Kristelig Folkeparti sett med NJFF-øyne

Å bevare viltet og fiskens leveområder er avgjørende for at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partienes arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Det meste av Kristelig Folkeparti (KrF) sin politikk som berører våre interesser, finner vi under kapittelet som heter ‘Forvalteransvaret tatt på alvor’. Der skriver de i innledningen at «Klima- og miljøendringene ødelegger naturen og livsgrunnlaget vårt, truer liv, helse og menneskerettigheter, skaper mer fattigdom og ulikhet, og tvinger flere mennesker på flukt.» og sier at de vil

• Sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av våre naturressurser, med ulike naturtyper og biologisk mangfold.

Dette er en god målsetting, men følger de opp i sin konkrete politikk?

Naturmangfold og vern

KrF er tydelige på at naturen har en verdi i seg selv: «Naturen skal ikke bare beskyttes fordi det er vårt livsgrunnlag, men også fordi den har egenverdi. Naturressursene skal ikke misbrukes eller overforbrukes, men brukes for å skape bedre liv for alle mennesker, og bevares for fremtidige generasjoner.»

Partiet legger flere steder vekt på internasjonalt samarbeid, og vil blant annet

• Sikre ulike naturtyper og biologisk mangfold, og trappe opp restaurering av tapt natur.
• Arbeide for effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold, både i Norge og gjennom internasjonalt samarbeid, i tråd med internasjonale mål.

Det er litt krevende å få tak på hvordan KrF balanserer ivaretagelse av naturmangfold og vern opp mot andre hensyn. Det er tendenser til dobbeltkommunikasjon, og etterlatt inntrykk er at å hindre naturtap ikke nødvendigvis er første prioritet – for eksempel når det står at Krf vil

• Sikre at skogen utvinnes på en bærekraftig måte og inngår i sirkulære verdikjeder, og at nye hogstfelt replantes, og sikre skogvern fordelt over landets fylker hvor frivillig vern styrkes og offentlig eide skogarealer brukes til dette. Vern av skog skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulige konsekvenser for avvirkningen og skognæringens bidrag til det grønne skiftet. Spesielt urskog må ivaretas som biotop for naturmangfold.
• Trappe opp restaurering av natur, og utrede en ordning hvor utbyggere av naturområder bidrar økonomisk til restaurering av natur.

På den andre siden, er det gledelig at KrF er tydelige når det kommer til ivaretakelse villaksen:

• Intensivere arbeidet for å sikre en bærekraftig forvaltning av våre villaksbestander ved å aktivt bekjempe lakseparasitter og lakselus, hindre rømming av oppdrettsfisk ved å stimulere til forskning på bedre metoder, videreføre kalkingsvirksomheten og sikre bærekraftig regulering av laksefisket i sjø og vassdrag.

(Mer om villaks kan du lese i avsnittet om sjømatnæringen lenger ned i artikkelen.)

Partiet er ikke like tydelige på hva konkret partiet vil gjøre for villreinen, men de har i alle fall med dette punktet:

• Følge opp Norges forpliktelser som vertsland for Europas eneste villreinstamme.

KrF vil styrke arbeidet mot spredning av fremmede arter, og det er bra. Samtidig ser de for seg å

• Utnytte pukkellaksen som en matressurs, samtidig som man hindrer spredning og ivaretar ansvaret Norge har for atlantisk laks.

Det siste punktet er todelt. NJFF jobber hardt, både politisk og fysisk i elvene, med å fjerne pukkellaks, som er en stor trussel mot villaksen Å anse den som en ressurs, kan føre til at økonomiske interesser på sikt vil trumfe bekjempelsesstrategien som det har vært tverrfaglig og tverrpolitisk enighet om. Et fiske etter pukkellaks i sjøen vil medføre at det samtidig fanges villaks – også fra bestander som ikke tåler beskatning. NJFF vil fortsatt ha en rendyrket bekjempelsespolitikk for pukkellaks.

KrF ønsker å samarbeide med fiskerinæringen om krav til fiskeredskap som forhindrer lang tid med «spøkelsesfiske» hvis de mistes. Det er positivt.

