Høyre sett med NJFF-øyne

Å bevare viltet og fiskens leveområder er svært viktig for NJFF, slik at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partiets arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Flere gode signaler om areal

Flere steder i partiprogrammet peker Høyre i riktig retning når det kommer til arealforvaltning. Innen energi- og kraftpolitikken ønsker de eksempelvis:

• krav om solenergi på flere offentlige bygg og infrastruktur (…)
• kartlegge større områder med «grått areal» som kan benyttes til lokal energiproduksjon (…)
• føre en energieffektiviseringspolitikk (…)
• stille krav til gjenbruk av spillvarme (…)

Også innen arealpolitikken omtalt i delkapittelet ‘På lag med naturen’, pekes det på nødvendige tiltak for å ivareta natur. Høyre vil prioritere representativt vern og bevaring av tilstrekkelig store, varierte, sammenhengende områder på land og i sjø. Også i dette kapittelet peker de på å benytte de grå arealene.

Høyre slår fast at «Det største hinderet for god naturforvaltning er mangel på oversikt.» og vil blant annet:

• utarbeide en helhetlig nasjonal plan for naturrestaurering (…)
• oppdatere kravene til uavhengighet og kvalitet for konsekvensutredninger (…)
• utvikle et nasjonalt naturregnskap, som vil gjøre det enklere for kommunene å utarbeide egne arealregnskaper over hvilke arealtyper de har, og endringen over tid
• støtte kommunene i å oppdatere egne arealplaner og lage arealregnskap, både for å få oversikt selv og for å bidra til bedre nasjonal oversikt over arealbruksendringer

Innen samferdselspolitikken kan vi lese at «Natur og naturkvaliteter skal hensyntas i planlegging og utbygging av infrastruktur.»

Likevel mindre natur med Høyre?

Når vi kommer til lokal- og distriktspolitikken i kapittelet ‘Levende lokalsamfunn i hele landet’, begynner motsetningene hos Høyre å skinne gjennom. Det er bra at de vil:

• styrke den rådgivende rollen til overordnede planmyndigheter

Dessverre fortsetter Høyre med en rekke tiltak som i sum vil sette naturen under press ved at hver enkelt kommune og hver enkelt grunneier skal få mer å si.

Høyre vil blant annet:

• gjennomgå og forenkle hjemlene for innsigelse, med tydelig mål om å heve terskelen for når innsigelse kan fremmes, og sikre mer lokal selvråderett
• at lokal råderett skal være det førende prinsippet i lokale arealplanleggingssaker, og at avveining av ulike hensyn primært avklares i lokaldemokratiet
• styrke eiendomsretten, forenkle plansystemet og gi grunneierne økt innflytelse på forvaltning og bruk av arealer, også i verneområder, så lenge det ikke går på bekostning av verneverdiene

NJFF er selvsagt ikke mot lokal selvråderett, men vi vet at det på visse områder bør være bindende, overordnete planer for å hindre nedbygging og oppsplitting av leveområder. Eksempelvis er dette viktig for villreinen, som trenger store, sammenhengende områder.

Høyre vil

• redusere statsforvalter sin mulighet til innsigelse i saker som ikke er av nasjonal betydning, samt redusere fylket sin mulighet for innsigelse i lokale saker som ikke har regional betydning.

Hvordan ser Høyre for seg at grensen mellom nasjonal, regional og lokal betydning skal gå? Er bit-for-bit-nedbyggingen av naturområder av regional og nasjonal betydning, eller bare et lokalt anliggende? Hva med de verna vassdragene? Norske ansvarsarter som villrein og villaks? Høyre gir ingen signaler på hvor de vil trekke grensene.

Høyre vil også:

• anerkjenne forskjellene mellom kommunene og tillate en strandsone- og utmarksforvaltning som åpner for mer utbygging i områder med lavt utbyggingspress
• legge til rette for flest mulig lokale ringvirkninger av verdiskapingen som gjøres basert på bruk av lokale naturressurser

Dette peker i retning av økt nedbygging av natur, og dermed færre leveområder for vilt og fisk.

Tilbake til kraft- og energipolitikken finner vi også flere punkt som peker i motsatt retning av de positive signalene om energieffektivisering og utnyttelse av grå arealer. Høyre vil nemlig:

• gjennomgå verneplanene for norske vassdrag og vurdere potensialet for kraftproduksjon som ikke forringer verneverdiene og bidrar til bedre flomvern
• at hensynet til særlig samfunnsnyttige formål som fornybar kraftproduksjon og kraftledninger skal prioriteres og vektes tungt i arealpolitikken

Høyre ønsker også en trinnvis åpning av mineralutvinning på havbunnen, og et hurtigspor for konsesjonsprosesser for mineralutvikling på land.

Jakt og fiske hovedsakelig som næring

Dette sitatet er dekkende for Høyres innstilling til natur generelt og våre aktiviteter spesielt:

 «Natur har både en egenverdi og gir oss mange viktige naturgoder som rent vann, medisiner, friluftsliv, jakt- og fiskemuligheter og mat og energi. Det er viktig å forvalte naturressursene på en slik måte at vi bevarer naturens evne til å bidra til økonomisk vekst og velferd også for neste generasjon.»

Høyre viser liten forståelse for at høstingstradisjonene har en verdi i seg selv, eller at jakt og fiske er sunne friluftsaktiviteter for alle. Partiet er tvert om tydelige på at jakt, fiske og naturopplevelser har et stort potensiale for kommersialisering og næringsutvikling.

