Fremskrittspartiet sett med NJFF-øyne

Å ta vare på viltet og fiskens leveområder er svært viktig for NJFF, slik at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partiets arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Når det kommer til Fremskrittspartiet (Frp), er det relativt fort gjort.

Arealstyring uten innblanding

Arealpolitikken til Frp handler kun om økt selvstyre for kommunene, reduksjon av byråkrati og å begrense innblanding fra regionale eller nasjonale instanser. De skriver blant annet: «Statsforvalterens innsigelsesrett bidrar til å undergrave det lokale selvstyret, spesielt i arealsaker, men også gjennom regionalt planarbeid i regi av fylkeskommunene. (…)»

Frp vil

• fjerne fylkeskommunens/statsforvalterens/Sametingets/Statens Vegvesens og andre offentlige instansers innsigelsesrett til kommunale plan- og arealvedtak
• redusere nasjonale bestemmelser og føringer i plansaker for å styrke det lokale selvstyret
• ha en totalgjennomgang av plan og bygningsloven og andre statlige forskrifter / forventninger osv. med sikte på forenklinger og redusering av tidsbruk og byggekostnader

Frp er tydelige på at «Kommunen skal i større grad enn i dag få råde over egne arealer. (…) Det er kun i saker av stor regional eller nasjonal betydning at lokale vedtak kan søkes overprøvd. (…)»

Den siste setningen finner vi i enkelte andre partiprogram også. Heller ikke Frp klargjør hva slags saker de ser for seg er betydningsfulle nok til å overprøve kommunene, bortsett fra at Frp vil ha statlig styring (altså ikke kommunal arealbestemmelse) for veibygging.

NJFF er bekymret over en slik holdning til arealforvaltning. Dette vil på ingen måte bidra til å stanse nedbygging av natur, og dermed heller ikke ta vare på viltet og fiskens leveområder. Snarere tvert imot.

Natur = ressurser for næringsutvikling

Det er litt vanskelig å få tak på hva partiet mener om natur, men de er i alle fall opptatt av næringsutvikling og å kunne ta i bruk naturressursene i Norge. Om Nordområdene skriver de at «Ren og uberørt natur, tilgang til fornybare energikilder og en unik flora og fauna utgjør også store potensialer for vekst og utvikling. (…)»

Frp vil

• åpne nye områder for utvinning av naturressurser

De skriver også at «Vi vil ha nasjonal kontroll over naturressursene for å sikre at arbeidsplasser, hovedkontor og utviklingsarbeid blir i Norge. Samtidig bør vi i større grad la private bedrifter konkurrere med statlige bedrifter slik at naturressursene foredles av de aktører som gjør dette best og mest effektivt til beste for samfunnet.»

Fremskrittspartiet vil

• redusere det offentlige eierskapet

Her er det ingen øvrig tekst eller kulepunkt som utdyper hva de mener med nasjonal kontroll over naturressurser. I partiets fiskeripolitikk skriver de «Havets ressurser er nasjonale ressurser og skal forvaltes deretter.» Innen energipolitikken skriver de «Offentlige myndigheter må vise vilje til å utnytte landets fornybare energiressurser og sørge for at Norge forblir et land med rikelig, ren og rimelig energi.» Mulig dette gir oss en pekepinn, men ellers er det lite konkret å spore.

Det er tendenser til at partiet anerkjenner naturverdiene i kapittelet om energi, men der er noe dobbeltkommunikasjon å spore (se eget avsnitt lenger ned).

NJFF mener at staten bør ha en rolle i å sikre naturmangfoldet og allmenhetens tilgang til jakt og fiske, f.eks. via statlige selskaper som Statskog SF og Allstad AS, uten at det går på tvers av private grunneieres interesser.

Vern? Nei.

Fremskrittspartiet synes ikke å være noen tilhenger av vern.

