Maksmål i mataukland
Vegard Veberg/Jakt & Fiske
Publisert 18.05.2016 13:23
Oppdatert 19.05.2016 09:41
Maksmål i mataukland
Brekket der elva starter er en god fiskeplass. Dessverre er det vanskelig å komme til der i disse dager.​
Da det nærmet seg Hemsil-tilstander i ørretelva Cabardasjohka, tok Kautokeino JFF grep. På ett år er det lagt om til moderne forvaltning.

​​​​​Brekket ut av Goaskinjavre, der elva begynner ferden under navnet Cabardasjohka, ser ut som et postkort fra de beste ørretelvene på Kolahalvøya. Vannet, som i hovedsak kommer fra fjellområdene i nordvest, skal ned til Altafjorden.  

På stille dager vaker det alltid godt her. Noen ganger mest ørret. Andre ganger mest sik. Stor fisk.

I dag står nordavinden rett imot. Likevel kan vi se noen forsiktige rullevak i bølgene over brekket. En fluefisker har trosset været, og gjør sitt beste for å presse snøret ut mot den isende vinden.

– Vi får sjekke om han har fiskekort, sier Svein Schultz, fiskestellsansvarlig i Kautokeino JFF.


Oppsynet sjekker at alt er i orden, inkludert desinfikasjonsattest.​

Alt viser seg å være i orden. Kortholderen heter Jarno Koskimaa og kommer fra Wasa-området i Finland. De nye fiskereglene har han ingen ting imot:
– Dette er veldig bra, sier han.
Han fisker sammen med en gjeng landsmenn som har fylt opp hølene nedenfor. Det er minst ti stangsvingere på den øverste sonen i dag, og sesongen har knapt begynt.
– Tar man alle de store fiskene, blir det vel ingen igjen. Det er jo ikke noe moro, smiler finnen før han takker for noen gode tips fra oppsynsmannen og vader ut i nordavinden igjen.

Lovlydige og tallrike​​

– Jeg kan ikke huske at vi har kontrollert en finne som ikke har hatt alt på stell, sier Schultz, mens vi vader langs bredden mot resten av gjengen.
Også de øvrige finnene er fornøyd med de nye forvaltningsgrepene. Fangst blir det så som så med. Noen småpinner vinsjes inn, men de store uteblir.
– Været er ikke helt med fiskerne i dag, men det er uansett lengre mellom de store enn det var for ti år siden, sier Schultz. 


Grov fisk som dette er ikke lenger fritt vilt i Cabardasjohka.​

De nye fiskereglene minner om det vi har sett vokse fram på Østlandet. Maksmålet er det viktigste. All ørret over 45 cm skal settes skånsomt ut igjen.
– Hadde det ikke vært for det økte fisketrykket, hadde vi neppe gjort noe. Men nå har elva blitt så populær, spesielt blant finnene, at vi ble nødt til å ta noen grep for å sikre storfisken.

For 2016-sesongen blir maksmålet redusert til 40 cm.

Fang og slipp i Kautokeino​​

Nordavinden tiltar. Snart blåser den bort siste rest av bett. Vi trekker til bygda for å få varme i kroppen. Der møter vi leder for Kautokeino JFF, Johan Klemet I. Hætta.

– Vi har ikke akkurat noen tradisjon for å slippe ut maten her i bygda, humrer Jussa, som han kalles.
Han har ledet Kautokeino JFF i 17 år, og har i likhet med Schultz sett hvordan elva har forandret seg.
– Diskusjonen startet for en fire-fem år siden. Vi så at gjennomsnittsstørrelsen gikk litt opp, men at det ble færre av de store fiskene. Da Svein Schultz inn i foreningen, ble det fart på arbeidet, sier Jussa.

Til å være en elv midt i tjukkeste myggland, har fisketrykket i 2015 vært formidabelt. På det meste var det 27 fiskere i sving i den øverste sonen. Det kan minne om fisketrykket i Hemsila i prime time. Mens kun 13 lokale fiskere løste sesongkort i 2015, var tilreisende den største gruppen. Utlendinger sto for 70 prosent av kortkjøpene.
– Det har blitt for mye folk, spesielt i sone 1. Det er ikke så mange fiskeplasser her. Du har brekket her, så kommer det noen høler, påpeker Svein Schultz.
Skal du ha litt armslag bør det helst ikke være mer enn fem-seks fiskere i sving samtidig i sonen.
Kommende sommer blir stangbegrensing på 10 kort per sone for tilreisende fiskere. Lokale med sesongkort vil fortsatt slippe til.
– Det er ikke gøy å ekskludere folk, men hensynet til bestanden veier tyngst. Vi kan ikke risikere at bestandsbalansen forskyves for mye. Det kan få uante konsekvenser, sier Scultz.