Partiet skriver under reiselivskapittelet at de vil:

• definere jakt, fiske og utmarksopplevelser som næring
• opprettholde elvebaserte fiskebestander for å ivareta miljø, reiseliv og verdiskaping

Budskapet gjentas under omtalen av skogbruk. Høyre vil:

• bidra til å utvikle mangfoldet i næringer knyttet til skogen, inkludert kommersielle muligheter innenfor jakt, fiske, reiseliv, energiproduksjon og hyttebygging

Fra kapittelet om distriktspolitikk står det at «Mulighetene er større enn noen gang til å få til en mer positiv utvikling i distriktene. Ressursene som finnes der, som fisk, jordbruksareal, skoger, mineraler, energi og naturopplevelser er etterspurt verden over i større grad enn før.»

Det er derfor nærliggende å konkludere med at våre kjerneaktiviteter hovedsakelig er noe grunneiere og reiselivet skal kunne øke inntektene fra, heller enn å vektlegge verdien av at høstingsbasert friluftsliv skal være for alle. Det er beklagelig, og går mot NJFFs arbeid om at jakt og fiske skal være tilgjengelig for allmenheten.

Ikke så interesserte i statsgrunn?

Høyre vil:

• styrke det private eierskapet og redusere statlig eierskap uten viktig strategisk begrunnelse
• gjøre det enklere å avhende statsallmenningsgrunn, der det er lokal enighet om dette
• øke det private og lokale eierskap til norske skogressurser for å få bedre forvaltning

Dette kan peke mot svekkelse av statlig eierskap av felles naturområder. NJFF mener at staten bør ha en rolle i å sikre naturmangfoldet og allmenhetens tilgang til jakt og fiske. Statskog SF, Allstad AS og fjellstyrene er viktige aktører for tilrettelegging for allmennheten.

Havbruk

Høyre er opptatt av å videreutvikle havbruksnæringen, men anerkjenner også utfordringene som næringen har innen miljø og dyrevelferd. Høyre vil:

• styrke og utvikle bærekraftig, miljøvennlig og fiskehelsemessig godt havbruk gjennom å bruke teknologinøytrale miljøfleksibilitetsordninger og økonomiske insentiver og gjennomgå trafikklysordningen

Utfordringene med lakselus og sykdommer er ikke omtalt i denne sammenhengen (se nederst i artikkelen). Det meste av havbrukspolitikken til Høyre, handler om vekst og utvidelse. Her er noen eksempler:

• legge til rette for bærekraftig utvikling av havbruk, både kystnært, på land og til havs og for både eksisterende og nye arter
• legge til rette for oppdrett av torsk og nye marine arter
• sette av tilstrekkelig med areal til havbruk og ha en effektiv forvaltning på alle forvaltningsnivåer, med mest mulig like regler og praksis i ulike oppdrettssoner

Dette er for svakt – eventuelt for optimistisk – når vi vet at havbruksnæringen påfører miljøet negativt i måten de driftes på. Her behøves mer offensiv politikk for å legge om driften til den sjøbaserte industrien.

I juni ble Høyre med i et politisk forlik på Stortinget om den fremtidige havbrukspolitikken. Partiene ble blant annet enige om at akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø, og at påvirkningen fra lakselus må reduseres slik at dødelighet på vill laksefisk fra lakselus alene skal ligge under 10 %.

Partiene må vise dette i praktisk politikk når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

Øvrige punkt fra programmet

Det er noen øvrige punkter i Høyres program som NJFF støtter opp om. Disse finner vi som kulepunkt under delkapitlet ‘På lag med naturen’, uten at tematikken utdypes i programmet eller det ligger en klar sammenheng og forpliktelse bak. De er likevel verdt å nevne, som eksempler på at Høyre har noen gode takter og tanker som ikke bare handler om økonomisk nytte:

• legge rovdyrforliket, og den todelte målsettingen om beitedyr og bærekraftige rovdyrbestander, til grunn for forvaltningen av rovdyrbestandene, samt forbedre dialogen mellom lokalsamfunn og myndigheter
• gjennomføre en kraftinnsats for en renere og rikere Oslofjord, blant annet gjennom nitrogenrensing, strengere krav til avrenning fra landbruket og regulering av fiskeriaktivitet
• følge opp Norges handlingsplan for villrein og restaurere flere av leveområdene til villreinen
• styrke innsatsen for å ta vare på de ville laksebestandene, blant annet redusere spredning av lakselus, infeksjoner og fremmede arter, samt se på muligheten for å øke populasjonen i laksebestandene gjennom for eksempel kultivering
• øke innsatsen for å bekjempe fremmede arter med høy risiko, i tråd med den internasjonale naturavtalen

Oppsummert

Høyres program peker flere steder i riktig retning, kanskje spesielt innen deler av arealforvaltningen, men utfordringen er at partiet like fort gjør helomvending andre steder som er i motstrid til de gode taktene.

Høyre virker ikke interessert i NJFFs kjerneaktiviteter – med mindre man kan kommersialisere jakt og fiske for næringsutvikling. Programmet bærer preg av «pliktløp» om villrein, fremmede arter og lakselus fordi det meste i programmet peker mot at andre interesser kommer til å veie tyngre.

Høyre virker overbevist om at det går an å balansere naturverdier med vekst. «Det er mulig å legge til rette for nye, grønne næringer og utvikle gode og vekstkraftige lokalsamfunn, samtidig som man i større grad tar vare på viktige naturverdier.» Det blir spennende å se om Høyre klarer denne balansen i praktisk politikkutøvelse.

 

Høyres landsmøte vedtok i mars partiprogrammet for 2025-2029.

NJFF understreker at dette kun er utdrag av den delen av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet.
Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no