Orrhaner, havørn og høy bølgeføring - RKJFF på tur

 

Når nattemørket gradvis slipper taket og disen danser lett over myra, våkner skogen til liv. Med spente kropper og oppreiste halefjær entrer orrhanene scenen. Lyden av buldring, surring og flaksing fyller den ellers stille morgenen – en urkraftig oppvisning i kamp og kurtise. De svarte, glinsende fuglene veksler mellom stolte positurer og hissige dueller, alt for å imponere hønene som kanskje lytter i utkanten.

Fredag 25. april la fire damer fra Ringerike Kvinnelige Jeger- og Fiskeforening ut på tur til Sokna for å oppleve denne årlige begivenheten. Med oss hadde vi en sporty deltaker fra Kongsberg, som hadde funnet turen via Friluftslivets år sin aktivitetskalender. Vi syntes det var både modig og veldig hyggelig at hun ville bli med oss på denne spesielle naturopplevelsen.

Vi trosset minusgrader og overnattet i gapahuk – godt pakket inn i soveposer og ull, fulle av forventning til morgendagens naturteater. Vi delte kveldsmat, lo og pratet til langt på kveld – med vin i koppene og god mat i magen.

Vi våknet grytidlig – ikke av alarmklokker, men av kaklende høner og orrhaner som allerede var godt i gang med leiken rundt oss. Da spillet stilnet, forsøkte vi å finne roen igjen, men med fem kuldegrader i lufta ble det med forsøket. Vi sto opp og varmet oss på kaffe, te og kakao mens vi summet over den magiske morgenstunden vi nettopp hadde opplevd.

Vi hadde vært spente på om vi kom for sent – våren hadde vært uvanlig varm, og vi fryktet at leiken var over. Men som en av deltakerne bemerket: “Før i tida regna vi første uka i mai som høneuka – da hønene kom til leiken.” Timingen viste seg å være perfekt.

Da vi gikk ut av skogen, kunne vi ikke unngå å legge merke til at det var hogd ned mye gammelskog rett ved myra. Vi gjorde oss noen tanker om hvordan slike inngrep kan påvirke leveområdene for orrfugl og annet dyreliv. Leiken var fortsatt aktiv, men det ga en ekstra dimensjon til opplevelsen – både vakker og litt sår.

Vi avslutter denne delen med å rette en stor takk til turens uunnværlige hjelper, som i forkant hadde reist ut og satt opp gapahuken for oss. Det har han gjort flere ganger før, og innsatsen setter vi stor pris på.

 

 

 

Smøla – en øy av fisk, fugl og fellesskap

 

Når veien vestover ender i hav og horisont, ligger Smøla – værbitt, vill og vakker. Øya er omgitt av grunt hav og tusen småøyer, og byr på både storhavet, lune viker og et av Norges rikeste fugleområder. Hit dro ni damer fra Ringerike Kvinnelige Jeger- og Fiskeforening, klare for fiske, naturopplevelser og felleskap.

Med oss hadde vi vår dyktige turguide Lena – selv oppvokst på Smøla, men bosatt på Ringerike – som åpnet døra til hytta si for oss, og hvis foreldre med samme varme åpnet sitt hjem slik at vi alle fikk gode overnattingsforhold. Den lokale forankringen ga turen en ekstra dimensjon, og gjorde at vi kom tett på både landskap, livsstil og tradisjon.

Smøla er en øy der fisket sitter i veggene. Havet er aldri langt unna, og både sjarkfiske og ferskvannsfiske ble en del av opplevelsen. Under en av sjarkturene ble vi møtt av friske bølger og ekstra sjø – noe som ble tatt imot med varierende entusiasme. Noen hylte i fryd og syntes det var både spennende og forfriskende, mens andre, særlig de som hadde vært litt for rause med vinglasset kvelden før, foretrakk en noe mer stabil horisont.

Flere av oss dro opp sei og torsk, og fikk kjenne på mestringen i både sjøsprøyt og filetering. Det smakte ekstra godt når middagen kom fra egen innsats – enten den ble servert som fiskesuppe eller rett fra panna.

