Hønseløftet
Leif Ø. Haug og Ole Kirkemo
Publisert 06.06.2016 12:34
Oppdatert 07.06.2016 10:35
Hønseløftet
Miljødirektoratet lover å sikre driften av Hønsefuglportalen. Betyr det at myndighetene omsider vil ta småviltet og småviltjegerne på alvor, spør Jakt & Fiskes redaktører.

​Rypeprofessor Johan B. Steen drømte i sin tid om å kle fjellet med ryper. Dessverre fikk han aldri oppfylt drømmen før han forlot oss.

Skottene får tidvis til noe som likner. Da ved hjelp av medisinering av rypene og massiv predatorbekjempelse finansiert av mektige godseiere. Rekorden skal etter sigende være 350 ryper per kvadratkilometer i det skotske høyland.

Viktig taktskifte​

Men Norge er ikke Skottland, og det skal vi kanskje være glade for. Det er likevel lov å drømme om rike forekomster av hønsefugl også her på berget.

Småviltseminaret på Jakt- og Fiskesenteret i slutten av april, ga grunnlag for en viss optimisme. Selv om vi kanskje ikke får fordums rype- og skogsfugltopper tilbake med det aller første, representerer Miljødirektoratets lovnad om å sikre driften av Hønsefuglportalen et etterlengtet og viktig taktskifte i arbeidet med å snu en negativ trend.

Skjev fordeling​

Når noe skal forvaltes, må man vite hva man har. Hønsefuglportalen hjelper oss med dette gjennom registrering og bearbeiding av data fra rype- og skogsfugltakseringer i Norge. Til tross for en ad hoc-preget drift grunnet manglende finansiell forutsigbarhet, har portalen gjennom sitt treårige liv vist sin nytte og berettigelse. Skjeler man til Hjorteviltportalen, vil man raskt oppdage potensialet. Samtidig vil man også innse at svært mye gjenstår for å få løftet hønsefugl, og for den saks skyld annet småvilt, opp på samme statusnivå som hjorteviltet. Dette skyldes blant annet vedvarende skjev fordeling av midler fra det statlige viltfondet, midler som småviltjegere i høyeste grad også har bidratt med å pløye inn i felleskassa.

Miljødirektoratets støtte til Hønsefuglportalen kommer dels som en naturlig følge av at rypa nylig havnet på rødlista, men det er også et resultat av at både NJFF og forskningsmiljøene over lang tid har stått på barrikadene for en mer rettferdig ressursfordeling.

Mye vilje​​​

Artsdatabankens statusendring av li- og fjellrype gjorde nok sitt til at nettopp disse artene ble viet mest oppmerksomhet på Flå. En ting synes klart: Det er mye vilje til god forvaltning, men det skorter på effektive verktøy. Bestandssvingninger er normalt, men ingen har kunnet gi fullgode svar på hvorfor kurvene nå ser annerledes ut enn før. De dårlige periodene kommer oftere og varer lenger. Selv om forskningen gjennom årenes løp har gitt oss mye viktig kunnskap, mangler vi fortsatt innsikt i flere av mekanismene som påvirker rypas liv og leven. Jaktas potensielle påvirkning er kanskje noe av det vi vet mest om. Dette er også blant faktorene det er enklest å gjøre noe med. Som en konsekvens av dette, har jegernes uttak blitt stadig mer regulert. Men også dette verktøyet har vist sin begrensning.

– Det er ikke stort mer å hente på å forvalte jegerne nå, sa Tomas Willebrand, professor for anvendt økologi ved Høgskolen i Hedmark, Evenstad.

Det er nemlig stor forskjell på rypeøkonomi og pengeøkonomi. Har man et høstbart overskudd, blir det ikke flere ryper om man lar være å ta ut noe av overskuddet. De aller fleste rypene dør uansett.

– Hva er effekten av å stenge for jakt? Jeg har ikke sett en eneste studie som viser at dette gir økning i bestanden, sa Willebrand.

Han viste blant annet til forsøk fra Nord-Sverige, hvor store områder som er blitt fredet, har hatt akkurat de samme svingningene som i områder hvor det er blitt jaktet.

