Jakt

Hvor mange patroner går med for å felle en rype? Vi vet lite om skadeskyting av småvilt i Norge. Det er vanskelig å finne igjen skadeskutt småvilt, så omfanget blir kun antakelser.

​​Skadeskyting av småvilt er et ømtåelig tema. Til nå er det ikke tatt skikkelig tak i her i landet. Det finnes noen studier på problemstillingen i bl.a. Danmark og USA. Vi trenger egne studier gjennomført her til lands for å finne ut om dette er en utfordring vi bør ta tak i. For å vite hva et prosjekt skal bygge videre på er det behov for bakgrunnskunnskap. Dette har NJFF Møre og Romsdal jobbet med i flere år.​

Til nå har prosjektene basert seg på noen testskytingsøvelser på rype, intervjuer og litteraturstudier. Resultatet er gjengitt i to rapporter: "Småviltprosjektet 2011" og "Småvilt og skadeskyting 2015". Det er Tore Andestad som har stått for prosjektledelsen og rapportskriving. Milder til prosjektene har vi fått fra Møre og Romsdal fylkeskommune.

Rapportene finner dere her:

Småviltprosjektet sluttrapport 2011.pdf

Småviltprosjektet rapport 2015.pdf

I tillegg til dette oppdaterer Tore Andestad sin egen side som belyser utfordringen med tilleggssaker, bl. a. intervjuer av erfarne jegere. Link til denne siden finner dere her: Jegeropplæring-hvor mange skudd går det med for å felle ei rype

​​​​Vi har arrangert mange vellykka jaktkurs de siste sesongene.

I 2018 står disse kursene på programmet:

Harejaktkurs 16. - 18. februar

Reinsjaktkurs 24. - 26. august

Jaktcamp for ungdom (småvilt) 8.-11. oktober

Hjortejaktkurs for ungdom 11.-14. oktober

Hjortejaktkurs for voksne 22. - 25. november

Våre lokalforeninger gjennomfører hvert år flere jegerprøvekurs. Her finner dere en oversikt over kurs vi kjenner til, og kurs lagt ut i vår kalender. Ta kontak direkte med lokalforeningen om dere lurer på om det skal arrangeres kurs i løpet av året i din lokalforening.

Kommende kurs​ (Vi fyller på oversikten så snart vi får vite om flere planlagte kurs)

Jaktcamp i høstferien er et tilbud til ungdom i alderen 14-18 år som ønsker å komme seg ut på jakt i høstferien sin.

Campen arrangeres på forskjellige steder fra år til år. Det første året (2018) var vi i Surnadalsfjella. I 2019 arrangeres campen i Sunndalsfjella. Se egen infoside om årets arrangement.

Hensikten med jaktcampen er å gi ungdommer en god opplæring i jakt på småvilt. Man jakter sammen med andre ungdommer og en erfaren instruktør. Vi jakter både med og uten hund etter lirype, fjellrype og hare. Vi har fokus på sikkerhet, human jakt og sosial hygge. Arrangementet er helt alkoholfritt.

Hjortejakta er den mest populære storviltjakta i Møre og Romsdal. Vi er Norges nest største hjortefylke, kun slått av Sogn og Fjordane.

1. september starter hjortejakta. Dette er den jakta som feller flest dyr og som stadig flere jegere trekkes mot. I fjor var 800 nye hjortejegere på jakt.

​​For tiende år på rad var hjortejakta i fjor større enn elgjakta målt i antall felte dyr. Det ble felt 42.500​ hjort i løpet av jaktåret, en oppgang på 4800 dyr fra året før. Dette er nå flere enn i toppåret 2010, da det ble det felt 39.143 dyr, viser jaktstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Flest hjort ble skutt i Sogn og Fjordane. Her ble det felt 12.850 dyr. Det er nesten 2.000 flere enn foregående år. I de to andre store hjortefylkene, Møre og Romsdal og Hordaland, måtte henholdsvis 11.500 og 8.200 dyr bøte med livet. I alle disse fylkene økte fellingstallene fra forrige år. Også i resten av fylkene med hjortejakt økte fellingstallet sammenliknet med året før. Eneste unntaket var Aust-Agder der fellingstallet var uendret. ​

Til samm​en jaktet 47 200 personer hjort i jaktåret 2016/2017. Det tilsvarer en økning på 800 personer fra jaktåret fø​r. 

