MENY hamburgermeny Close-menu button

Jakt

Alle som skal utøve jakt i Norge må kunne dokumentere at de har nødvendig kompetanse ved å ha gjennomgått en opplæring og bestått jegereksamen.

elgjaktkurs.jpg

For å jakte småvilt i Norge må du være fylt 16 år. Likevel kan du som 14-16 åring bli med
på opplæringsjakt.Du kan være med fra det året du fyller 14 år.  For å drive jakt på
storvilt må du være 18 år, men du kan likevel være med på opplæringsjakt fra det året du
fyller 16 år til du er 18 år, men må da ha avlagt jegerprøven og bestått skyteprøven for
storviltjegere.
Alle som skal drive ordinær jakt må ha bestått jegerprøve og ha betalt den årlige
jegeravgiften til staten. For å jakte storvilt skal det også avlegges en årlig skyteprøve. For
jakt på hjort, elg og rådyr må du tilgang på ettersøkshund.

I de fleste tilfeller trenger du grunneiers tillatelse for å drive jakt. Det eneste unntaket er
under jakt på sjø.
NJFF har utarbeidet utkast til leieavtaler som du/dere kan tilpasse og bruke dersom du
eller ditt jaktlag ønsker å inngå leieavtaler om jakt.
Under jakta stilles det egne krav til våpen og ammunisjon, avhengig av hvilken jaktform
du er ute på.
Derfor er det uhyre viktig at vi opprettholder jakta som en naturlig aktivitet for en stor
andel av befolkningen, det tjener naturen på!
Alle som har løst jegeravgift plikter å rapportere hva de har felt av vilt i løpet av jaktåret. 
 
Vi har desse jaktrelaterte aktivitene i 2021. 

Introjakt småvilt på Nape

Introjakt reinsdyrjakt

Introjakt elg

 

Rekka av Bedre jakt-prosjekt er nå komplett for våre hjortevilt-arter: De siste fire åra har NJFF og fylkeslaget i Møre og Romsdal samla data fra 1409 rådyr-fellinger. Nå kan både uerfarne og drevne rådyrjegere lære hvordan man får ei bedre rådyrjakt.

 

 Samla sett har vi nå data fra mer enn 55 kommuner fra Nordland og sørover. En stor variasjon skuddsituasjoner og jaktformer er representert i materialet. Engasjerte jegere og kommuner har bidratt med utsending, utfylling og innsending av spørreskjema, forteller NJFFs viltkonsulent Webjørn Svendsen som sammen med Tore Andestad i NJFF Møre og Romsdal står bak rapporten.

Undersøkelsa viser at det er stor forskjell på rådyrjegerne: Noen spesialister feller flere titalls rådyr hvert år, mens andre skyter rådyr som bifangst under anna jakt. Noen praktiserer bare smygjakt med rifle, mens andre bruker hagle under drivjakt der rådyra kommer i høy fart.

 

Fokus på førsteskudd​

- Målsettinga med Bedre jakt-undersøkelsene er først og fremst å avdekke hvilke skuddsituasjoner som gir dødelige førsteskudd. Kunnskapen som de mange skuddene gir oss, brukes til å gi gode råd til både erfarne jegere og de som skal ut på si første rådyrjakt, sier Svendsen.

I Bedre rådyrjakt-skjemaet ble jegerne spurt om:

  • Var skuddet dødelig, skade- eller bomskudd
  • Hvor lang fluktstrekning hadde dyret
  • Hvor traff skuddet
  • Hvilken vinkel hadde dyret
  • Hvor mange skudd traff dyret
  • Ble dyret drept av oppfølgingsskudd
  • Ble dyret ettersøkt, og hva ble resultatet

 

 

Dyktige jegere

- Rapporten viser at mange av rådyrjegerne er svært dedikerte: De har lang erfaring med sin jaktform, har felt vesentlig flere hjortevilt enn elg- og hjortejegere, og er godt trent på banen. Det trengs også, for rådyra er små og kjappe: Vitale treffområder er bare en fjerdedel sammenligna med elgen, og bevegelsene er spenstige. På tross av dette mestrer ei stor gruppe rådyrjegere de krevende utfordringene og ender med lave bom- og skadeskytingstall. Jegerne har i stor grad kontroll på skuddsituasjonen før de slipper skuddet, påpeker Svendsen.

Som i de tidligere Bedre jakt-undersøkelsene for hjort, rein og elg, viser det seg at jaktformer som setter dyra i bevegelse gir økte utfordringer for skytterne. Jaktform, dyr i bevegelse og bruk av hagle henger sammen, og gir vesentlig høyere andel bom- og skadeskyting. Men rapporten gir grunnlag for mange gode råd om bedre rydding av poster og postplassering, blant anna ved at korte haglehold gir omtrent like mye bomskudd som for lange hold.

 

"Fire tips"-hefte kommer snart​​

- Sammenhengene i slike rapporter kan tolkes på flere måter, så vi vil gjerne ha innspill dersom noen har synspunkter på vår tolkning. Vi håper rapporten og tilhørende Powerpoint-presentasjon kan danne grunnlag for diskusjoner i jaktlag, vald og NJFF-foreninger. Vi vil i løpet av kort tid konkludere med et "Fire tips til bedre rådyrjakt"-hefte, slik vi har gjort på de andre prosjektene, sier Svendsen. 

Spørsmål om undersøkelsa Bedre Rådyrjakt kan rettes til NJFF ved viltkonsulent Webjørn Svendsen på epost/ tlf. 66 79 22 00 eller prosjektleder Tore Andestad på epost. 

Her kan du laste ned rapporten "Bedre rådyrjakt​".

Her finner du samlesida for de andre Bedre jakt-prosjektene.