Finnes det rom i lovverket til å felle ulv innenfor ulvesonen? Høyesterett har saken til behandling i disse dager. Dommen blir avgjørende for norsk ulveforvaltning framover.

Kvoter for lisensfelling av ulv er fastsatt

Publisert: 26. august 2022 kl. 10.48

I et fellesmøte mellom rovviltnemndene 4 og 5 ble det i dag fattet et vedtak om å ta ut fire grenseflokker med ulv innenfor ulvesonen. Det er tatt forbehold om at endelig vedtak fattes etter kontakt med svenske myndigheter, slik at beslutningene på hver side av grensen samsvarer for alle de fire revirene. Revirene Juvberget og Kochohonka er allerede avklart med svenskene.

Disse grenserevirene omfattes av vedtaket: 
Juvberget
Kockohonka 
Ulvåa
Fjornshöjden

I tillegg ble det vedtatt å ta ut 14 ulv utenfor ulvesonen. 
 

Mener vi burde ha et større uttak av ulv

- Med bakgrunn i at vi gjennom flere år har ligget over bestandsnivået som Stortinget har fastsatt, mener vi at det er rom for et større uttak av ulv enn det rovviltnemndene nå har vedtatt, sier Knut Arne Gjems, leder i NJFF. 

- Under forutsetning av at bestandsmålet nås, og det ligger det an til med god margin, mener vi at man totalt kunne tatt ut fire grenserevir som nemndene også går for, men i tillegg også Mangenreviret som er helnorsk. Da ville vi nærme oss stortingsvedtaket på bestandsstørrelse.

- Vi må kunne ha et årlig uttak som tilsvarer tilveksten i stammen så lenge vi ligger over bestandsmålet. I dag er vi på 8,5 familiegrupper, og målsettingen er 4 - 6 årlige ynglinger. 

Over 120 ulver i Norge

I følge Rovdatas årlige rapport over bestandsstatus for ulv i Skandinavia er det påvist i overkant av 120 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge forrige vinter. De fordeler seg på totalt 8,5 familiegrupper og 5 revirmarkerende par av ulv, i tillegg til enkeltindivider. Drøyt 50 ulver har kun tilhold i Norge. Bestandsmålet for hvor mange valpekull som skal fødes, som Stortinget har vedtatt, er på 4 – 6 årlige ulvekull (ynglinger) i Norge og i grenserevir. Minst tre av kullene skal være født i helnorske revir. Eventuelle ynglinger utenfor ulvesonen skal også regnes med.

 

NJFF og de store rovdyra

Ulv og bjørn.png

NJFF har et grunnleggende natursyn, der respekt for alt levende og forståelse for samspillet i naturens mangfold er bærende. I et slikt natursyn er det også plass til de store rovdyra. Samtidig vet vi at det kan være en belastning å ha rovdyr i sitt nærområde. Særlig er ulven en utfordring for den som jakter med løshund. NJFF arbeider derfor for en aktiv rovviltforvaltning, der vi balanserer de ulike hensyn, og der jaktinteressene skal være med som en del av avveiningene.

I korte trekk kan NJFFs rovdyrsyn oppsummeres slik:

  • De store rovdyra er en naturlig del av norsk natur
  • Rovdyrstammene skal reguleres gjennom jakt
  • Belastningen med å ha rovdyr i sitt nærområde må fordeles
  • NJFF skal arbeide for økt lokal medvirkning i bestandsregistrering av store rovdyr
  • Rovdyrpolitikken skal ta tilstrekkelig hensyn til vår tradisjonelle jaktkultur.