Hjort jaktes både i utmark og på innmark. Jakta i skogen og på fjellet er mest utfordrende men gir nok de største naturopplevelsene. Jakt på innmark gir mer kontrollerte skuddsituasjoner, gjør det lettere å skyte riktig dyr og gir ofte bedre utbytte. Det kan også hjelpe bøndene med å redusere beiteskader på innmarka, spesielt i år som i år med veldig mye tørke og vanskelige forhold for bøndene.

Gode etters​øksråd​​

Ta kontakt med jaktrettshaver og v​​iltmyndighetene i din kommune i forkant av jakta, slik at du vet hvilket telefonnummer du skal benytte. NJFF oppfordrer alle kommuner til å opprette et varslingsnummer som slike meldinger kan gå til, gjerne på SMS. Ved en eventuell kontroll vil loggen på din telefon vise at det er gjort forsøk på å varsle. 

Her finner du noen flere praktiske tips og eksempler for hvordan det nye lovverket fungerer.

Hold an i fart​

Det viktigste er likevel å unngå ettersøket. Dette gjør du særlig ved å ikke skyte på dyr i fart, med mindre du er en svært dreven skytter. Selv rutinerte jegere bør holde an på dyr i gangfart hvis avstanden er over 50 meter.

Når hjorten går, øker sjansene for bom-/skadeskudd med ca. fire ganger, viser NJFFs Bedre jakt-undersøkelser. Løper hjorten, øker sjansene for dårlige skudd seks ganger. ​Sikter du på hjertet til et dyr i trav på 50 meters avstand, vil skuddet havne ca 32 cm bak. Med tilsvarende fart på 150 meter vil skuddet havne ca. èn meter bak. 

Du kan lese mer om dette på våre Bedre Jakt-sider, eller ​du kan laste ned NJFFs hurtigguide Fire tips til bedre hjortejakt.

​​Nyttige hjelpemidler ​fra NJFF

Når du skal ut på jakt, er det stadig flere hjelpemidler du kan ta i bruk. NJFF-appen har gratis lokkelyder med blant annet brøling etter hjort. NJFF-appen kan lastes ned gratis på App Store og Google Play. 

Jakter du i kjent eller ukjent terreng? Uansett kan tåken komme brått på deg i hjortelia. Da kan det være kjekt å ha NJFFs app "Rett hjem" som peker tilbake til det stedet der du startet appen. Her finner du appen i App Store og i Google Play.

​Og hva gjør du når hjorten har falt? Vil du fordype deg mer i slaktingas edle kunst, anbefaler vi vårt nettbaserte ​slaktekurs som er utvikla i samarbeid med Animalia.

​​Andre informasjonskilder

Husk at du som hjortejeger også kan ha god nytte av Hjorteviltregisteret.no, der det ligger mye statistikk og informasjon tilgjengelig. Her kan du:

• ​lagre vald- og jaktfeltopplysninger

• ivareta statistikk fra jakt og jegerobservasjoner

• skrive ut fellingstillatelser

• skrive ut fellingsrapporter

• søke i lokal statistikk, både når det gjelder felte dyr og sett hjort. ​

Hjorteviltportalen bringer deg også mye nytt og nyttig om hjorten og våre andre hjorteviltarter.

Introjakt

​Vil du bli med på opplæringsjakt på hjort? Se i kalenderen nedenfor, mange muligheter byr seg i høst. Vi arrangerer kurs for ungdom 11. - 14. oktober: https://www.deltager.no/introjakt_hjort_ungdom_11102018

og for voksne 22. - 25. november: https://www.deltager.no/introjakt_hjort_voksne_22112018

Vel møtt!

NJFF Møre og Romsdal har et eget fagutvalg jakt. Utvalget består av leder og to utvalgsmedlemmer.

​​​Vårt jaktutvalg har ansvar for saker som berører organisasjonen når det gjelder rammer for jakt. Dette vil f.eks. være jakttider, utøvelsen av jakt, opplæring, rovviltpolitikk​ m.m. Utvalgslederen stiller fast i fylkesstyret.

​​​

Leder i Fagutvalg jakt:

Oddbjørn Opstad fra Misund jff

Utvalgsmedlemmer: 

Sverre Heggset fra Fræna jff

Svein Dalen fra Skodje jff​

Når det kommer til rådyrjakt skiller vi på bukkejakt og ordinær rådyrjakt. Bukkejakten starter 10. august. Det er da kun lov til å felle gevirbærende bukk med rifle. Etter 25. september er det ordinær jakt. Da kan også hagle benyttes, og det kan jaktes med løs hund.

