Miljøpartiet de Grønne sett med NJFF-øyne

Dette er en artikkel i en serie hvor NJFF ser på hva våre politiske partier går til valg på til høsten. Det vil hovedsakelig legges vekt på det NJFF mener er bra. Men, er det noe som går på tvers med NJFFs interesser vil selvsagt det bli påpekt.

Publisert: 01. august 2025 kl. 13.53

Å bevare viltet og fiskens leveområder er avgjørende for at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partienes arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Tiltak for å motvirke klima- og naturkrisen er gjennomgående i programmet til Miljøpartiet de Grønne (MDG), og virker å ha høyeste prioritet hos partiet uansett hvilket politikkområde som omtales.

Naturmangfold og vern

MDG er tydelige på at naturen har en egenverdi, og at vi mennesker må slutte å overforbruke ressursene. «Menneskene deler jorda med et mangfold av arter som har egenverdi. Alle dyr skal ha mulighet til å utfolde seg slik det er naturlig for dem. (…) Ville dyrs leveområder må bevares og restaureres og knyttes sammen igjen.»

I programmets første kapittel ‘Vår levende jord’ finner vi mange kulepunkt om natur og naturmangfold både på land og i vann. Blant annet vil MDG:

  • Utvide dagens nasjonalparker og etablere minst ti nye før 2030, for å verne og restaurere mer natur som er underrepresentert i dagens vern, som gruntvann, elvedeltaer og høyproduktiv skog. (…)
  • Styrke statsforvalterens myndighet og kapasitet til å følge opp vern av strandsonen, jordvern, og andre nasjonale retningslinjer og forbud som ofte blir forsøkt brutt.
  • Sikre at nasjonale villreinområder, myr og våtmarksområder, biologisk gammel skog og andre spesielt verdifulle naturtyper ikke bygges ned eller på andre måter ødelegges.
  • At det skal utarbeides en nasjonal veileder for naturrestaurering (…)
  • Gi villreinen større leveområder ved å koble sammen fragmenterte områder med nye korridorer.
  • Prioritere avgjørende tiltak for å redde villaksbestanden, som skjerpede krav til lakseoppdrett, beskytte lakseførende vassdrag mot utbygging, sikre vandringsveier og miljøforbedring for villfisk i allerede regulerte vassdrag, samt utvide grensene for de nasjonale laksefjordene.

Under partiets omtale av fiskerinæringen, leser vi at de vil

  • Forby bunntråling.
  • Redusere spøkelsesfiske ved å lovfeste krav om sporbart eierskap for alt fiskeredskap og stimulere til bruk og utvikling av biologisk nedbrytbare redskaper.

I omtalen av skogbruket, står det at MDG vil

  • Jobbe for et skogbruk som utvikler en lønnsom skognæring som ivaretar skogen som leveområde og økosystem, og som bidrar til økt naturmangfold.
  • Innføre forbud mot all flatehogst i ur- og naturskog, altså skog der det ikke har vært flatehogd etter 1940, og gjøre all hogst i denne type skog søknadspliktig.
  • Styrke kartlegging av arter, vegetasjonstyper og økosystemer i norsk natur. (…)

Innen havbrukspolitikken, er villaksens leveområder viet oppmerksomhet ved at MDG vil

  • Utvide grensene for nasjonale laksefjorder og avvikle all oppdrettsindustri i disse fjordene.

Også i kapittelet om beredskap, finner vi politikk for å ivareta naturmangfoldet. MDG vil

  • Bevare grøntstrukturer, bekker og våtdrag, særlig i tettsteder, samt sikre at flest mulige tak har en miljø- og klimafunksjon, for bedre å håndtere overvann, fremme artsmangfold, og øke lokal mat- og energiproduksjon.

Arealpolitikk

Det er i programmets første kapittel at vi finner det meste av MDG sin arealpolitikk. Der står det blant annet at de vil:

  • Revidere plan- og bygningsloven med utgangspunkt i arealnøytralitet, naturrestaurering og naturmangfoldsloven. Loven skal forvaltes av Klima- og miljødepartementet.
  • Pålegge kommunene å gjennomføre “planvask” ved rullering av kommuneplanens arealdel, hvor naturområder som er regulert for nedbygging vurderes tilbakeført til natur (LNF).
  • Utrede og innføre en naturavgift ved nedbygging av natur og matjord. (…)
  • Kun tillate nybygging av hytter og tilhørende infrastruktur som fortetting av eksisterende hytteområder.
  • Flytte ansvaret for bestilling og kvalitetssikring av konsekvensutredninger for reguleringsplaner fra forslagsstiller til et partsuavhengig organ. (…)

Når det kommer til samferdselspolitikken, skriver MDG at de vil

  • At alle samferdselsprosjekter skal være arealnøytrale. Ethvert inngrep som ikke kan unngås for å bygge veier, jernbane og lignende må kompenseres ved at det restaureres eller reetableres natur et annet sted.

