Rødt sett med NJFF-øyne

Å bevare viltet og fiskens leveområder er avgjørende for at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partienes arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Naturmangfold og vern

Rødt skriver: «Vi har fremdeles tid til å skape et samfunn som tar hensyn til naturen, og som gir menneskene høy livskvalitet. (…) Dette innebærer å ta vare på naturmangfoldet og økosystemene, og redusere forurensing og utslipp av miljøgifter og andre skadelige stoffer i naturen.»

Rødt vil blant annet

• Praktisere en føre-var-holdning til alle naturinngrep.
• Sikre at den verdifulle naturen i Norge kartlegges så snart som mulig, slik at vi kjenner naturmangfoldet og hvilke verdier vi forvalter og vet hvor de viktige naturressursene finnes. Det skal lages nasjonale verneplaner som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet kulturlandskap, skog og kystområder.
• Sikre at det normalt ikke bygges i naturområder som er biologisk eller landskapsmessig viktig. Dersom det må bygges i et slikt område, må tilsvarende representativt område restaureres andre steder i landet. Oppsplitting av intakte og villmarkspregede naturområder skal stoppes.
• Forby hogst i fuglenes hekketid.

De vil også etablere en nasjonal plan for naturrestaurering, og innføre en ny plan for nasjonalparker og andre verneområder.

Rødt har et eget delkapittel om bevaring av artsmangfold og levedyktige bestander. Der kan vi lese at de vil skjerpe regelverket om fremmede organismer og bruke mer ressurser på å bekjempe disse. De vil også

• Forvalte villrein ut fra reinens egenverdi og som en viktig ressurs for jakt, menneskemat, kulturlandskap, kulturarv og biologisk mangfold. Villreinens interesser må komme først. Sterkt begrense all menneskelig aktivitet og ferdsel som truer villreinen og dens leveområder. Bern-konvensjonen må bli respektert og håndheva. Det haster. Den rødlista villreinen bør bli Norges nasjonaldyr.

Videre vil de forby flatehogst og avslutte hogst i naturskog, urskog og urørt skog samt forby hogging av eldre døde trestammer.

I kapittelet om fiskeri, leser vi at de vil innføre forbud mot bunntråling i sårbare områder, og at bunntråling etter all hvitfisk forbys. Ved nye marine satsinger, vil Rødt

• At fiskeplasser skal ha fortrinnsrett, og gyteplasser skal beskyttes.

Under delkapittelet om skogbruk, nevnes statens rolle for bevaring av natur i ett av kulepunktene:

• (…) Statskog skal verne en større del av skogeiendommene sine, aktivt kjøpe opp skogseiendommer som kommer på salg, og drive et miljøvennlig og bærekraftig skogbruk.

Arealpolitikk

Det er i kapittelet om natur at vi finner det meste av Rødt sin arealpolitikk. De skriver at «(…) nedbyggingen av arealer er den største trusselen mot naturmangfold. I Norge har en markedsstyrt tilnærming uten helhetlig planlegging ført til at naturen har blitt bygget ned og splittet opp bit for bit.»

Rødt vil

• Kreve at både kommunal og statlig arealplanlegging må være arealnøytral. I tilfeller hvor natur likevel må bygges ned, må delvis ødelagt natur andre steder restaureres som kompensasjon og på et nivå som minst tilsvarer det som bygges ned.
• At det skal settes krav til uavhengig kartlegging av naturmangfold ved større utbyggingsprosjekter og arealbruksendringer. Et offentlig organ skal bestille utredningene. Det må sikres at utredningsresultatene er objektive og ikke kan kjøpes.
• Nei til nye hyttefelt. Hytter kan bare bygges innenfor eksisterende områder for fritidsboliger med etablert infrastruktur.
• Etablere natur- og arealbudsjetter i kommunene.
• Tilbakeføre plan- og arealforvaltningen til Klima- og miljødepartementet, og sette av midler til kompetansetiltak og gjennomgang av gamle arealplaner.

De vil også

• Innføre et system med helhetlige arealplaner for bruk av havarealer, som en del av de helhetlige forvaltningsplanene for norske havområder, og gjennom dette sikre bærekraftig forvaltning av alle norske havområder.
• Stoppe alle inngrep i strandsonen som ikke er til klar fordel for allmennheten eller naturmangfoldet. Ikke godkjenne reguleringsplaner eller gi dispensasjoner hvor dette ikke er ivaretatt.

Dette er punkt som kan bidra til mindre nedbyggingen av natur. Planvask, kartlegging og helhetlig tilnærming er nødvendige grep for å stanse bit-for-bit-tapet av naturen.

