriseres som truet. Den rådende mentaliteten ser ut til å være at vi som sportsfiskere – i det godes tjeneste – skal spare livet til flest mulig laks. Er vi blitt så rusa på gode intensjoner at vi er i ferd med å miste kontakten med lovverket, grunnleggende etiske verdier og respekten for levende liv?

Omkamp om «fang og slipp»?

I et svar til oss i Jakt & Fiske i augustutgaven (8/16) hevder Rune Johansen at vi ber om omkamp om «fang og slipp», at vi har krampetrekninger, og at vi ikke bringer noe nytt til torgs etter at han begynte å sette ut brasmer tidlig på 1980-tallet. Begrepet omkamp forutsetter vel at det allerede har vært en kamp – om laksen? Vi har begge vært meget aktive laksefiskere i over 40 år, og ingen av oss har registrert noen kamp om «fang og slipp» i laksefisket. Det er jo akkurat det som er problemet: I norske lakseelver snikinnføres det nå en lovstridig «fang og slipp»-praksis uten offentlig debatt – uten kamp! Spørsmålet om hvordan vi behandler laksen i elvene våre er altfor viktig til at det kan overlates til grunneieres og sportsfiskeres eget forgodtbefinnende. Vi trenger en opplyst debatt om dette! Så får Johansen ha oss unnskyldt for at vi ikke har fått med oss kampen om forvaltningen av abborfisket i hans lokale vann i denne omgang. At han i tillegg mener hensynet til folkets trivsel og psykiske helse « … mer enn noe rettferdiggjør denne leken med liv.» er en så åpenbar avsporing av debatten at det ikke fortjener noen ytterligere kommentar.

Uverdig utvikling

Som laksefiskere er undertegnede forankret i en tradisjon hvor fangstglede og respekt for levende liv henger nøye sammen. Vi verdsetter det meningsfulle i å høste av et overskudd – og i siste ledd kunne by på en sjelden økologisk laks på matbordet! Helheten i opplevelsen av å fiske og høste av naturen skaper viktige sammenhenger i våre egne liv. Selvsagt erkjenner vi den rusende gleden og spenningen forbundet med laksefiske, men vi betrakter ikke fisket vårt som en lek med liv – på samme måte som jegeren heller ikke leker når han får byttet inn i kikkertsiktet. Det ber vi om respekt for.

Vi er imot tankegangen bak rendyrket «fang og slipp» fordi vi mener det er uetisk å plage et levende vesen bare for lekens skyld. Vi er imot hemningsløs og uregulert «fang og slipp» fordi praksisen er i strid med lovverket. Og vi er sterkt kritiske til at «fang og slipp» er på vei til å bli snikinnført i mange norske lakseelver uten tilstrekkelig offentlig belysning eller forsvarlig forvaltningsmessig saksgang. Hvor er Mattilsynet, Miljødirektoratet, og fylkesmennenes miljøvernavdelinger i dette spørsmålet?

Den uregulerte og til dels privatiserte «fang og slipp»-praksisen som i dag brer om seg i mange norske laksevassdrag vitner om en sportsfiskerkultur i utakt med lovverket – og uten forankring i etiske standarder. Det er en uverdig utvikling som bærer preg av etisk forfall og løsrivelse fra de verdiene et høstingsbasert sportsfiske i Norge bør bygge på.

Finn E. Krogh, Stavanger

Geir Zakariassen, Alta


Les mer om:
- Annonse -
Jakthundboka
Jakthundforsikring
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.