Slutt på vinterjakta?​​

Med dette bakteppet er det noe underlig at Miljødirektoratet i den kommende jakttidsrevisjonen har foreslått permanent vinterfredning av rypa, med opphør av jakta etter 23. desember. Ifølge direktoratets representant på Flå, Erik Lund, er dette også å betrakte som en naturlig oppfølging av rødlisteføringa. Miljødirektoratet vil nok med dette kunne framstå handlekraftig for omverdenen, men det er først og fremst et symboltiltak som neppe får noen betydning for rypebestandene. Jegernes uttak vinterstid er i utgangspunktet marginalt, og i år og områder hvor takseringsdata klart tilsier at beskatning ikke er bærekraftig, har fredning for lengst blitt et etablert forvaltningsverktøy blant rettighetshaverne. Eller for å sitere Miljødirektoratets Arild Sørensen i Jakt & Fiskes desemberutgave i fjor: «At mange rettighetshavere fredet rypa i år, viser at systemet fungerer.»

Dersom direktoratet er enig med seg selv om at systemet fungerer, er det rimelig å anta at forslaget om innskrenkning av rypejakta kun forblir et forslag.

Jegerne som ressurs​

Viltkonsulent i NJFF, Webjørn Svendsen, påpekte at man også innen moderne småviltforvaltning må begynne å se på jegerne som en ressurs, og ikke som et problem.

– Også småviltjegerne spiller i dag en viktig rolle i arbeidet med å sikre gode og levedyktige viltbestander. Ikke minst er de viktige varslere, og ofte de første til å rope varsku når noe er galt fatt i rypefjellet.

Han understreket at jakta for mange er en livsstil, der viltets ve og vel danner selve grunnlaget.

– Vi ser også en holdningsendring når det kommer høstingsaspektet. I dag er tilgang til jakt viktigere enn å høste mye, påpekte Svendsen.

Dette ble også betonet av Statskog, som gjennom årenes løp har sanket mye informasjon om jegerne. Selv om de i enkelte år gis anledning til å høste mye, forsyner de seg med måte, og godt innenfor bærekraftige rammer. Fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget, presenterte i så henseende kartlegging av atferden til 2156 jegere over tre år i Hattfjelldal. Det ble hvert år operert med dagskvoter på fire ryper, og takseringsresultatene i forkant av jakta viste gjennomgående normal tetthet av fugl. Man ønsket blant annet å få svar hvor mange ryper den enkelte jeger skjøt i gjennomsnitt i løpet av en sesong. Det viste seg at over halvparten av jegerne ikke skjøt ei eneste rype. Ti prosent skjøt ei rype, mens kun fem prosent av jegerne skjøt 15 ryper gjennom en hel jaktsesong. Av til sammen 8795 jaktdager, kom jegerne tomhendte hjem 70 prosent av dagene.

Veien videre​​

Svaret på rypas utfordringer er altså ikke å finne i jegernes sekker. Hvilke grep må så til for at rypa i rikt monn skal være til vederkvegelse også for framtidige generasjoner jegere og friluftsfolk?

Det er fortsatt kunnskapshull som må tettes, men ifølge Tomas Willebrand vet vi i hvert fall nok til å kunne fastslå at mange faktorer kan påvirke, samtidig trenger det ikke alltid være de samme som gjør seg gjeldende. 

–Vi må slutte å lete etter den ene avgjørende faktoren, for den finnes ikke, fastslo han.

Willebrand mener fagmiljøene nå må gis anledning å sette sammen alle kunnskapsbrikkene som faktisk finnes.

Han har et poeng. Problemet er bare at slik bearbeiding og systematisering av data og kunnskap er svært ressurskrevende. Dette bringer oss igjen tilbake til Hønsefuglportalen. I tillegg til å sikre ivaretakelse av data fra hønsefugltakseringer, var en del av grunntanken ved etablering at portalen også skulle dekke et mer overordnet behov innen forskning og forvaltning (NINA minirapport 423). Statlig finansiering av driften er steg i riktig retning. Miljødirektoratets ambisjonsnivå bør imidlertid heves mange hakk i årene som kommer. Hønsefuglportalen kan og bør bli et nav i framtidas småviltforvaltning. Først da kan vi begynne å snakke om et skikkelig hønseløft.​

- Annonse -
Familiemedlemskap
Jakthundboka
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Svorka
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Big Fish Adventure
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2017 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.