Grågåsa og landbruket side om side

Gjess er smarte fugler – de lærer seg kjapt hvor det er trygt å oppholde seg, og hvilke områder de må holde seg unna. Bøndene fortviler når store flokker av grågås slår seg ned på jordet i grålysningen. Gjessene knasker i seg store deler av bondens avling og legger igjen mengder med avføring, som igjen reduserer kvaliteten på den resterende avlingen.

Store avlingstap
Kommunene i Vestfold utarbeidet i 2024 en forvaltningsplan for grågås i fylket. Bakgrunnen for en slik plan var blant annet at bøndene – våre matprodusenter – opplever et enormt avlingstap på grunn av en økende og for stor bestand av beitende grågås. I planen er det foreslått tiltak for hver kommune, og effektive tiltak er for eksempel jakt og utvidet jakttid. Det betyr at jakta på grågås starter allerede 21. juli i vår kommune. Og skal man få til et stort nok uttak av grågås som demper konflikten mellom gås og landbruk, så er et godt virkemiddel å organisere jakta i jaktlag, fastslår forvaltningsplanen. Jakta foregår om natten og i grålysningen, og laget av godt kamuflerte jegere utløser skudd samtidig når flokken av gjess gjør seg klare for å lande på jordet.

Kunnskapsgrunnlag og forberedelser
Borre Jeger- og Fiskerlag samarbeider med lokale grunneiere, kommunen, NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) og Norsk Bondelag om jakta. Det er altså et solid kunnskapsgrunnlag og grundige forberedelser som er utgangspunktet for uttaket av grågås i Horten kommune.
Denne uka samlet jegerne seg på møterommet på Holtan ungdomsskole, og fikk ytterligere informasjon om den kommende jakta. Blant annet skal de rundt 40 jegerne ut og observere gjessene rundt Borreskåla som er delt inn i ulike soner etter avtale med grunneier; hvordan trekker gjessene, hvor slår de seg ned når de skal beite og hvor mange er de? Observasjonene blir til årlige statistikker som blir registrert i en app som NINA og bondelaget har tilgang til.

Lokale, erfarne jegere
Rino Sannes er BJOFs dyktige jaktansvarlig, og han har i år introdusert appen Fowl Finder som er utviklet av Glomma Goose. I tillegg har han med seg Håvard A. Giske fra Nordic Decoys som bidrar med det elektroniske verktøyet rundt organiseringen av jaktlagene. Håvard er i tillegg en av laglederne.
Jegernes forberedelser handler om observasjoner av gjess, skytetrening med hagle, kamuflering på standplass, rutiner rundt opprydding og etterarbeid – for å nevne noe.
Det er altså mange store og små detaljer som skal være på plass gjennom hele sesongen, og alt styres gjennom det overordnede rammeverket av lover, regler og planer. Erfarne, lokale jegere deltar på jakta, og stemningen var god rundt møtebordet denne maikvelden. Det var lav terskel for å stille spørsmål, og viktige drøftinger ble unnagjort. Jegerne fikk også hjelp til å logge seg inn på det elektroniske verktøyet, samt forklaring ift bruken av verktøyet. I slutten av juli er gjengen altså klare for jakt, og sesongen varer helt fram til lille julaften.

Gås gjenoppdaget som råvare
Men tilbake til gås som råvare gjennom tidene. I Norge, som i Skandinavia og Europa ellers, har gås vært en ettertraktet råvare i århundrer. Kanskje du kjenner til eller har hørt om matretter som Mortensgås, gåsesuppe med rotgrønnsaker, confiterte gåselår eller røkt gåsebryst? Mortensgås er nok kanskje den mest kjente nordiske retten av gås, hvor gåsa stekes lenge slik at fettet smelter ut og skinnet blir sprøtt. Mortensgås serveres gjerne rundt Mortensmesse i november, med rødkål, brun saus og karamelliserte poteter. Retten har nok hatt et sterkere feste i dansk matkultur enn i den norske, men også her til lands – og kanskje spesielt i vårt eget kystnære fylke – har matretter av gås vært forbundet med nødvendig matauke og overgangen fra høst til vinter.

Bærekraft og lokale råvarer
Ny Nordisk Mat kom som begrep på 2000-tallet, og restauranter som NOMA i København og Restaurant Kontrast i Oslo har bidratt sterkt til at mattradisjoner, metoder og råvarer som hadde gått i glemmeboken kom fram i lyset igjen. Nå ble det igjen fokus på bærekraft, nordisk matkultur, og sesongbaserte, lokale råvarer. I dag ser vi at interessen for gås har økt gjennom historisk matlaging, jakttradisjoner og en nordisk matkultur som har fornyet seg.  
Vi ønsker jegerne våre skitt jakt, og håper de får fine opplevelser i Borreskåla og gode matopplevelser hjemme denne sesongen også!