BUKKEJAKT

Tiden er kommet for en ny jaktsesong. Kanskje har du fulgt en bukk gjennom hele sommeren og "vet" nøyaktig hvor den vil dukke opp i morgen tidlig, eller så har du kanskje ikke fått tid til å kartlegge bukkene like godt som før. Uansett, det er i morgen det starter. Det er mange veier til Rom sies det, men vi har uansett samlet noen punkter som du kan følge for å lykkes i jakten etter vårt minste storvilt.

1. ​​​Skyt inn rifla. Rådyret er vårt minste hjortevilt og krever godt innskutte våpen.
2. Bli kjent med bukkene i området på forhånd. Let etter feiemerker (groper og små trær hvor deler av barken er borte og hvor bukkene avsetter lukt for å markere reviret), hekseringer (når bukken jager etter geita løper de ofte i ring på samme sted, gjerne i en åker eller rundt et lite tre). Skulle du få øye på en geit er det bare å håpe at denne er i brunst. Da er nemlig bukken rett i nærheten.
3. Beste jakttiden er gjerne grytidlig morgen og sent på kvelden. Det er da rådyrene er mest aktive. Dyrene har i tillegg korte beiteøkter gjennom dagen, men ligger for det meste i skjul midt på dagen.
4. Bestem deg dagen før hvor du skal gå. Ikke rot rundt på poststedet den dagen du skal ut og jakte. Det setter lukt i terrenget, lager lyd og skremmer bukken.
5. Smyg ut til posten uten å lage en lyd. Ta gjerne med en jernrive en uke i forveien og rydd unna raslende løv og kvist.
6. Å bruke lokk kan være svært effektivt de første par ukene av bukkejakta. Lær deg å bruke denne før du setter i gang. Det ligger flere filmer på Youtube som viser hvordan.
7. Tenk alltid vindretning. Postér slik at ikke vinden drar i samme retning som du forventer at bukken skal komme fra. Under slike forhold kan det være lurt å sitte med ryggen til en bergskrent, jorde eller hogstflate slik at du har kontroll bakover. Det aller beste er å sitte oppe i et jakttårn. Det gir deg i tillegg en gunstig skyteretning med godt kulefang.
8. Sitt musestille på post! Rådyr ser bevegelser og hører uhyre godt. Bruk kamuflasje og dekk til lys hud. Bruk myggstift.
9. Følg med bukken etter skuddet. Falt den rett ned? Raset den inn i et kratt og velta der, eller forsvant den helt ut av syne? Merk deg hvor dyret sto da du skjøt, hvilken retning det tok og hvor du sist så det. Det vil gjøre et eventuelt ettersøk mye lettere. Det er ingen skam i å ringe etter ettersøkshund om du ikke finner dyret umiddelbart. Det er mye bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite!
10. Under smygjakt sniker du deg inn på bukkene. Dette er det omvendte av posteringsjakt hvor bukkene kommer til deg. Smygjakt krever at du på forhånd vet hvor bukkene pleier å være. Det er også en stor fordel at du er kjent i terrenget og vet hvor du kan bevege deg lydløst.​Bruk da kikkerten ofte, og gå uhyre sakte med bittesmå musesteg.
11. Er dere et jaktlag som har behov for å kommunisere, bruk lydløs SMS. Men vær varsom med mobillyset i skumringstimen.
12. Skyt rev om du ser en. Dette er godt viltstell for rådyra for neste sesong! Reven er en effektiv predator som kan ta mange rådyrkje. Majoriteten av kjeene den tar er bukkekje. Så for å få flere rådyrbukker i terrenget neste år, bør du skyte rev når du får muligheten. Rådyra bryr seg lite om smellet, og kan dukke opp like etter at du har skutt reven.

For litt inspirasjon kan du ta en titt på disse klippene

Bukkejakt del 1
Bukkejakt del 2

Ordinær rådyrjakt

Etter den 25. september er det slutt på at det kun kan felles bukk. Nå er det lov å også jakte på geiter og kje. I tillegg til rifle er det nå også lov til å jakte med hagle. Selv om mange fortsatt jakter rådyr på smyg og posteringsjakt, er det i tillegg tillatt å bruke løs på drevet halsende hund på rådyrjakt. I praksis betyr dette å slippe små (kortbente) hunder som jager etter rådyrene og bjeffer/loser. Hundene beveger seg i lav hastighet, og rådyra har ingen problemer med å holde dem på god avstand. Men dyra vil hele tiden være i bevegelse, og med lokalkunnskap og erfaring vil man kunne forutsi hvor de vil komme. Jegerne setter seg på post på disse stedene og venter og håper at dyret skal komme forbi. Svært ofte finner rådyra ut at de skal ta en annen rute enn hva jegerne hadde sett for seg. En hører da losen passere og man skjønner at dyra har passert. Det er en spennende jaktform som også er veldig sosial.

