Trening av hund på villsvin

Som et ledd i NJFFs bistand til myndighetene for å holde villsvinbestanden nede i Norge, har vi gjennomført et prosjekt i å trene og utdanne hunder med spesielt fokus på ettersøk på villsvin.

Nå har vi vært på trening i Sverige.

Håndplukkete ekvipasjer

Ettersøk av villsvin kan være utfordrende og setter spesielle krav til hunden utover det som er tilfellet for ettersøk etter hjortevilt. Sammen med Villsvinprosjektet har derfor NJFF satset på utdanning av ettersøksekvipasjer spesielt rettet mot villsvin.

NJFFs opplæringssenter Jakt- og Fiskesenteret på Flå har stått for gjennomføringen. NJFFs regionlag i Hedmark, Akershus og Østfold har stilt med sine regionsinstruktører i ettersøk og plukket ut 10 ekvipasjer hver som har vært på helgesamlinger på Jakt- og Fiskesenteret. Der fikk de mentaltesting av hundene, sportrening og faglig påfyll.

10 av disse ekvipasjene ble plukket ut til videre kompetansebygging og trening i Sverige.

Trening tilpasset hundene

19. og 20. februar var det dags for at de ti utvalgte ekvipasjene dro på treningsleir til Mamima Jakt, som ligger litt utenfor Linköping, sør-øst for Stockholm. Med på turen var også kompetansepersoner fra NJFF sentralt (Olav Greivstad), Jakt- og Fiskesenteret (Eivind Lurås) og Svenska Jägareförbundet (Jesper Einarsson).

Mamima Jakt er et svensk selskap som tilbyr bl.a. trening for ettersøksekvipasjer på villsvin. Hundene slippes i hegn med villsvin, og vanskelighetsgraden blir tilpasset hva hunden ville tåle ut fra forutsetningene den hadde vist i løpet av testperioden i Norge.

Voff voff!

Det var flere ulike raser blant våre ti utvalgte: Tysk jaktterrier, karelsk bjørnehund, grå elghund, jämthund og kleine münsterlender. Ulike raser har ulike måter å jobbe på: Terrieren og münsteren skulle drive, mens de andre hundene skulle ha stålos.

Hver enkelt hund jobbet på sin måte og trente på hvordan den burde forholde seg til villsvinet. For de fleste hundene var det stålos som gjaldt, og ideelt sett bør hunden jobbe så tett på villsvinet at dette blir stående og dermed lett å lokalisere for jegeren. Likevel skal ikke hunden stå så tett at det blir farlig dersom villsvinet velger å angripe.

Gøy med progresjon

Alle hundene hadde minst tre runder hver i hegnet med villsvin. Filosofien bak treningen er at man heller har kortere gjennomføringer der hunden lyktes godt og får mestringsfølelse, enn å holde på så lenge at hunden ikke får anledning til å vokse på erfaringen.

Det fungerte! Instruktørene ga gode tilbakemeldinger om hvordan hunden jobbet, og alle ekvipasjene så tydelig progresjon i forhold til utgangspunktet hver enkelt hadde etter treningen i Norge. Med seg hjem fikk de også gode, individuelle råd om hvordan ekvipasjene burde jobbe videre med treningen.

Jesper Einarsson fra det svenske jegerforbundet holdt et foredrag om ettersøk spesielt rettet mot villsvin, som var inspirerende og ga noen og enhver en aha-opplevelse.

En slik treningssamling bygger samholdet mellom hund og fører, men også samhold mellom de utvalgte ekvipasjene slik at de kan samarbeide godt og spille på hverandres erfaringer ved praktisk utøvelse i Norge.

Hva nå?

NJFFs prosjekt med å trene utvalgte ekvipasjer spesifikt mot ettersøk på villsvin er nå fullført i denne omgang. Vi har søkt midler fra Miljødirektoratet for å kunne følge opp ekvipasjene, og bygge videre på det vi har fått til i dette samarbeidet. En eller annen form for videreføring av prosjektet, og å bygge på erfaringene som er gjort underveis, er et mål, men det er for tidlig å si noe om når, hvor og hvordan det skal gjøres.

I mellomtiden vil det lages en liste over ekvipasjer som er godt egnet til å gå ettersøk på villsvin, som gjøres tilgjengelig når den er klar.

Dersom du vil høre mer om prosjektet eller treningsleiren, kan du kontakte Olav Greivstad (olav.greivstad@njff.no) eller Eivind Lurås (el@jaktogfiskesenteret.no).