Bør fritidsfiskerne bekymre seg for sitt uttak av kysttorsk?

For kort tid siden ble det publisert en nettsak på kystmagasinet som tok utgangspunkt i havforskningsinstituttets forskningsprosjekt om fritidsfiskernes fangst i Troms og Hordaland. Den fokuserte på at fritidsfisket sto for uttaket av en betydelig andel av kvotene for særlig kysttorsk. Hvor står fritidsfiskere i forhold til det kommersielle fisket? Bør vi fritidsfiskere være beviste på vårt uttak?

Fritidsfiskere kan stå for en betydelig andel

Ser vi på de totale fangstene innenfor 12 nautiske mil, utgjør fangst i fritidsfisket en ikke ubetydelig andel av tildelt kvote i de undersøke områdene, spesielt i nord. Det er viktig å erkjenne at også fritidsfiskere kan ha en påvirkning på bestandene, spesielt om det fiskes på gyteområdene til lokale kysttorskbestander, eller intensivt fiske på lokale bestander i små fjorder i sommerhalvåret. Dog viser studien at de største fangstene skjer tidlig på året. Det er noen usikkerheter i studien, blant annet andelen av skrei/kysttorsk, og en mer detaljert undersøkelse på dette feltet kunne sett på den den totale belastningen på kysttorsk fra både fritidsfiskere og kommersielt fiske. NJFF er tilhengere av en kunnskapsbasert forvaltning, som tar hensyn til de ulike torskebestandene. 

Kvoter for kysttorsk

Nettsaken inneholder ikke mye informasjon om de eksisterende kvoterådene for torsk som vi finner på havforskningsinstituttes nettsider. Det er viktig å ha dette med seg når vi skal begynne å se på om uttaket som fritidsfiskere står for er betydelige for disse. Ser vi på kvoterådene for 2023, er rådet fra ICES (det internasjonale havforskningrådet) på 29 347 tonn nord for 67 grader. Her finnes ifølge havforskningsinstituttet omtrent 75% av kysttorsken. Mellom 67 – og 62 grader nord er rådet på 9 136 tonn, mens det sør for 62 grader nord, er satt et kvoteråd på 26 008 tonn.

Det er ikke mulig å skille den sørlige kysttorsktypen fra torsk ute i Nordsjøen; det kan derfor være samme bestand. Det ligger til grunn for den høye kvoten sør for 62 grader. Kysttorsktypen nord for 67 grader har innslag av skrei, som er pelagisk torsk på gytevandring. Dette viser at det er en viss overlapp mellom torsketypene nordover.

Påvirkningen fra fritidsfiske og kommersielt fiske

Ser vi på tallene fra artikkelen som tar for seg fangsten av fritidsfiskere opp mot fangsten fra det kommersielle fisket, ser vi at fritidsfiskerne fisker mer torsk (73 tonn) i Hordaland enn det kommersielle kystfiske (43 tonn) innenfor 12 nautiske mil. I Troms er saken en helt annen. Her står fritidsfiskere for et uttak på 2.160 tonn, mens det kommersielle fisket utgjør 20.545 tonn. Det er her viktig å presisere at fritidsfiske i rapporten omfatter fiske med stang, snøre eller jukse fra båt.

I Troms fisker fritidsfiskere altså snaue 10% av den totale fangsten. Det er imidlertid viktig å påpeke at studien ikke skiller på fangster av kysttorsk, nordsjøtorsk og skrei. Som figuren under viser, fantes de største fangstene sted frem til uke 25 (starten av juni) i Troms. I Hordaland var de største fangstene i slutten av april. Det er naturlig å tro at en betydelig andel av fangsten i Troms er skrei som har en anbefalt kvote på godt over 500.000 tonn i 2023, og at en viss andel av torsken fanget i Hordaland er nordsjøtorsk. Det er derfor høyst uvisst hvor mye kysttorsk fritidsfiskere faktisk beskatter.  

Grafene viser antall torsk fanget under ulike uker av året. Blå strek viser torsk som er beholdt, mens rød strek viser torsk som er gjenutsatt.

Positive til studier, men det finnes usikkerhetsmomenter

NJFF er positive til at det forsøkes å finne metoder for å kvantifisere hvor betydningsfullt det norske fritidsfisket er – både for lokalt næringsliv, som matauk og den store folkehelseffekten en så omfattende bruk av naturen gir, men det er det viktig at man greier å kalibrere metodene slik at de viser et så reelt bilde som mulig.

Prosjektet som er gjennomført her har NJFF støttet opp om. Selv om resultatene nok lett kan misbrukes om en ikke ser hvilke usikkerheter og utfordringer som ligger bak det å genere denne typen data, mener vi det er viktig at forskningen tilføres midler til å forbedre både metode og datagrunnlag. Det er også viktig å undersøke hvilke grupper fiskere som havner under det litt vide «fritidsfiske»-begrepet. Hvordan er fordelingen i uttaket blant ulike typer fiskere?  Dette for å få et mer helhetlig bilde på fiskets innvirkning på naturen og samfunnet ellers.