Likevel ønsker partiet utrede Nord-Norgebanen, høyhastighetslinjer og jernbanelinjer til nabolandene i nord. Dette kan føre til store naturinngrep.

I kapittel fem om ‘Livskraftige lokalsamfunn’ er MDG kritiske mot hvordan kommunene har forvaltet sitt arealansvar til nå. Der skriver de at

«Samtidig som De Grønne vil at kommunene skal ha myndighet til å selv bestemme mer over hvordan de innretter sine egne tjenester, har de i dag et for stort ansvar i arealpolitikken. (…) Det trengs en mer helhetlig arealpolitikk som ser større områder under ett. (…) I praksis betyr dette at kommunestyrer får mindre makt til å bryte folks rett til nærnatur, livskraftige økosystemer og sammenhengende natur. Statsforvalterens innsigelsesrett og rolle som tilsynsmyndighet må også styrkes for å bevare mer natur.»

Det er likevel ingen konkrete punkter som bygger opp under denne teksten, noe som er litt overraskende når MDG ellers i programmet virker svært opptatt av å hindre naturtap.

Jakt, fiske og annet friluftsliv

Også den politikken som kan ha direkte innvirkning på NJFFs kjerneaktiviteter, er spredt litt rundt i programmet. Mye ligger i det første kapittelet. Blant annet vil MDG:

  • Sikre at allemannsretten holdes i hevd, men åpne for regulering av ferdsel i særlig utsatte og belastede naturområder, slik at naturverdiene og besøkendes sikkerhet ivaretas.
  • Opprette jaktfrie områder i faglig anbefalte, utvalgte nasjonalparker.
  • Sikre gjennomføring av store fredningsområder og nullfiskesoner i Oslofjorden basert på faglige anbefalinger for å gjenoppbygge fiskebestander og et intakt økosystem.
  • Grunnlovsfeste dyrs egenverdi, og styrke krav til dyrevelferd i alle forskrifter og tilskudd for dyrehold, jakt og fangst, i tråd med dyrs artstypiske og individuelle behov.
  • Forby jakt i yngletiden, og problematiske jaktmetoder som buejakt, hiuttak, og fellefangst på stedegne arter som for eksempel mår.
  • Innføre et totalforbud mot bruk og salg av blyammunisjon til jakt.

Gjennom jakt og fiske høster vi av arter som tåler beskatning. NJFF vil at en kunnskapsbasert forvaltning av vilt- og fiskeressursene skal ligge til grunn for hvor, når og hvor mye som kan høstes. Vi sier prinsipielt nei til forslag om jaktfrie områder som ikke bygger på en kunnskapsbasert naturforvaltning.

Et viktig element for lokal og regional aksept for vernet, er at verneforskriftene gir rom for å videreføre friluftsliv, beitebruk og annen bruk som ikke er i konflikt med verneformålet. Jakt og fiske er en del av det høstingsbaserte friluftslivet på samme måte som høsting av bær og sopp og andre nyttevekster. Kombinasjonen av bærekraftig bruk og vern, som har vært lagt til grunn for opprettelsen av våre nasjonalparker, er en viktig forutsetning for den brede oppslutningen om vernet.

I kapittel tre om verdiskapning, leser vi at «Potensialet i bioøkonomien er enormt. De Grønne vil forvalte ressursene på land og langs kysten med en reell balanse mellom verdiskaping, arena for friluftsliv og rekreasjon, og livsgrunnlag for arter og økosystemer. (…) Slik kan vi sørge for at framtidige generasjoner kan fortsette å høste av naturen og skape gode liv og lokalsamfunn basert på den.»

I kapittel fem finner vi MDGs friluftslivspolitikk. De skriver: «Gjennom friluftsliv fremmes nærhet til naturen og forståelse for at vi må ta vare på den. De Grønne vil ta vare på og styrke tilgangen til natur og hensynsfullt friluftsliv som er en viktig del av norsk kultur.»

Dette er i tråd med NJFFs tilnærming til det høstingsbaserte friluftslivet.

MDG skriver også at de vil

  • Identifisere barrierer mot bærekraftig fisketurisme sammen med relevante næringslivsaktører, for å sammen utvikle en mer bærekraftig fisketurisme og styrke lokal tilgang på ressursene.

NJFF er opptatt av at eventuelle reguleringer av turistfisket ikke må innebære en begrensning i allemannsretten om fritt fiske i sjøen.

Flere steder i programmet skriver MDG at de vil innføre en nærnaturlov, blant annet i dette kulepunktet:

MDG vil

  • Jobbe for at den norske friluftstradisjonen basert på et enkelt og naturvennlig friluftsliv videreføres og styrkes, blant annet ved å grunnlovsfeste allemannsretten og innføre en nærnaturlov.

De vil også

  • Stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i norsk natur, og ikke tillate fornøyelseskjøring med motoriserte kjøretøy, inkludert snøscooter, utenfor vei og sti.
  • Videreføre og utvide tilskuddsordningen til fjerning av ulovlige hindringer i strandsonen.

