Jentene på hjortejakt!

Kvinneutvalget fikk stor respons da vi annonserte denne jaktturen!

Vi fikk raskt 4 påmeldinger, og ikke bare fra Asker JFF.  Det var tydelig at dette var interessant for flere.

De fire jentene som reiste er erfarne jegere, men hadde til gode å jakte majestetiske hjort i den vakre og unike vestlandsnaturen.

Vi ble tatt godt i mot av lederen i kvinneutvalget i Eid jeger og fiskelag, Marit Frislid.

Jaktlaget vi ble invitert inn i var både tallrike, vennlige og utrolig rause. Det var 23 menn og kvinner (9 damer!) som ble delt opp som «jagar» og «sittjar» av en dyktig jaktleder. Terrenget var stort, og dekket halve dalen. Det tok «jagarane» noen timer å gå til de øverste toppene, eller «hamrane», før jaget kunne begynne.

Første jaktdag

Første dag var vi «sittjare» og fikk tildelt gode poster med fantastisk utsikt. Været var vi også utrolig heldig med. Værmeldingen snudde så vi fikk opphold og sol mesteparten av tiden. Naturen viste seg fra sin beste side, og hjort var det mange av! Bare 20 minutter etter at jaget ble annonsert som startet på radioen falt første bukk! Kjempespennende å høre skuddet ralle gjennom lia. Jaktkamerater gratulerte over radioen, og etter 10 nye minutter smalt det igjen!  Enda en bukk falt for en «jagar». Guri, så gøy! Timene fløy, vi hørte om mange dyr i terrenget, men til vår flanke kom det bare en kolle med kalv som hadde så dårlig tid at Helene så vidt fikk spottet henne og meldt videre på radioen.

Det smalt igjen, og der fikk Rose, en lokal «sittjar» skutt en kolle! Til slutt var «jagarane» ved dalens ende, -altså kommet frem til «sittjarene» og jaget var slutt. For en åpningsdag!

Eva var drahjelp, og fikk dratt den ene bukken ut av terrenget. Den første lå jo høyt over tregrensa, noen timers arbeid der altså. Dyra, og jaktlaget, kom til gards og flåing måtte til! Og naturligvis måtte vi hjelpe til. Vi var jo endel av jaktlaget!

Da jobben var gjort var det tid for bøjakt. Da ligger vi helt i ro fra før det blir mørkt og venter på at hjorten skal komme ned på bøen for å beite. Spennende det altså. Men synd at ingen hjort ville komme ned på bøen mens det var skytelys....

Andre dagen...

På dag to brukte vi båter for å komme inn i den innerste dalen. «Jagarane» hadde begynt på andre siden av vannet, så det var bare for oss «sittjare» og finne postene våre. Tone fra «vår gjeng» var «jagar» i dag, og Helene fikk en returpost i tilfelle noen slapp mellom «jagarane».  Jaggu var det dumt at det ikke var flere bukker på kvoten i dette terrenget. For der kom det nemlig en flott bukk mot min post! En med tre greinar, eller som vi østlendinger hadde sagt det; 6 tagger. Den sto bare 10 meter fra meg da jeg oppdaget den. Jeg satt selvfølgelig med ryggen mot den! Men, den hadde nok levd selv om vi hadde hatt flere bukker på kvota! Ingen sjanse i havet for at jeg hadde klart å snu meg raskt nok til å få et skudd på den. Men fy så stas det var å se den så nærme meg! Ærefrykt!

Så hørte jeg fra naboposten min; «hey hey hoooo!» og jeg skjønte at Eva prøvde å stoppe et dyr. Dyret løp som fanden forbi meg. Den løp i skogranden og berget livet i dag den også.

Etter et pladask i elven hvor jeg måtte reddes opp igjen, tok alle båtene tilbake. Det var god stemning selv om ingen hjort hadde blitt felt i dag. "Jagarene" hadde fått mange dyr tett på, men ingen de rakk å skyte. I kveld rakk vi middag før vi dro ut på bøjakt.

Søndag og avreisedag

Den siste dagen tok vi et kort jag. Tre av jentene «våre» var «jagarar» og vi andre fikk plasser som skulle være gode ("Gje Kamilla ein plass det er lett å skyte dyr"). Jeg så to dyr. Det ene raste forbi meg mot «jagarane», og den andre kom mot meg mens jeg prøvde å få den i sikte. Plutselig hoppet den over glenna og forsvant i granskogen på andre siden, og jeg hadde ikke nubbesjans på å reagere.  Men, «pang»! Jaggu, der hadde en av ungjentene, Ingeborg,- en «jagar» skutt en kalv!  Og med det var jaget ferdig. Vi ruslet ned til gården der kalven allerede hang i låven. Vi slapp flåing i dag, vi hadde jo så langt å kjøre hjem. Men før vi dro fikk vi hver vår pose med noen kilo prima hjortekjøtt! Alle på jaktlaget deler på skutt vilt, og igjen ble vi rørt av hvor rause og vennlige Frislid jaktlaget var.  Vi dro hvert til vårt, med lovnader om at vi møtes igjen neste høst!