Innen samferdselspolitikken kan vi likevel lese at Rødt har ambisjoner om utredning av lyntog over Haukeli, utbygging av Nord-Norgebanen og utvidelse av jernbanenettet i Troms og Finnmark til våre naboland. Dette vil kreve store naturinngrep selv om Rødt sier de vil

• Kreve at samferdselsplanlegging begrenser naturinngrep og respekterer verneområder. Prosjekter som ikke er ferdig utbygd, må vurderes på nytt for å sikre at de er forenelige med å nå natur- og klimamålene våre.

Allmenhetens tilgang, jakt og fiske

Rødt mener at tilgangen til sjø og strender er et knapphetsgode ikke forvaltes godt nok, og har flere punkt om strandsonen. Blant annet vil de

• Etablere et stort statlig fond som gjør det mulig for kommunene å kjøpe opp langt flere strandeiendommer til fordel for allmennheten.

Rødt vil grunnlovsfeste allemannsretten. De vil også

• Avslå å omdefinere seterhus, jaktbuer, tilsynsbu med mer til fritidsboliger som vil privatisere landskapsbruk.

Rødt trekker frem staten som garantist for allmennhetens tilgang på jakt og fiske.

Rødt vil

• At staten og kommunene skal overta store privatkapitalistiske skogseiendommer for å sikre at allmennheten har tilgang til friluftsliv, jakt og fiske. (…)  

NJFF mener det er naturlig at staten har en rolle i å sikre naturmangfoldet og allmenhetens tilgang til jakt og fiske, f.eks. via statlige selskaper som Statskog SF og Allstad AS, uten at det går på tvers av private grunneieres interesser.

I sin omtale av Oslofjorden, kan vi lese at Rødt vil ha

• Strengere regulering av fisket. Nullfiskeområder i indre Oslofjord, Hvaler og Færder nasjonalparker og Rauer landskapsvernområde. Fiskerne må tilbys alternative arbeidsoppgaver. Forbud mot fiske av brisling i hele fjorden.

Vi oppfatter at partiet primært snakker om yrkesfiskere her, men ønsket om nullfiskeområder kan også omfatte sportsfiske. NJFF mener et sjablonmessig forbud mot all høsting, inkludert arter det er rikelig av, ikke er hensiktsmessig. Fredning av enkeltarter er selvfølgelig akseptert når det er nødvendig, og vi har støttet fullt opp om fredning av torsk i Oslofjorden. Regjeringen har vedtatt tre nullfiskeområder i Oslofjorden, gjeldende fra 1. januar 2026.

Rødt vil innføre et turistfiskekort for sjøfiske. NJFF er opptatt av at eventuelle reguleringer av turistfisket ikke må innebære en begrensning i allemannsretten om fritt fiske i sjøen.

Rovvilt

Rødt har en ganske fyldig omtale av rovvilt i sitt program. De skriver blant annet: «Rødt vil prioritere en kunnskapsbasert og rettferdig rovdyrforvaltning som både sikrer levedyktige bestander av de store rovdyrene og reduserer konfliktnivået i samfunnet. Det er avgjørende at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser og bidrar til å stanse tapet av biologisk mangfold.»

Her er et lite utdrag av hva Rødt vil

• Norske myndigheter må gjennomføre faglig uavhengige utredninger for å fastslå hva som utgjør levedyktige bestander av ulv, jerv, bjørn og gaupe.
• Soneforvaltning må ta utgangspunkt i rovdyrenes naturlige leveområder, sikre sammenhengende korridorer, og være basert på forskningsrapporter fra NINA og andre relevante kilder. Områder som er prioritert for rovdyr må utvides for å sikre levedyktige bestander.
• Rovviltnemndene skal revurderes og få et sterkt faglig og kunnskapsbasert grunnlag. (…) Forvaltningen må ta hensyn til både rovdyr og andre interesser og fremme reell konfliktdempende tiltak, som prioriter ikke-dødelige tiltak for konfliktdemping (…)
• Det skal være en lav terskel for skadefelling av rovvilt i beiteprioriterte områder, og det skal være høy terskel for uttak i rovviltprioriterte områder.

Kraft

Rødt slår fast at «All kraftproduksjon medfører naturinngrep, og utbygginga av vann- og vindkraft har allerede lagt stort beslag på natur og økosystemer. Forvaltninga av kraftressursene må derfor skje med strenge miljøkrav, og Norge må beholde selvråderetten over disse ressursene.»

De ønsker også «en nasjonal satsing på redusert energibehov og -forbruk, energieffektivisering, energisparing og opprustning av eksisterende kraftverk med statlige tilskudd.»

Partiet vil sikre kommunenes vetorett mot nye kraftutbygginger, og endre energiloven slik at «vannkraft og andre fornybare energikilder på nytt blir definert som profittfrie områder og en samfunnsressurs – ikke en forretningsmessig vare.»

