
Dugnad for å redde rådyrkillinger under 1. slåtten
Slåttonna står for tur og hvert år blir rådyrkillinger tatt av slåmaskiner. Noen ildsjeler fra Vang JFF ønsker derfor å prøve å redde flest mulig og håper at flere vil bidra!
Publisert: 05. november 2024 kl. 10.43
Sist oppdatert: 06. juli 2021 kl. 09.30
Ildsjeler i Stange JFF begynte med dette for et par år siden med godt hell. De har organisert arbeidet gjennom ei Facebookgruppe, og her kan både jegere og andre rådyrvenner melde seg på og delta. Det viste seg at det var flere enn jegerne som ønsket å bidra til beste for rådyra i området, og la ned en betydelig innsats.
Vi synes vi ikke kan være noe dårligere i Vang, og ønsker derfor å få til noe lignende her. Selv om det er en del grasjorder i Vang, bør det være overkommelig å dekke ganske mye av arealene hvis det blir med en del folk.
Målet er å komme i dialog med grunneier/bonde/forpakter, slik at disse gir beskjed i forkant av den planlagte slåtten, slik at vi kan planlegge tidspunkt og omfang av tiltak. Målet er også at de som vanligvis jakter på grunneierlagets områder også tar et forvaltningsmessig ansvar. Det kan f.eks. organiseres slik at de «faste» jegerne på terreng 1-7 tar ansvar for «sine» områder.
Man bør også prate med grunneier/bonden/forpakter for å høre om hvilke områder det erfaringsvis kan være størst sjanse for at det ligger rådyrkillinger i graset før slåtten og prioritere disse.
Når man vet tidspunktet for slåtten, handler oppgaven om å «skremme» bort rådyrene før slåtten starter. Rådyrskremsler kan settes ut i kantsonen av enga med cirka 50 til 100 meters mellomrom dagen før slåtten. Skremsler som beveger seg i vinden, gamle klesplass som lukter menneske, papirsekker og mye forskjellig ...
Det å sette ut slike rådyrskremsler i kanten av jordene er jo relativt tidkrevende, og i Stange har man hatt like god suksess med å gå «manngard» i jordene kvelden før slåtten. Hvis de har funnet rådyrkillinger trykkende i graset, har de avmerket stedet. De har oppsøkt plassen morgenen etter og sett om geita har vært der og fjernet killingen. Ofte har de sett at killingen har flyttet seg noen titalls meter. De har da avmerket hvor killingen ligger enda en gang, slik at den som utfører slåtten er klar over hvor den ligger.
Vi vil gjennomsøke aktuelle områder kvelden før slåtten skal starte. Vi tar kontakt med noen grunneiere og gir tilbudet, i tillegg kan de også kontakte oss.
Vi har en Facebook-gruppe «Prosjekt redd rådyrkillinger i Vang» som det er mulig å bli med i, og der legges informasjon om hvilke områder som det skal gjennomsøkes på fortløpende. Vi håper mange både rådyrjegere og andre vil bidra!
Vi er litt sent ute nå, men håper at flere ønsker å bidra. Dette første året er et «prøveår» for å høste erfaringer rundt slikt arbeid og finne ut hvordan interessen rundt dette er. Det er nok ikke sikkert at vi klarer å dekke alle grasarealene i Vang i år, men jo mer vi får til, jo bedre!
Om du ønsker å bidra eller har spørsmål, rettes dette først og fremst på Facebookgruppa «Prosjekt redd rådyrkillinger i Vang» eller til Idar Smith Hald på tlf. 997 44 543.
Info fra NJFF:
Våronn for rådyra
Killingene fødes vanligvis fra midten av mai og litt ut i juni, noe som ofte faller sammen med førsteslåtten. Dermed er det en fare for at rådyrkillinger som ligger og trykker i gresset mot ulike farer, kan gå med i slåttemaskinen. Det er med andre ord en sårbar tid for dyrene akkurat nå.
For mange jegere er arbeidet med å holde rådyr borte fra eng og åker i slåttetida en tradisjonsrik «våronn». I samarbeid med grunneier eller bonde tar mange lokale jaktlag initiativ til ulike tiltak for å hindre at de intetanende rådyrkalvene blir ofre for slåmaskinenes skarpe knivblader. Det er et trist syn og en trist skjebne når det skjer, og i tillegg potensielt også med risiko for ødelagt dyrefôr.
Det finnes heldigvis enkle tiltak som sannsynligvis kan forhindre denne dyretragedien. Derfor bør flere engasjere seg i dette viktige arbeidet – både jegere og andre med hjerte for rådyret.
Dette kan du gjøre:
Her er en liten huskeliste for den som ønsker å bidra til å minimalisere lidelsene. Det er enkle tiltak som krever relativt liten innsats, men som potensielt har stor positiv effekt.
- Jeger/jaktlag tar initiativ til organisering av innsatsen.
- Inngå avtale om samarbeid om tiltak for rådyr knyttet til slåtten, slik at man får beskjed i forkant av den planlagte slåtten, og kan planlegge tidspunkt og omfang av tiltak.
- Når man vet tidspunktet for slåtten, handler oppgaven om å «skremme» bort rådyrene før slåtten starter. Rådyrskremslene settes ut i kantsonen av enga med cirka 50 til 100 meters mellomrom dagen før slåtten. Skremsler som beveger seg i vinden, gamle klesplass som lukter menneske, papirsekker og mye forskjellig kan brukes – målet er å sørge for en form for uro som holder dyrene borte. Du legger igjen lukt i terrenget når du setter ut skremslene og forsterker effekten. Det er også topp å ta med seg hund, men husk båndtvangen.
Hvor mange killinger blir drept?
Det finnes lite dokumentasjon på hvor omfattende problemet er i Norge, men tall fra andre land viser at det er omfattende. I Sverige er det gjennomført en undersøkelse med radiomerkede rådyrkillinger, hvor dødeligheten som følge av engslått ble estimert til et sted mellom 25-44% av produksjonen.