Brev sendt storting og presse

Det er foreslått kutt i kalkingspotten. Dette kan medføre store negative konsekvenser dersom kuttet blir vedtatt.

Publisert: 30. oktober 2026 kl. 14.37

Sikre framtiden for Agders elver, vassdrag og laksebestander

 

Kalkingen må styrkes – ikke svekkes

Agder er det største kalkingsfylket i Norge. Gjennom flere tiår har statlige investeringer i kalking reddet elver, innsjøer og fiskebestander som tidligere ble ødelagt av sur nedbør. Dette arbeidet har vært en av de største miljøsuksessene i norsk naturforvaltning. Nå står denne suksessen i fare.

Statsforvalteren i Agder varsler at dagens bevilgninger ikke er tilstrekkelige til å opprettholde kalkingen av våre vassdrag. Dersom finansieringen ikke styrkes, kan deler av kalkingen måtte stanse allerede i 2027. Konsekvensene kan bli akutt fiskedød, alvorlige skader på laksebestandene og tap av naturverdier som det har tatt generasjoner å bygge opp.

Dette er ikke tidspunktet for å spare penger. Tvert imot er det nå vi må sikre investeringene som allerede er gjort. Millioner av kroner er brukt på restaurering av vassdrag, kalking og oppbygging av laksebestander. Å la dette arbeidet forvitre på grunn av manglende finansiering vil være både økonomisk uforsvarlig og miljømessig uansvarlig.

Laksen og sjøørreten er ikke bare fisk. De er en del av vår kulturarv, grunnlaget for friluftsliv, lokal verdiskaping og levende bygder. For mange barn og unge er møtet med naturen langs elvene starten på et livslangt engasjement for miljø og friluftsliv. Mister vi bestandene, mister vi langt mer enn fisk.

For lite kalking går også utover:

 

 Insekter og bunndyr forsvinner: Mange forsuringsfølsomme arter – som døgnfluer, vårfluer, steinfluer, krepsdyr (f.eks. linsekreps og marflo) og snegler – tåler lav pH og giftig aluminium svært dårlig. Når vannet blir surt, dør disse artene ut over hele Sørlandet.

 Mangel på næring og "dominoeffekt": Bunndyr og vanninsekter er selve fundamentet i næringskjeden. Når insektene forsvinner, mister ikke bare fisken sin viktigste matkilde, men det rammer også fugler (som fossekall og enkelte andearter) og andre dyr som lever av ferskvannsinsekter.

 Langsom gjenoppbygging: Selv når vannkvaliteten blir god igjen etter kalking, tar det ofte lang tid før de mest følsomme insektartene klarer å reetablere seg. En stans i kalkingen vil derfor rykke ut bunnen i økosystemet på nytt.

At kalkingen trues av manglende bevilgninger handler altså ikke bare om å redde laks og ørret for fiskerne, men om å bevare hele det biologiske mangfoldet i og rundt vassdragene våre.

 

Vi oppfordrer derfor regjeringen og Stortinget til:

  • Å øke bevilgningene til kalking slik at behovet som fagmyndighetene har meldt inn blir dekket.
  • Å etablere en langsiktig og forutsigbar finansiering av kalkingsarbeidet.
  • Å anerkjenne kalking som et nødvendig klimatilpasnings- og naturtiltak for framtiden.
  • Å sikre at tidligere miljøinvesteringer ikke går tapt på grunn av kortsiktige budsjettkutt.

Spørsmålet er enkelt: Skal vi la flere tiår med vellykket naturforvaltning gå tapt, eller skal vi sikre at kommende generasjoner også kan oppleve levende elver med laks og ørret?

Valget ligger hos dere som politikere.

Agders elver kan ikke vente. Naturen trenger handling nå.

 

 

Tor Harald Ottersland   Olav Schrøder

Regionsleder NJFF-Aust-Agder  Regionssekretær NJFF-Aust-Agder