Rødt vil blant annet

• Lage en nasjonal plan for en samkjørt rehabilitering av eksisterende vannkraftverk for å sikre høy energiutnyttelse, god miljødesign og oppgraderte anlegg for framtida.
• Satse stort på solkraft i forbindelse med eksisterende infrastruktur og bygningsmasse. Potensialet for solkraft skal utredes og utnyttes ved alle nybygg og rehabiliteringer.
• Forske videre på muligheten for å utnytte geotermisk kraft der det ikke innebærer store naturinngrep, for eksempel på sokkelen i Norge.
• Kreve en sesongbestemt minstevannstand i kraftmagasinene. Revidere gamle vannkraftkonsesjoner for å sette restriksjoner på senkningsfartstille krav til minstevannføring og omfang av effektkjøring.
• Si nei til vindkraft på land, i fjæra og til havs.

Oppdrettsnæringen

I økonomi-kapittelet sier Rødt at «Staten bør søke å etablere nye statseide industrilokomotiver innen slike næringer som oppdrett, skogindustri og mineraler.» Vi finner ingen direkte henvisninger eller forslag til dette i programmet for øvrig, men Rødt er tydelig opptatt av miljøødeleggelsene som oppdrettsselskapene har påført villfisk og øvrig liv i fjord, sjø og elv.

Rødt har en lang rekke kulepunkt med tiltak i delkapittelet ‘Et miljøvennlig fiskeoppdrett’. Blant annet vil de

• Redusere totalantallet oppdrettsfisk kraftig og betydelig skjerpe krav til fiskevelferd.
• At nye tillatelser til fiskeoppdrett skal ha krav som tilfredsstiller at merdene (lukka merder) er rømningssikre, forurensningsfrie, gir full sykdomskontroll og høy fiskevelferd og fisken er lusefri. Sette en frist for når all fiskeoppdrett skal i merder som tilfredsstiller disse kravene. Det bør utarbeides en overgangsplan der konsesjonseiere blir premiert for tidlig overgang til lukka anlegg.
• At hensynet til bevaring av viltlevende marine arter skal gå foran ønsket om å bruke lokaliteter til oppdrett. Åpne merder for oppdrett av torsk må forbys da gyting fra oppdrettstorsk er en trussel mot kysttorsken.
• Forby bruk av kjemiske midler som overføres til vill fisk og skader kreps- og skalldyr i fiskefôr. (…)
• Knytte all oppdrettslaks til lokalitet og eier ved at den skal kunne spores (med for eksempel skjellprøver og DNAtesting).
• At trafikklyssystemet skal stille krav til dødelighet i tillegg til lusetall. Grønn status gis bare til tillatelser som kan dokumentere mindre enn 5 prosent dødelighet fra utsett og til slakting. Ved mer enn 20 prosent dødelighet skal produksjonen reduseres betydelig.
• Forby bruk av leppefisk/rensefisk. Videre stanse bruken av termisk avlusing og andre avlusingsmetoder som utfordrer fiskevelferden.

Programmet til Rødt ble vedtatt før regjeringen la frem ‘Havbruksmeldingen’ denne våren, og Rødt var ikke med på det politiske forliket på Stortinget om den fremtidige havbrukspolitikken i juni. Med sin tydelige politikk på dette feltet så forventer vi likevel at Rødt blir en pådriver når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

Andre politikkområder

Rødt vil

• Styrke lokal kontroll over naturressursene i samiske områder både på land og i sjøen, styrke samisk medbestemmelse og prinsippet om fri, informert forhåndsgodkjennelse ved inngrepssaker i samiske områder.
• At rettighetene som er bestemt i Finnmarksloven, skal utvides til å gjelde hele Sápmi.
• Styrke frivilligheten gjennom gode tilskuddsordninger og forenkle registreringsordninger, søknadsprosesser, rapportering og krav til frivillige organisasjoner og lag.
• Begrense fornøyelseskjøring med motorfartøy på vann og i utmark.

Oppsummering

Rødt er tydelig på hva de mener er årsaken til natur- og klimakrisen. De slår fast allerede i innledningen til programmet at ««kapitalismen og jakten på evig vekst [truer] både naturen og klimaet. Natur- og klimakrisa krever en radikal kursendring.»

Rødt har en rimelig konsekvent politikk når det kommer til ivaretagelse av natur, men de åpner døra på gløtt for noe nedbygging når de beskriver avbøtende tiltak dersom nedbygging må skje. Likevel oppfattes Rødt som et parti som ønsker å beskytte naturmangfoldet, og som er opptatt av tilgang til naturressursene.

 

NJFF understreker at dette kun er utdrag av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet ut fra hva som er viktig for deg.

Du finner hele programmet til Rødt her.

Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no