 

Vi leide kajakker fra Smøla Kajakk og ble guidet av Anders, som lærte oss padleteknikk og hvordan man lager en "flåte" av kajakkene våre. Vi padlet mellom skjær og viker og dannet en solid formasjon før vi, i ekte konkurranseånd, målte krefter i motvind – med mål om å komme først tilbake. Underveis delte Anders også historier fra kysten og lokalmiljøet. Etter turen ventet en overraskelse som traff midt i turhjertet – moren til vår lokale guide hadde stekt sveler til oss. De ble servert med raus hånd og smør i midten, og inntatt med sjøluft i håret og røde kinn. En sånn gest glemmer man ikke.

 

Og Anders? Han er kajakkverdenens svar på en trygg los med glimt i øyet. Han fikk oss til å føle oss både trygge og tøffe, ga oss innsikt i lokal historie og kystkultur, og fikk selv motvinden til å føles som en del av opplevelsen. Om du noen gang skal padle på Smøla, sørg for å gjøre det med Anders. I fjæra svømte ærfuglene fredelig forbi, og skjærene satt som vaktsomme skygger i fjærekanten. Havørna – majestetisk og mektig – viste seg særlig godt da vi var ute med sjarken. Med brede vinger og stoisk ro seilte den over oss, og det føltes som om hele øya holdt pusten mens den passerte. Vi så flere, både unge og voksne fugler, og opplevelsen minnet oss på hvor rikt og levende fuglelivet på Smøla virkelig er. Smøla er fuglenes øy – ikke som en turistbrosjyre, men i levende virkelighet.

Kveldene var preget av god mat, gode samtaler og små øyeblikk man husker. Ett av mine favorittminner er da jeg – helt oppriktig – spurte hva en sydvest egentlig er. Det viste seg å være en klassisk regnlue med lang nakke og bred brem, designet for ekte kystvær. Jeg skaffet meg en på turen og følte meg straks godt rustet for sjøfiske – og kanskje litt mer lokalt integrert.

På Smøla kjenner man at naturen setter rytmen, men også at fellesskap og humor gjør enhver tur rikere. Vi dro hjem med fisk i bagasjen, minner i kroppen og nye historier i sekken – og en sterk bekreftelse på at jakt- og fiskeglede er aller best når den deles.

 

Latter, hagle og litt stang ut – en kveld på skytebanen

For å runde av vårens eventyr med et smell, samlet vi oss til hagleskyting ved Ringerike Skytesenter – eller Buttentjern, som det heter på folkemunne. Hele 13 damer stilte til dyst, godt støttet av to hjelpsomme herrer som bisto med råd, tips og patroner.

Deltakerne spente over flere aldersgrupper, og vi var ekstra glade for å ønske to splitter nye nybegynnere velkommen til haglebanen. Med oss hadde vi også tre hagleinstruktører som fulgte opp nykommerne med god veiledning og trygg oppmuntring. Og hva skjedde? Jo – det var de ferskeste som hadde best treffprosent, mens vi mer erfarne måtte nøye oss med å skyte skarpt mot lufta og samle på erfaringer.

Kvelden startet med en gjennomgang av sikkerhet og god skyteetikette ledet av baneleder. Det ble minnet om å alltid holde løpet i trygg retning, å ikke lade før man står på standplass, og å holde fingeren unna avtrekker før man er klar til å skyte. Kort oppsummert: trygghet først, treff etterpå. Deretter ble det både latter og litt frustrasjon, for hagleskyting kan være lunefullt – særlig når leirduene bestemmer seg for å holde seg i lufta lenger enn planlagt.

 

Alt i alt ble det en sosial, lærerik og fartsfylt kveld. Nybegynnerflaks eller ren presisjon? Det får vi aldri vite – men én ting er sikkert: dette gjør vi igjen.

Vi i RKJFF føler oss privilegerte som får organisere aktiviteter for våre flotte medlemmer – engasjerte, nysgjerrige og inkluderende som de er. Neste aktivitet på programmet er rifleskyting for kvinner, som finner sted 23. juni på Ringerike Skytterlags skytebane på Hensmoen. Vi håper å se både kjente og nye fjes der!