Arealbruk

KrF slår fast at «Tapet av naturområder, økosystemer og arter er en trussel mot alt liv på jorden. En rik og variert natur har stor egenverdi, og dekker våre grunnleggende behov og gir verdiskaping og livskvalitet.»

De vil

• At hensynet til naturmangfold skal tillegges stor vekt i arealplanlegging og vurdering av infrastrukturprosjekter, konsesjoner, energi- og kraftutbygging og utbygging av hyttefelt. Utbedring og utbygging av veiprosjekter bør fortrinnsvis ta utgangspunkt i eksisterende veitraséer.
• Innføre mål om arealnøytralitet med grenser for naturtap og mål om restaurering. Alle kommuner må innføre naturbudsjetter for å oppfylle dette målet.
• Begrense utbygging av hytter i sårbar natur.

Når vi kommer til kapittelet om ‘Levende lokalsamfunn’ så leser vi at KrF vil

• Styrke kommunene som planmyndighet, herunder legge til rette for “planvask” og særlig styrke plankompetansen i kommuner med sårbare fagmiljøer.
• Klargjøre ansvaret mellom fylkeskommunen og statsforvalteren i arealsaker, og redusere dobbeltarbeid.

KrF vil gjennomføre et lokaldemokratiløft, hvor «Regelen skal være: Lokaldemokrati når det er mulig og statlig styring når det er nødvendig.».

Igjen så er det ikke helt åpenbart hvordan KrF vil vektlegge hensynet til natur kontra andre hensyn, her hensynet til kommunalt selvstyre. KrF sier ingenting om bit-for-bit-nedbygging av natur eller gir noen eksempler på når statlig styring er nødvendig. Det svekker partiets budskap om at tap av naturområder er en trussel mot alt liv på jorden.

Jakt og fiske

Det er kun ett sted KrF sier noe om høstingskulturen, men de sier det godt:

• Sikre fortsatt rett til bærekraftig og tradisjonell høsting fra naturen, som jakt, fangst og fiske.

Partiet sier ingenting om hvordan de vil sikre denne retten. De kunne pekt på statlige aktører som Statskog SF eller Allstad AS, som eier betydelige utmarkseiendommer. NJFF mener at staten bør ha en rolle i å sikre både naturmangfoldet og allmenhetens tilgang til jakt og fiske, f.eks. via statlige selskaper, uten at det går på tvers av private grunneieres interesser.

Dessverre vil KrF

• Innføre et totalt fiskeforbud av fisk for hele Oslofjorden nord for svenskegrensa til Svenner fyr

Det vil i så fall sette en stopper for å kunne ha fiske som friluftslivsaktivitet for en stor andel av den norske befolkningen. NJFF støtter bruk av nullfiskeområder, men da med en mulighet for å høste av fiskearter som tåler beskatning som for eksempel sjøørret og makrell. Regjeringen har vedtatt tre nullfiskeområder i Oslofjorden, gjeldende fra 1. januar 2026.

Om rovvilt skriver KrF at de vil

• Sikre at Norge tar sin naturlige del av ansvaret for levedyktige bestander av de fem store rovviltartene bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn. Det må sikres tilstrekkelige midler til registrering av rovdyrbestanden. Raske uttak av skadedyr, samt å forhindre at bjørn, ulv, jerv og gaupe etablerer bestand utenfor kjerneområdene, er en viktig del av forvaltningen.
• Sikre en mer effektiv lisensjakt på jerv, samt bedre registrering av gaupebestanden.

Sjømatnæringen

KrF omtaler både fiskerinæringen og oppdrettsnæringen i samme kapittel. De sier blant annet at de vil

• Sikre prinsippet om at de viltlevende marine ressursene i Norge tilhører fellesskapet, slik det er fastslått i havressursloven.
• Arbeide for en internasjonal aksept for økologisk bærekraftig fangst av sjøpattedyr.

