MENY hamburgermeny Close-menu button

Norgesmestertittel til Mette og Silje

Mette Fevang har holdt på med hunder siden hun var jentunge – og nå ble hun og jaktlabradortispa Silje suverene norgesmestere i blodspor. Vi gratulerer så mye.

Full pott

– Hva skjedde sist helg under NM i Harstad?

– Vi kjørte oppover onsdag med tre bikkjer i bilen og var framme torsdag kveld ved Tjeldsundbrua. Så jeg hadde håpet det hadde holdt å akklimatisere dem i løpet av en dag, men det holdt bare for Silje og ikke de to andre. Jeg deltok altså med alle mine tre hunder som var forhåndskvalifisert, men det var bare Silje som kom til finalen. For gamlemor Sol på 13 år rota seg bort i et elgspor, mens toåringen Effie ble distrahert av sau under sporingen. Og også Silje var preget under utslagsrunden lørdag, for hun fikk bare 80 poeng av 100 oppnåelige. Så lav poengsum har hun kun oppnådd en gang før, så hun var ikke helt seg selv og stresset i sporet, forteller Mette.

– Men under søndagens finale var det andre boller?

– Ja, da var sporingen klokkeren, og dommerne sa det vel slik at; «kunne de ha gitt 120 poeng, så hadde de gjort det». Men 100 av 100 holdt lenge, for nærmeste konkurrent fikk 95 poeng og det er ganske stor avstand i eliteklassen. Så Silje var en suveren vinner, og brukte 35 minutter på det svært vanskelige finalesporet i nordnorsk bjørkeskog med bregner og vier i tette kratt.

– Dessuten skal hun ha med seg mor som beveger seg mye tregere, og må vente slik at vi begge kommer oss gjennom sporet. Det er jo slik når det er alvor også, for du kan ikke komme busende med 180 i puls innpå et skadeskutt vilt. Derfor skal vi bevege oss sakte og stødig og bruke god tid, forklarer Mette.

Sjelden valper

– Hender det at du har valpekull?

– Ja, men ikke oftere enn hvert fjerde år, tenker jeg. Det er ikke det jeg driver med, men jeg vil sikre den gode linja jeg har. Jeg startet allerede som 10-åring i 1968 med jaktlabrador. Da jeg var 18 trente jeg fram min første lydighetschampion fra mitt første egne kull. Det å ha valper er altomfattende og svært krevende. Det går døgnet rundt i to måneder, sier Mette.

– Nei, jeg har mer enn nok med å stille på prøver og jakte selv. I vår har jeg stilt på seks prøver og vunnet fem av dem, og to av prøvene vant jeg dobbelt og en av dem tok vi de tre øverste plassene. Så alle hundene mine er svært dyktige sporhunder, slår Mette stolt fast.

– Og all trening og alle prøver har er praktisk mål?

– Ja, jeg sitter i fallviltgruppa på 18. året og da trenger jeg en solid ettersøkshund. Det er jo vi som blir oppringt hvis en bilfører på halvøya er uheldig og kjører på elg eller rådyr.

– Jeg har konkurrert siden regelverket om at du må ha med ettersøkshund på jakt kom på midten av 90-tallet. Silje er den femte eller sjette godkjente ettersøkshunden jeg har, foruten at hun er den femte eller sjette viltsporchampion jeg har. I tillegg til alle prøvene vi deltar på og alt ettersøksarbeidet vi legger ned, så jakter vi også rådyr og skogsfugl, sier Mette og kaster et kjærlig blikk i retning av norgesmesteren.

Mette og Silje 2.jpg
Foto: Per-Harald Simonsen

Ekvipasje i særklasse

Og at Silje så å si satte spor etter seg i nordnorsk natur, kan arrangementsansvarlig hos NM-arrangør Harstad Hundeklubb, bevitne:

– Vi hadde fått klar beskjed fra Norsk Kennel Klubbs representant Knut J. Herland at vi skulle være strenge i poenggivningen. Det var et NM, og da skulle klinten skilles fra hveten. Dommerne Einar Eliassen og Eli Pedersen fant ikke noe å trekke for i sporet. Som de skrev under vurdering av helhetsinntrykk: «En fantastisk prestasjon av ekvipasjen i et utfordrende spor». Hundre av hundre mulige poeng! rekapitulerer Per-Harald Simonsen.

– Siden dette var et NM hadde vi bevisst lagt sporene i et krevende terreng. Mye vegetasjon, stor variasjon i terreng, og med nær garanti på at det ville passere elger og sauer i sporet i perioden mellom sporlegging og når sporet ble gått. Sporene er cirka 1.000 meter lange. Det dryppes ut tre desiliter blod gjennom sporet. To steder er det blodopphold på 10 meter, samt at det er lagt ut elementer hund og hundefører skal påvise. Sporene skal være minimum 12 timer gamle og ha ligget over natta, opplyser Simonsen og utdyper den optimale prestasjonen:

– Siljes arbeid i sporet ble beskrevet som unikt. Et sjeldent effektivt og rolig, kontrollert sporarbeid. Mange som konkurrerer i blodspor bruker ikke hunden i ettersøk. Silje derimot brukes regelmessig i ettersøk etter skadd hjortevilt. I mange tilfeller vil en hund lett prioritere spor fra ekte vare, framfor et kunstig menneskespor med noen bloddråper i. Mette har gjort en solid innsats i trening, for å lære Silje at hun skal følge nøyaktig det sporet hun blir satt på, Silje er ekte vare! En hund som både bidrar til dyrevelferd gjennom ettersøk, og som presterer på ekstremt høyt nivå i konkurranse. Hundre poeng i eliteklassen er nesten uoppnåelig, men Silje og Mette sammen leverer kvalitet i særklasse.

(med tillatelse fra Staale Reier Guttormsen Amta)