Utvidelse av ulvesona

Her er innspillet fra NJFF Hedmark:

Statsforvalteren i Innlandet (SFI) har besluttet å endre lisensfellingsområdet for ulv, slik at «ulvesonen» utvides nordover. SFI bruker begrepet «ulvesonen» noe vi innledningsvis vil påpeke at egentlig er et forvaltningsområde for ulv. Dette innebærer at hvis Stortingets vedtatte bestandsmål nås, skal/kan det åpnes for lisensfelling innenfor forvaltningsområdet. Utenfor forvaltningsområdet åpnes det for lisensfelling i og med at dette er beiteprioriterte områder. Det å utvide området for å verne ulven i beiteprioriterte områder er i strid med intensjonen i rovviltforliket. NJFF Hedmark oppfatter dette som en provokasjon, dette kan tolkes som et forsøk på å omgjøre tidligere buffersoner til permanent «ulvesone». Denne avgjørelsen er på nytt med på å svekke tilliten til rovviltforvaltningen, noe som er svært uheldig.

Nedenfor følger begrunnelsen til SFI:

«Bakgrunnen for endringen av lisensfellingsområdet er at et etablert ulvepar oppholder seg nær den nordlige delen av ulvesonen, og at paret også er påvist utenfor sonen. Statsforvalteren justerer derfor lisensfellingsområdet i tråd med vilkårene i rovviltnemndenes vedtak og klageavgjørelsen fra Klima- og miljødepartementet.»

I departementets klageavgjørelse står det blant annet:

«Dersom det blir påvist pardannelser innenfor fellingsområdet, vurderer Statsforvalteren behovet for å stanse lisensfellingen i det aktuelle området etter 15. februar.»

«Slike pardannelser unntas felling etter 15. februar av dyreetiske hensyn. Formålet er å unngå at hannen i et etablert par felles etter at parringstiden har startet.»

Dette er en svak begrunnelse i og med at det kun er ulvens hensyn som vektlegges. Det forutsettes også at det kun er hannen som blir felt. Det drøftes med andre ord ikke følgende aktuelle scenarioer som ikke skaper dyreetiske utfordringer for ulven, men som kan gjøre det for beitedyr:

• Tispa blir skutt utenfor ulvesonen og hannen går videre. Dette er helt uproblematisk med tanke på dyreetiske hensyn (for ulven).
• Hannen blir skutt utenfor ulvesonen og tispa går videre. Hvis den vandrer inn i sonen så kan den felles av Statens Naturoppsyn (SNO har tidligere felt revirmarkerende ulver/par under ekstraordinære uttak utenfor ulvesona). Fortsetter den å leve utenfor vil den kunne felles under ordinær lisensfelling. Dette er også uproblematisk all den tid lisensfellingen kan utøves fram til og med den 31. mai under forutsetning av at kvota ikke er fylt.
• Ingen av dyrene felles. Dette kan skape store dyreetiske utfordringer for beitedyr til sommeren, og bli en utfordring for vilt, jegere og jakthunder til høsten.

Det å utvide området som faller inn under begrepet ulvesonen er et signal om at dette paret nå er fredet. Hvis de vandrer enda lengre nordover, vil SFI basert på denne praksisen bare fortsette utvidelsen av ulvesonen? Dette er ikke slik rovdyrforvaltningen skal foregå. Den mister både forutsigbarhet og troverdighet gjennom et slikt vedtak, noe som danner grobunn for et høynet konfliktnivå.

Vi vil også minne om hva Stortinget vedtok i 2020:

«Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. Eksisterende utvidelse av sonen oppheves fra og med 15. desember 2020.»

Vi ønsker å be om en nærmere avklaring av hva som anses som uklart i ordlyden over. Det er etter vårt syn viktig at spørsmål knyttet til forvaltningen av ulv håndteres gjennom åpne og transparente prosesser, der ulike hensyn blir belyst og avveid på en tydelig måte. Ulven er en viktig art, og dens vern er ivaretatt gjennom bestandsmål og forvaltningsområde fastsatt av Stortinget. Vi understreker at forvaltningen av ulv berører både naturmangfold og mennesker som bor, lever og driver virksomhet i de aktuelle områdene. Fast forekomst av ulv i jaktområdene oppfattes som ødeleggende for bestandene av hjortevilt, jegere kvier seg for å jakte med løs hund, og grunneiere kan miste sin økonomi ved salg av jakt. I tillegg kommer også hensynet til beitedyr. Det er derfor av betydning at beslutninger oppleves som godt begrunnet og helhetlig vurdert.

Utvidelse av ulvesona bidrar ikke til å dempe konflikter.

Nils O. Øverby

Leder NJFF Hedmark