Når det gjelder forholdet mellom oppdrettsnæringen og villaks, er det et fyldig punkt i programmet som forklarer at KrF vil:

• Innføre følgende tiltak for å styrke vernet for villaksen, gi større bærekraft og samtidig legge til rette for ny vekst i oppdrettsnæringen:
  - endre trafikklysordningen slik at den baseres på observasjoner av lus på fisken
  - innføre en teknologinøytral miljøfleksordning for blant annet nedsenkbare og lukkede anlegg
  - styrke tiltakene mot rømming
  - etablere et nasjonalt program for marin bunnkartlegging langs kysten

I tillegg vil KrF blant annet dette:

• Etablere regelverk og sette av areal for oppdrett av fisk utenfor 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen og utlyse flere tillatelser for offshore havbruk.
• Skjerpe kravene til håndtering av rensefisk i oppdrettsanlegg.
• At det skal stilles krav om implementering av nyutviklet teknologi ved tildeling av nye utviklingskonsesjoner, for eksempel lukkede anlegg.
• Samarbeide med næringen for å bekjempe lakselus, sykdomsspredning og unngå rømming.

KrF stemte for det politiske forliket på Stortinget som ble inngått i juni om den fremtidige havbrukspolitikken. Vi forventer at KrF blir en pådriver når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

Energi

Det er ikke lett å få skikkelig tak på KrF sin energipolitikk heller, sett opp mot tap av natur. De skriver:

«Vi må finne riktig balansegang mellom det økte behovet for kraft fremover, og nærmiljøenes behov for en skånsom utbygging som ikke bygger ned naturen mer enn nødvendig. KrF vil ha kjernekraft som en del av den fremtidige energimiksen i Norge, samtidig som vi tar vare på vannkraften og vurderer hvordan vindkraft både til havs og på land, samt andre uutnyttede fornybare energiressurser best kan tas i bruk.»

Denne teksten er stort sett hva vi har å lene oss på, for når vi ser på kulepunktene med konkret politikk så handler ganske mye om kjernekraft mens det er lite politikk knyttet til vann- og vindkraft.

KrF vil

• Legge til rette for opprustning av eksisterende vannkraftverk og utbygging av ny vannkraft og småkraftverk der dette kan forsvares ut fra naturhensyn.
• Opprettholde kommunenes vetorett for nye vindkraftkonsesjoner på land. Nye vindkraftprosjekter skal være ønsket av vertskommunene, og ha begrensede konflikter mot naturmangfoldet.
• Bidra til teknologiutvikling og realisering av prosjekter innen havvind, karbonfangst og -lagring, og gjenbruk av karbon. Økonomisk ansvarlighet og grundig forskning og høring av fagmiljøer må ligge til grunn for realisering av havvindprosjekter.
• Jobbe for å redusere saksbehandlingstiden hos NVE for nett og ny kraftproduksjon

Under delkapittelet ‘trygg økonomisk styring’ vil de

• Kutte subsidiene til havvind.

I den delen av programmet som omhandler natur og miljø, leser vi at KrF vil

• Bedre miljøtilstanden og bestrebe et mest mulig naturlig artsmangfold i regulerte vassdrag, samtidig som man tar hensyn til vannkraftens reguleringsevne, klimabidrag, verdiskapingspotensial og flomdempingsegenskaper i revisjonen av gamle vannkraftkonsesjoner.

Igjen er det krevende å se hva KrF vil vektlegge tyngst mellom samfunnsnytte og hensyn til natur og miljø. Partiet sier heller ingenting i programmet om de vil skjerme de vernede vassdragene og/ eller nasjonale lakseelver mot kraftutbygging i fremtiden.

Oppsummering

KrF skriver mange ‘riktige ting’ rundt naturkrisen, om verdien av natur, og effektene av tap av naturmangfoldet. Likevel oppleves det som at partiet trekker seg litt når det kommer til den konkrete politikken. Det er ikke umiddelbart helt lett å få øye på det, men partiet gjør ikke mer enn de absolutt må for å kunne ha de ‘riktige’ ordene noenlunde i behold.

KrF støtter helt klart høstingstradisjonene, og signaliserer ingen motvilje mot våre kjerneaktiviteter. Det er bra. Det mest bekymringsfulle er om KrF sin politikk vil ta tilstrekkelig vare på leveområdene til viltet og fisken, slik at også kommende generasjoner kan få oppleve å høste av naturen.

 

NJFF understreker at dette kun er utdrag av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet ut fra hva som er viktig for deg.

Du finner lenke til hele partiprogrammet til KRF her.

Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no