Skulle du være litt rusten når det kommer til utvomming og flåing, ta en kikk på disse videoene.

Utvomming av rådyr
Flåing av hjortevilt

Det er bare noen få dager igjen til reinsjakta starter igjen. Det er den 20. august som gjelder og jakta varer vanligvis ut september. I Norge felles det årlig omlag 4-5000 villrein, og vi har et internasjonalt ansvar for å forvalte arten på en best mulig måte. Reinsjakt er nødvendig for å unngå at bestandene vokser seg ut av matfatet.

​Det nærmer seg igjen et av høstens store eventyr. Reinsjakta starter den 20. august, og for i underkant av 10 000 jegere gir dette jakt- og naturopplevelser som ikke mye annen jakt kan matche. Det blir feil å si at man er på bortebane i fjellet, for mange av oss føler oss mer hjemme i fjellet enn i byen, men vi er definitivt på reinens hjemmebane der vi vandrer mellom stein, lav og vierkjerr med børsa på skuldra og kikkerten i neven.

De eldste sporene etter reinsjakt i Norge er ca 10 000 år gamle. Man kan derfor trygt si at reinsjakt har svært lange tradisjoner her til lands. Metodene og utstyret har forandlet seg, men mye er fortsatt det samme. Reinens instinkter er de samme, og dyra kan være vanskelige å stille innpå. Fjellet er like lunefullt, og været kan brått skifte fra deilig sommer til surt høstvær. Jegeren er fortsatt like liten i de store fjellområdene, og reinen er fortsatt like tung å bære som den alltid har vært. Den store forskjellen, foruten moderne våpen, optikk og bekledning, er at vi, i motsetning til for noen tusen år siden, også overlever selv om jakten skulle vise seg å bli resultatløs for noen av oss. Derfor er det ingen vits i å ta noen sjanser når det kommer til selve skuddet. De vanligste årsakene til skadeskyting på reinsjakt er for lange skuddhold, dyr i bevegelse og dyr som står tett sammen. Sørg for å kun skyte når du er helt sikker på at dette blir et godt skudd. Hvis det ikke kjennes riktig, vent heller på en annen sjanse senere.

Praktisk jakt

Under villreinjakt er det en rekke ting å tenke på for å lykkes. Vi lister her opp noen basiselementer som kan hjelpe deg et stykke på veien.

• Reinen har en utmerket luktesans, og ser veldig godt. Sørg for å posisjonere deg riktig i forhold til vinden for å unngå at dyra får været av deg. Unngå å gå i siluett når du forflytter deg. Bruk klær i duse farger. En veldig mørk jaktdress vil være lett synlig i fjellet som er dekket av lys reinlav og mose.
• Sjekk værmeldingen i dagene før du drar til fjells. Reinen trekker som regel mot vinden. Hvis vinden kommer stabilt fra øst i en uke eller to før du skal på fjellet for å jakte, er det sannsynlig at det meste av rein i ditt område står langt mot øst i terrenget. Sjekk hva som gjelder av samjaktavtaler for å kunne jakte på naboterrengene hvis reinen har trukket ut av ditt jaktområde.
• Snakk med de lokale hvis du ikke er kjent med hvor reinen har trekkveiene sine. Bruker du en del tid i fjellet i forkant av jakta vil du fra tid til annen komme over spor etter gamle fangstanlegg, buestillinger eller fangstgroper. Disse ble gjerne plassert der reinen vanligvis trakk forbi, og kan være et godt utgangspunkt også i dag. Reinen er fortsatt den samme som for flere tusen år siden.
• Er været klart og fint kan det lønne seg å trekke opp i høyden for å få god oversikt over store områder. Sett deg godt til rette og finn fram kikkerten. Reinen beveger seg mest på morgen og ettermiddag, og kan være vanskelig å oppdage når den ligger i ro midt på dagen. Du kan derfor plutselig oppdage en hel flokk med dyr et sted som du har sjekket med kikkerten både tre og fire ganger. Bruk derfor god tid på å se i kikkert. Når du føler deg trygg på at det ikke er rein i områdene du ser på, flytt deg litt slik at du ser utover nye områder og fortsett.
• Ha skutt nok treningsskudd. Sørg for at du føler deg helt trygg med rifla før du drar på jakt. Ha våpenet godt innskutt, og vit hvordan treffpunktet endrer seg på forskjellige avstander. Det er vanskelig å bedømme avstand i fjellet. Om du ikke har en avstandsmåler tilgjengelig, finn andre metoder for å estimere avstand. Bruk kjente avstander som lengden av en fotballbane, 60 meteren fra skoletiden osv for å sammenligne med. Hvis du har et retikkel i kikkertsiktet som kan brukes til å beregne avstand, lær deg metoden slik at dette går automatisk når du har dyr foran deg.
• Vær sikker på alder- og kjønnsbestemmelse av dyr. Så fremt du ikke har tillatelse til å skyte "fritt dyr", må du vite om du har lov til å skyte reinen du har i siktet. Bruk god tid på å gjøre vurderingen. Det er kjedelig å skyte feil type dyr. I tillegg kan det fort bli veldig dyrt. Nedenfor er det noen bilder som viser de forskjellige kategoriene dyr.