Om rovvilt skriver MDG at de vil

  • Forvalte rovdyrbestandene i Norge på en bærekraftig måte, som innebærer betydelig større bestander av ulv, gaupe, jerv, bjørn og kongeørn. Vi vil ha en livskraftig bestand med genetisk variasjon, avvikle rovviltnemndene og støtte forebyggende tiltak mot rovdyrskader.

De ønsker også å «Innføre gjeterordninger og bonusutbetalinger til beitedyreiere som øker dyrevelferden, ved å ha mindre og sunnere besetning, mer tilsyn, mindre tap av dyr og færre rovdyrkonflikter.»

Energi

MDG mener at deres løsninger «gjør at vi fortsatt kan ha nok kraft, uten at naturverdier, friluftsliv og lokalsamfunn ofres». Dette er en balanse som svært mange partier sliter med å finne. MDG skriver at «Ved å legge til rette for solceller på tak, og vindkraft til havs og på allerede nedbygde arealer vil Norge produsere mer strøm uten klimagassutslipp, øke beredskapen vår og gi inntekter tilbake til lokalsamfunn. Strømnettet vårt kan unngå overbelastning ved å spre strømproduksjonen, og å ta i bruk batterier, overskuddsvarme, bergvarme, fjernvarme og biogass i mye større grad enn i dag.»

Energipolitikken til MDG spenner over en rekke tiltak. For NJFF vil det være naturlig å følge med på disse kulepunktene spesielt:

  • Si nei til utbygging av vannkraft i vernede vassdrag. Opprusting og effektutvidelser av vannkraftverk skal kun gjennomføres der vilkår og tiltak samlet sett ikke har negativ virkning på miljøet sammenlignet med dagens tilstand.
  • Utvikle en helhetlig plan som kartlegger hvilke områder i landet vårt som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, for å sikre at det kun bygges i områder som ikke risikerer nedbygging av urørt natur, reinbeite eller andre viktige natur- og friluftsområder.
  • Satse stort på vindkraft til havs på norsk sokkel, under forutsetning av at naturkonsekvensene er forsvarlige og at hensynet til marine økosystemer og næringer, sjøfugl og trekkveier alltid ivaretas.
  • Gjøre det enklere og mer attraktivt å bygge ut konfliktfri nærenergi som ikke ødelegger natur, som f.eks minivindkraftverk, solceller og mer effektiv strømutveksling lokalt.

Innen forskning kan vi lese at MDG vil «Vesentlig styrke finansiering av forskning på miljøvennlig energi og framtidsrettede sektorer, som sol- og vindkraft, tidevannskraft, bergvarme og ombruk.»

Oppdrett og havbruk

I kapittelet om verdiskaping, skriver MDG:
«De Grønne setter naturens tålegrenser som ramme for økonomien, og har gode liv for alle som mål» og at «(…) havbruket må omstille seg ut av enorme miljø- og dyrevelferdsproblemer».

Det er i dette kapittelet at vi finner partiets politikk for havbruksnæringen. Blant annet vil MDG

  • Kun gi nye, tidsbegrensede konsesjoner til oppdrettsanlegg som oppfyller strenge krav til null lus, rømming og utslipp, oppsamling og utnyttelse av bioavfall, øvrige miljøhensyn og dødelighet på under 5 prosent. Vekst på eksisterende anlegg må oppfylle samme krav, og alle eksisterende anlegg skal ha samme krav innen 2030. 
  • Bringe dyrevelferden i oppdrettsnæringen i samsvar med dyrevelferdsloven, blant annet ved å avvikle lusebehandling med rensefisk og termisk avlusning, samt utvide kravene til rapportering av sykdommer.
  • Kun tillate landbaserte oppdrettsanlegg på allerede utbygde arealer.
  • Forby oppdrett av torsk i sjø til det kan dokumenteres faglig at torskeoppdrett kan drives helt uten negativ påvirkning på vill torsk.

MDG må, som alle andre partier som har en tydelig politikk mot de negative belastningene oppdrettsnæringen påfører miljøet rundt seg, vise dette i praktisk politikk når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

Oppsummering

Å ta vare på naturen og kutte klimautslipp er temaer som kommer til syne mange steder i partiprogrammet til MDG. For å få full oversikt over partiets politikk som kan berøre NJFFs interesser, må man derfor lese mange deler av programmet. Partiet virker å være konsekvente på at naturmangfoldet skal og må tas vare på, selv om det vil bety at vi må prioritere ressursene annerledes enn vi har gjort til nå. Vi kunne muligens forventet en tydeligere politikk ovenfor kommunene, men det er liten grunn til å tvile på at MDG vektlegger hensynet til naturen tungt i sin politikk.

 

NJFF understreker at dette kun er utdrag av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet ut fra hva som er viktig for deg.

Du finner lenke til hele programmet til Miljøpartiet de Grønne på denne siden.

Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no