Svinnende storfiskbestand​

Statistikken for 2015 taler sitt tydelige språk. Kun 1,6 prosent av innrapportert fisk var 50 cm eller lengre. Dette er fisk fra 1,3 kg og oppover.
– Tidligere fikk vi dem jevnlig. Fisk i den størrelsen har blitt beskattet altfor hardt, hevder Schultz.


De fleste fiskerne vi møter er finner. De nye reglene blir godt mottatt av samtlige.​

Men potensialet er der; litt seinere denne sommeren tas en ørret på 4,8 kilo. På tørrflue. I Stuorrajavre fins også det som muligens er en storørretbestand. Smellfeite ørreter på fem-seks kilo vitner om fisk på fiskediett. Ørreten i sone 1 er som regel feit og fin, med høy k-faktor og rask vekst. Derfor vil maksmålet trolig få en merkbar effekt de neste årene.

– Hovedformålet vårt er å gi et godt fisketilbud både til lokale og tilreisende fiskere. Det klarer vi ikke hvis fisketrykket opprettholdes som det er i dag.

Pilotprosjekt​​​

Kautokeino-foreningen har forpaktet Cabardasjohka i 31 år. Det er den eneste elva uten anadrome bestander som forpaktes i Finnmark. Grunneieren er FeFo, som i resten av Finnmark.
Utmarksjef i FeFo, Einar Asbjørnsen følger godt med på hva som skjer i bygda.
– Det de holder på med i Kautokeino er spennende. Vi anser det som et slags pilotprosjekt for innlandsfiskeforvaltningen i Finnmark.

FeFo vil bruke den kunnskapen de får fra prosjektet i Cabardasjohka i utviklingen av framtidens forvaltningsmodeller i Finnmark. Mer differensiert forvaltning av innlandsfiskeressursene ligger i kortene.

Endelig klekking​

I nedre del av sone 1 møter vi André Hesselroth og Monrad Askevold, som er på helgetur. De to oslokarene har fisket i Cabardasjohka i en halv mannsalder, og har akkurat nå funnet en liten døgnflueklekking som gir litt vaking ute i strømmen.
– Hæ? Har det blitt maksmål? Så kult, sier de i kor.

Monrad Askevold og Andre Hesselroth er på helgetur til elva de har fisket i en halv mannsalder.​

De to kumpanene er så godt kjent i elva at de som regel finner seg en fiskeplass hvor de kan være alene. Men da er det sjelden sone 1 som er løsningen.
– Det er en fordel å gå litt, i hvert fall hvis du vil være i fred.
De er litt bekymret for at fiskereglene kan bli for kompliserte. Med dagens system må du melde fra hvilken sone du skal fiske i. En utfordring for dem som f. eks kjøper ukeskort og vil ligge i telt i de delene av elva som er lengst fra vei.
– Vi slipper ut praktisk talt alt vi får, uansett. Skal vi ha mat tar vi konsekvent mindre fisk, så dette vil ikke vi merke så mye til. Men effekten av dette på bestanden har vi veldig tro på. Det har fungert veldig bra de andre stedene det har blitt innført, sier Hesselroth, og sender en døgnflueimitasjon ut mot midtstrømmen. Sekunder seinere forsvinner flua i et plask, og snart kan den dynamiske duoen håve en trill rund sekshektos.

Stort potensial​

Et par timer seinere står Jakt & Fiskes utsendte alene ved elva jeg fisket første gang for vel 15 år siden. Ved den steinen der ute tok jeg en stor en. Hvor er de store nå? Svaret kommer som et kraftig plask like ved steinen. Det var ingen steikefisk. Holdet er lengre enn jeg klarer å speykaste i motvind, og bak meg er det tett bjørkeskog. Jeg vader ut, litt nedstrøms for å finne riktig vinkel. Vakingen tiltar idet flere store døgnfluer seiler nedover. Jeg bytter til en stor split-wing dun og klemmer ned mothaken.


Denne sesongen reduseres minstemålet fra 45 til 40 cm. Fisk som denne må settes pent ut igjen.​

Det tredje kastet treffer, og en flott smørgul halvmeterlang ørret ruller bedagelig over flua. Den tar en runde nedover og forsøker etter alle kunstens regler å komme seg løs med noen luftige saltoer. Den havner den i håven før den når brekket. Det er en hunnfisk. Jeg slipper henne ut, med ønsker om god gyting. Hun er større sommeren 2016.​

Ønsker du å lese mer om jakt og fiske? Bli medlem og få bladet hjem i posten. Les mer her!


Les mer om:
- Annonse -
Familiemedlemskap
NJFFs Samarbeidspartnere
Gjensidige
Sportsmans Pride
Thon Hotels
Langseth Advokatfirma DA
Din Tur
Hørselslaben
Norges Jeger- og Fiskerforbund har en rekke sentrale samarbeidspartnere som du drar nytte av. Klikk på logoene for å se våre medlemstilbud.
Copyright © 2013 - 2021 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Lokalforeninger tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund har redaksjonelt ansvar for innhold de publiserer på sine respektive nettsider i NJFF-portalen.