Om skogbruk skriver de at «Privat eiendomsrett er helt vesentlig. Vi er derfor kritiske til tvunget vern av skog, og alt fremtidig vern av skog må skje på frivillig basis. Skog med høy produktivitet og god logistikk til industrien bør ikke prioriteres for vern. (…)»

De søker likevel en balanse ved at de vil

• sikre en rimelig balanse mellom miljøtiltak i skogen og aktivt skogbruk

I energipolitikken leser vi at det er «behov for å revidere vassdragsvernet basert på ny kunnskap, kompetanse og teknologi, for å gi flere muligheter for økt kraftproduksjon. Hensyn til natur og miljø må ivaretas.» og at de vil

• åpne for skånsom utbygging av mer vannkraft i vernede vassdrag med stor samfunnsnytte

NJFF finner ikke dette beroligende – utbygging av våre vernede vassdrag kan ikke gjøres uten at det vil gå ut over natur og miljø. Vi er krystallklare på at de vernede vassdragene må forbli vernet, og at ikke vernet uthules av ‘samfunnsnytte’.

I kapittelet om naturvern og friluftsliv, finner vi mer av Frp sin vernepolitikk. De skriver: «Ved opprettelse av nye naturreservater, nasjonalparker og lignende, skal lokaldemokratiet tillegges avgjørende vekt. Prinsippet om «vern gjennom bruk» skal uansett legges til grunn. Restriksjoner knyttet til vern skal kun være utformet for å hindre ødeleggelse av naturgrunnlaget. Vi vil være med på å vurdere opphevelse av allerede vedtatte verneområder dersom det finnes gode grunner til det.»

I Klimakapittelet står det at Fremskrittspartiet vil

• basere politikken på aktiv bruk og forvaltning fremfor vern av naturen

NJFF støtter tanken om å balansere bruk og vern. Vern av natur- og landskapsområder for å beskytte mot nedbygging og andre inngripende tiltak, er ikke til hinder for at mennesker kan bruke områdene på en skånsom måte.

Jakt, fiske og annet friluftsliv

I miljø-kapittelet slår Frp fast at «Norge har en variert og unik natur. Fremskrittspartiet ønsker å tilrettelegge for en hverdag for folk flest i gode omgivelser med ren luft, rent vann og rent hav. Vi skal ivareta og forvalte naturen vår på en god måte, og overlate den i god stand til neste generasjoner.»

Det er et par punkt om jakt i Fremskrittspartiets program. Ett finner vi under landbrukspolitikken, hvor Frp vil

• at viltloven med forskrifter endres slik at det blir lovlig å jakte i romjul og påske

Dette er i tråd med NJFFs syn, men når Frp skriver om friluftsliv så har de dette punktet med:

• la kommunene selv få bestemme om de ønsker å åpne for romjulsjakt

Vi leser det dithen at jakt i romjul skal kommunen få bestemme selv, mens jakt i påsken skal være en nasjonal bestemmelse.

Frp vil

• sikre at blyhagl fortsatt tillates til jakt på fastmark og over åpent vann

NJFF ser liten grunn til å kjempe for fortsatt bruk av blyhagl, og ser ikke helt poenget med dette punktet i programmet.

Det er ingenting i partiprogrammet som omhandler sportsfiske direkte, men det er definitivt politikk som vil ha innvirkning på mulighetene for å kunne ha fiske som friluftslivsaktivitet. Det handler blant annet om tilgang til strandsonen, hvor Frp kan oppfattes som utydelige. De slår fast at «Det generelle forbudet mot bygging i 100-meterssonen skal fjernes og erstattes med et differensiert regelverk som tar hensyn til lokale forhold. (…)» samtidig som de vil

• sikre tilstrekkelig tilgang til strandsonen for allmennheten
• at forvaltning av strandsonen skal skje lokalt

NJFF synes det er positivt er at Frp vil restaurere Oslofjorden, og at staten skal bidra. De skriver:

«Vi vil styrke arbeidet for restaurering av Oslofjorden gjennom statlig medfinansiering for nitrogenrensing og strengere krav til bruk av landbruksarealer for alle kommuner i nedbørsfeltet til Oslofjorden.»

Partiet støtter allemannsretten, og fremhever det individuelle ansvaret for å ferdes på en hensynsfull måte.

Frp vil

• ivareta allemannsretten og sikre tilgang til skog og mark

Setter krav til havbruksnæringen

Fremskrittspartiet er tydelige på at havbruksnæringen har miljøproblemer som må løses. Det er bra, men først må vi trekke frem et kulepunkt som er bekymringsfullt.

