Fjerning av stillehavsøsters 17.10.22

Vi var rundt 7 stykker, kvinner, menn og ungdom som møtte opp i Blakstadbukta denne kvelden. Asker kommune hadde tatt med bøtter, hakker og annet utstyr vi trengte. Asker JFF hadde tatt med vadere, ved til bålet, mat og drikke. Så her manglet vi ikke noe. 

Vi gikk ut i vannet, som vi forventet at skulle være veldig kaldt, men det var ikke så ille som forventet. Man trenger ikke å lete etter østers, den er overalt. Man kunne nesten stå stille i to timer, og bare plukke. Vi hakket østersen av steiner, og plukket dem løst fra mudderet. Her var det greit med hansker, så man ikke kuttet seg opp på dem. 

 

Vi avsluttet ved bålet, hvor Jan K hadde ordnet varm drikke og pølser til oss. 

Det er en viktig jobb vi gjør for både sjølivet, og mennesker. 

Vi skal gjenta dette TIRSDAG 25.10 klokka 16:00 og utover. 
Oppmøte: Festet knappenål, Google maps.

Vil dele litt informasjon med dere om stillehavsøstersen, som Oslofjorden friluftsråd har på sin hjemme side. Alt du leser nedenfor er hentet fra den siden de har. Så gå inn på lenken og les deg opp. 

Stillehavsøsters er en fremmedart i Norge. Norge har hatt stillehavsøsters i landet lenge. I 2007 kom riktignok stillehavsøstersen på Artsdatabankens Norsk svarteliste, den første offisielle oversikt over fremmede arter i Norge (i dag Fremmedartslista). 

Det er ikke mulig å fjerne stillehavsøstersen fra den marine faunaen i sør-norske farvann. I geografisk avgrensede områder, som for eksempel et område med viktige naturverdier eller en badestrand, er det derimot mulig å holde bestanden i sjakk.

Havforskningsinstituttet har gjennomgått de mest effektive tiltakene for å redusere stillehavsøstersbestanden og spredning av arten. Tiltakene  er enten knusing eller fjerning (manuell håndplukking). Knusing av stillehavsøsters gjøres med en barkespade el., oftest som et tillegg til manuell håndplukking.

•  Knusing

Stillehavsøsters kan knuses der den har festet seg til større stein og berg. Om skjell knuses er det anbefalt at løse skallrester fjernes og at gjensittende skallrester slås butte. Tiltaket fungerer godt der det er hardbunn, hvis hensikten kun er å redusere antall stillehavsøsters.  Knusing av stillehavsøsters er omdiskutert fordi man risikerer å knuse både blåskjell, snegl og flatøsters i prosessen, eller gjøre skade på sjøbunnen. Løstsittende skjell skal fjernes ved plukking.

• Plukking

I bløtbunnsområder og på badestrender er det manuell håndplukking av stillehavsøsters som anbefales. Her må skjellene fjernes hele, siden skarpe skjellrester blir værende igjen og strøm og bølger kan spre skjellrestene over et større område. Knuste skjell kan også gi nye stillehavsøsters et mulig festepunkt, siden de trenger en hard flate å feste seg til.

I flere kommuner arrangeres dugnader (Asker, Bærum, Nesodden og Vestby), men likevel finnes ingen god løsning på avhending. Mottak av plukkede skjell er svært ulikt organisert.  En enhetlig ordning er avgjørende for å kunne redusere spredningen gjennom effektiv plukking.