CWD (fra hjortevilt.no)

I mars 2016 ble skrantesjuke (også kalt skrantesyke eller Chronic Wasting Disease – CWD) påvist hos ei villreinsimle i Nordfjella, det første dokumenterte tilfellet av sykdommen hos hjortedyr i Europa.

Skrantesjuke, Chronic Wasting Disease (CWD), er en smittsom prionsykdom som rammer hjortedyr. Skrantesjuke er alltid dødelig for dyr som blir smittet. Dersom du kommer over syke hjortedyr, eller dyr med unormal oppførsel, ta kontakt med kommunal viltforvaltning eller Mattilsynet.

Smitte
Dyrene blir infisert ved opptak av prioner gjennom munnen eller nesen. Smitteoverføringen  kan skje gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at friske dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet (beite, infiserte kadaver). Inkubasjonstiden er lang, opptil flere år, og dyrene er tilsynelatende friske i store deler av denne perioden. De skiller imidlertid ut prioner med avføring, spytt, urin og nesesekret lenge før de viser sykdomstegn. Prioner beholder smitteevnen selv etter lang tid ute i naturen.

Symptomer
De mest fremtredende symptomene er vekttap og endret oppførsel som utvikles over uker og måneder. I tillegg kan de syke dyrene ha ukoordinerte bevegelser, repeterende bevegelsesmønstre, hodeskjelvinger, skjæring av tenner og senket hode. Ukoordinerte bevegelser og skjelvinger er mindre fremtredende enn ved skrapesjuke hos sau. Pelsen kan bli tørr og bustet, men kløe er ikke vanlig. Seint i sykdomsforløpet kan dyra sikle, drikke og urinere mye, og vise tydelige nevrologiske symptomer.

Etter et sykdomsforløp som varer fra noen uker til flere måneder, dør dyra. De kan også dø i forbindelse med akutte stresspåkjenninger i sykdomsperioden. Ulike følgesykdommer som lungebetennelse eller skader kan forkorte sykdomsforløpet.

Diagnostikk
Diagnosen stilles gjennom påvisning av prionprotein CWD i hjerneprøver fra døde dyr. Smittestoffet kan hos noen dyr også påvises i lymfevev, før sykdommen bryter ut (i inkubasjonstiden).

Booking av tid for åtejakt på rev i Alvika - en medlemsfordel for medlemmer i NJFF (uavhengig av hvilken forening du er medlem av)

Booking gjelder for ett helt døgn, og gjelder fra kl. 12:00 den dagen du booker, til kl.12:00 neste dag (f.eks. kl. 12 mandag til kl. 12:00 tirsdag)

Du kan maks booke jakt for 2 dager om gangen, og kun 1 booking per gang (for at flere skal få muligheten til å jakte)

Det er et lite skur man kan sitte innunder, men ingen varme eller andre fasiliteter, så her gjelder det å kle seg godt. Det er den som bestiller bua som er ansvarlig for jakta og regler for denne.

Åte blir lagt ut med jevne mellomrom (når tilgjengelig), og det er lys ved siden av åtet, så her trenger man ikke termisk utstyr for å jakte.

Når du har booket jakt i kalenderen, tar du kontakt med Svein Dalen på tlf. 911 57911 for å avtale nærmere befaring første gangen du skal jakte. Han vil vise deg eksakt sted, samt informere om retningslinjer for skyting på åtet. Det er hus i nærheten, så her må man være sikker på trygg skytebakgrunn, avstand, vinkel osv. før man starter jakta.

Adresse til beliggenhet: Alvikvegen 330/332, 6019 Ålesund 

Booking gjøres her; Booking av revejakt på åte

Lykke til!