Frp vil

• sikre en optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestander, herunder stillehavslaks og stillehavsøsters

NJFF er helt imot at stillehavslaks, også kjent som pukkellaks, skal ses på og forvaltes som en ressurs. NJFF jobber hardt, både politisk og fysisk i elvene, med å fjerne pukkellaks, som er en stor trussel mot flere av våre atlantiske villaksbestander. Å anse den som en ressurs, kan føre til at økonomiske interesser på sikt vil trumfe bekjempelsesstrategien som det har vært tverrfaglig og tverrpolitisk enighet om. I tillegg vil et fiske etter pukkellaks i sjøen medføre at det samtidig fanges villaks – også fra bestander som ikke tåler beskatning. NJFF vil fortsatt ha en rendyrket bekjempelsespolitikk for pukkellaks.

Så til havbruksnæringen, hvor partiet skriver mye bra. Frp anerkjenner at havbruksnæringen må løse sine miljøproblemer før de kan ekspandere og øke produksjonen: «Dette forutsetter en god håndtering av biologiske utfordringer som lakselus, sykdommer, rømming og utslipp, samt lav dødelighet i produksjonen.»

Partiet ser en fremtid for oppdrett av torsk. De skriver: «(…) Norge har et betydelig fortrinn for å lykkes med torskeoppdrett som ny næring, ikke minst på grunn av erfaringene fra lakseoppdrettsnæringen.»

Det er nettopp erfaringene fra lakseoppdrett som gjør at NJFF jobber mot etablering av torskeoppdrett. Per nå er det ingenting som tilsier at næringen kan drives på en måte som ikke innebærer betydelig fare for kysttorsken.

Partiet ser også muligheter innen oppdrett til havs, men sier samtidig at dette «tilsier krevende forberedelser og at nødvendige hensyn til interessekonflikter og samordning vurderes grundig.»

NJFF setter pris på at Frp er tydelige gjennom dette kulepunktet:

• stille strenge krav til næringen innenfor velferds- og miljøkriterier som dødelighet, sykdom, lakselus, rømming og utslipp

Andre kulepunkt å merke seg fra partiprogrammet:

• innføre en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som sikrer en bærekraftig produksjonsøkning
• gi rammevilkår for havbruk til havs som reflekterer behovet for utvikling av en potensielt stor ny næring, i tidlig fase
• sikre tilstrekkelig tilgang på lokaliteter for torsk og oppdrett av andre arter innen akvakultur
• ikke innføre tidsavgrensning på tillatelser for oppdrett av andre arter
• liberalisere konsesjonsvilkårene for å skape vekst i oppdrettsnæringen

I juni ble Fremskrittspartiet med i et politisk forlik på Stortinget om den fremtidige havbrukspolitikken. Partiene ble blant annet enige om at akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø, og at påvirkningen fra lakselus må reduseres slik at dødelighet på vill laksefisk fra lakselus alene skal ligge under 10 %.

Partiene må vise dette i praktisk politikk når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

I kapittelet om Miljø, finner vi også omtale og kritikk av oppdrettsnæringen, med en tydelig henvisning til villaksen:

«Norske elver er yngleplass for halvparten av all atlantisk villaks. Villaksen er viktig som indikatorart i naturmiljøet, men også for friluftslivet og som inntektskilde og kulturbærer langs norske vassdrag. Det bør være en prioritert miljøpolitisk oppgave å bevare og styrke de norske villaksstammene.»

Der finner vi at Frp vil

• styrke forskningen på hvordan villaks, produksjon av kraft og oppdrettslaks kan sameksistere
• stille strenge krav til oppdrettsnæringen for å unngå rømninger og fortrengning av villaks
• styrke uavhengig forskning på smittepresset fra havbruket til villfisk

De vil i tillegg

•  gi behandling av gyroinfiserte vassdrag høy prioritet

De vil også

• ha økt forskning på havpattedyr, slik at vi har god oversikt over bestander som er høstbare.

Det er litt frem og tilbake i Frp sin politikk om havbruksnæringen, hvor enkelte element kan øke risikoen for at næringen heller ikke blir bærekraftig i fremtiden. Det etterlatte inntrykket er likevel at Frp vil sette krav til næringen for mindre negative miljøpåvirkninger og økt hensyn til villaksen. NJFF merker oss dette og vil følge nøye med på hvordan Frp følger opp dette i den politiske hverdagen.

Rovvilt

Det er under landbrukspolitikken at vi også finner Frp sin rovviltpolitikk. De nevner ikke ulv, men skriver dette om de andre store rovdyrene:

«Vi ønsker et rikt plante- og dyreliv i Norge. Det bør søkes opprettholdt en bestand av ørn, jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må prioriterte rovdyrsoner avvikles.»

Frp vil:

• oppheve kjerneområdet for rovdyr
• opprettholde lokal forvaltning av vilt
• la lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen
• at det innføres kvotejakt der hvor dette ikke truer den totale bestandens overlevelse
• at rovdyrforlikene skal evalueres

Frp skriver også at «Nødvergeretten som nå gjelder for angrep på hund, bør i tillegg gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort.»

Energi

Selv om Fremskrittspartiet er tydelige på at de fornybare energiressursene må utnyttes, er de tilsynelatende opptatt av naturverdiene samtidig. Men, det er noe dobbeltkommunikasjon å spore her.

Frp vil

• bygge ut mer vannkraft fremfor utbygging av vindkraft
• utarbeide en plan for opprusting av eksisterende vannkraftverk med mål om økt kraftproduksjon og høyere kapasitet

Samtidig vil de ha raskere behandling av konsesjonssøknader og

• sikre at økt produksjon ved oppgradering ikke spises opp av for strenge miljøkrav

Om vindkraft skriver de at

«Utbygging av vindkraft skjer i kyst- og fjellområdene og innebærer betydelige arealinngrep og store naturødeleggelser. Fremskrittspartiet ønsker primært å ta i bruk uutnyttede vannkraftressurser fremfor videre utbygging av vindkraft på land. Unntaket er enkelte «grå» arealer, næringsarealer, gårdsbruk og områder med stor eksisterende aktivitet, hvor eventuelle vindkraftverk ikke medfører betydelig økt naturinngrep, økt støy og visuell forurensing.»

NJFF setter pris på at Frp anerkjenner hvilke naturødeleggelser vindkraft kan medføre, og støtter partiet i å ville utnytte de grå arealene for kraftproduksjon. Vi er derimot uenige i at vassdragene våre skal betale prisen ved å bli bygget ned.

Frp sier prinsipielt nei til vindkraftutbygging på land, med mindre folk gjennom en lokal folkeavstemming sier noe annet. Partiet er åpne for vindkraft til havs, og vil

• utarbeide en helhetlig plan/prosess for vindkraftutbygging til havs som ivaretar fiskebestanden, fuglebestanden, fiske og fremkommelighet på havet

Ellers trekker også Frp, som de fleste andre partiene, frem alternative energikilder som solceller og bergvarme.

Etterlatt inntrykk av Frp sin energipolitikk, er altså at naturen må beskyttes mot vindkraftanlegg på land – og at energien heller skal hentes fra vassdrag der det finnes uutnyttete vannkraftressurser. NJFF mener vi ikke kan sette viktige naturområder opp mot hverandre på den måten, men heller satse sterkere på effektivisering, oppgradering og sparetiltak.

Fremskrittspartiet vil i tillegg

• gi lokalsamfunn muligheten til å utnytte naturressurser for å skape arbeidsplasser
• sikre at verdiskaping fra naturresurser kommer lokalsamfunnene til gode

Annen politikk

Fremskrittspartiet vil

• la kommuner selv få åpne for motorisert ferdsel
• likestille fastboende med reindriftsnæringen når det gjelder motorisert ferdsel i utmark
• avvikle Finnmarkseiendommen (FEFO) og fordele eiendommene mellom stat og kommuner

Oppsummert

Frp virker tydelige, men leser man nøye og i helhet så er det ikke helt rett frem hva de mener likevel. Partiet vingler litt, tross sitt eksplisitte språk innen flere politikkområder. For eksempel er Frp sin arealpolitikk og holdning til vern av natur nesten litt likeglad, mens de samtidig slår hardt ned på oppdrettsnæringens negative påvirkning på villaks og vil sette strenge krav til bransjen.

Her er det altså både positiv tydelighet og negativ utvikling å spore. Utfordringen med programmet deres, sett fra vår posisjon, er at leveområdene for vilt og fisk ikke tas vare på. Kanskje tvert om. Og det truer fremtiden til våre høstingstradisjoner.

 

NJFF understreker at dette kun er utdrag av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet ut fra hva som er viktig for deg.

Du finner lenke til hele partiprogrammet til Frp nederst på denne siden.

Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no