Senterpartiet sett med NJFF-øyne

Å bevare viltet og fiskens leveområder er svært viktig, slik at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partiets arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Areal og natur

Senterpartiet sier mye bra om viktigheten av naturen. For eksempel skriver de at «Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre.» og «Naturen og høsting av naturressurser er grunnlaget for vår eksistens og evne til å overleve.» Dette er selvsagt NJFF helt enig i. For Senterpartiet har nok naturen likevel mest verdi som et verktøy for menneskene, heller enn egenverdi i seg selv.

Det er positivt at Senterpartiet slår fast at «Vi må i større grad ta i bruk allerede gråe areal fremfor å ta i bruk nye større, urørte områder. (…) Biologisk mangfold og sårbare økosystemer må sikres gjennom en kombinasjon av nasjonalt regelverk og langsiktig lokal forvaltning.»

Senterpartiets grunnholdning om mer lokalt selvstyre vektlegges likevel mer enn nasjonale føringer i arealpolitikken. Som de skriver: «Innsigelser er viktige i demokratiet, men må ikke hindre lokalt selvstyre uten sterke regionale eller nasjonale grunner.»

Partiet viser dessverre ingen ambisjoner, hverken på kommunenes vegne eller nasjonen som helhet, om å utvikle systemer for å få kontroll på arealbruken. De vil riktignok

• Sikre en differensiert arealforvaltning, som legger til rette for at de mest verdifulle arealene blir tatt vare på.

Samtidig vil de

• Legge til rette for bærekraftig fritidsboligbygging med mulighet for å velge enklere standard.

Under kapittelet om næring og industri finner vi igjen budskapet om balanse: «Næringspolitikken må virke i lag med klima-, natur- og miljøpolitikken. (…) Senterpartiet vil gi verktøy til kommuner og næringsliv for å gjenbruke mest mulig areal for å sikre bærekraftig arealbruk.»

Det er altså en del bra tanker rundt arealbruk i programmet. Til en viss grad motvirkes de gode taktene av målet om mest mulig kommunal styring. Viktige grep som arealregnskap eller arealnøytralitet er ikke nevnt i programmet.

Helst ikke vern

Etterlatt inntrykk av Senterpartiets syn på vern, er at vern helst bør unngås, og i alle fall ikke gå ut over noe. «For Senterpartiet er det åpenbart at ressursene forvaltes best gjennom bærekraftig bruk av naturen - ikke gjennom ensidig vern.» Hva som menes med ‘ensidig vern’, kommer ikke til uttrykk.

Senterpartiet vil:

• Sikre at lokale interesser blir vektlagt i tilfeller hvor vern av naturområder blir vurdert. Frivillig skogvern må ikke føre til ulemper for naboeiendommer som ikke er en del av vernet.
• Sikre lokal forvaltning og skjøtsel av verneområdene gjennom satsing på verneområdesenter, og videreutvikle dagens modell for lokal og regional forvaltning av verneområder for øvrig.

Partiet skriver at:
«Ulike typer vern kan noen ganger være et nødvendig virkemiddel. (…)Alt vern skal være basert på klare, naturfaglige kriterier og være forankret gjennom åpne prosesser og lokalt selvstyre som sikrer rettighetene til grunneiere, rettighetshavere og lokalsamfunn.»

Det kan likevel virke som at setningene om vern av spesiell natur er et pliktløp. I sum er det mye mer ‘bekymringsfri’ nedbygging av natur i programmet.

Senterpartiet er ikke mot vern når det kommer til matjord og jordvern – tvert imot. Der har de en rekke forslag som går på å sikre matjorda i arealforvaltningen. Blant annet dette:

• Sikre at jordvern blir overordnet i all framtidig arealforvaltning.

Friluftsliv, vilt- og fiskeressurser

Senterpartiet slår fast at «Uteaktiviteter skaper trivsel og en bedre forståelse for naturen.» Det er helt i tråd med NJFFs syn. Partiet vil verne om allemannsretten og styrke det holdningsskapende arbeidet rundt rettigheter og plikter.

Det er positivt at Senterpartiet vil:

• Verne om jakt, fangst, fiske og sanking som en viktig del av matauk, naturopplevelser og norsk kulturarv.
• Sikre gode livsvilkår for villreinstammene i Norge.
• Gi tilskudd til åpning av bekkeløp som er viktige gytebekker for sjøørret og laks.
• At staten skal følge opp arbeidet med å redde Oslofjorden.

Senterpartiet ønsker å utrede nærmere konsekvensene turistfiske har for kysttorsk og andre kystnære arter, for å sikre en samlet bærekraftig forvaltning. NJFF er opptatt av at dette ikke må føre til begrensninger på allemannsretten om fritt fiske i sjø.

Senterpartiets ambisjoner om å inkludere ferskvannsfisk i utviklingen av fiskerinæringen, kan være bekymringsfull. De skriver: «[Norges] kunnskaper, forskningsressurser og innovasjonsmidler innenfor sjømat bør også benyttes til å utnytte våre ressurser i ferskvannselver og innsjøer.»

Sp vil:

• Stimulere til bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene i ferskvann.

Senterpartiet må ta lærdom av de mange utfordringene som har fulgt i kjølvannet av oppdrettsnæringen i sjø. Vi forutsetter også at en ‘utnyttelse av fiskeressursene’ ikke vil gå ut over mulighetene til å ha fiske som friluftslivsaktivitet.

Allmenhetens tilgang til jakt og fiske

Senterpartiet slår fast at statsallmenningene er viktige friluftsområder for flere enn bare jegere og fiskere. Partiet vil fortsette med offentlig støtte til oppkjøp av populære friluftsområder der dette øker allmennhetens tilgang.

Senterpartiet hegner om forvaltning gjennom fjelloven:

• Bruke fjelloven til å sikre lokal medvirkning i forvaltningen av statsallmenningene, samt videreføre og styrke fjellstyreordningen i Sør-Norge.
• Legge fjelloven til grunn for forvaltningen av statens grunn i Nordland og Troms.

NJFF er glad for at Ap/Sp-regjeringen kjøpte Meraker Brug i Trøndelag og sikret allmennhetens tilgang til jakt og fiske på denne store eiendommen. Derfor er det noe skuffende når Senterpartiet sier at «(…) Der staten, fylkene eller kommunene er grunneier, må lokalsamfunnet ha førsteretten til bruk og på en rimelig måte sikres små- og storviltjakt og fiske.»

Partiet nevner hverken Statskog SF eller Allstad AS i sitt program, selv om dette er selskaper som kan gi staten mulighet til å sikre naturmangfoldet og allmenhetens tilgang til jakt og fiske.

Fremmede arter

Senterpartiet har et par punkt om å ta vare på naturen vår gjennom å hindre etablering og spredning av fremmede arter. De vil:

• Hindre at svartelistede arter kommer inn i Norge, og sette inn tiltak mot de svartelisteartene som allerede finnes.
• Utrydde mårhund og villsvin fra norsk natur.

NJFF støtter opp under et aktivt arbeid mot fremmede arter. Det gjelder både vilt, fisk og vekster. Vi må likevel påpeke at ordinær, godt regulert jakt ikke skal være et virkemiddel for en ren utryddelsespolitikk, da det er et myndighetsansvar.

Kraft og energi

Senterpartiet vil forenkle prosessene og øke støtten til alternative energiformer som for eksempel solkraft, jordvarme, mini- og mikrokraftverk og gårdsvindmøller. Det er positivt. Samtidig plasserer Senterpartiet naturen i baksetet når det kommer til energipolitikken sett under ett.

Først litt skryt. Programmet har flere punkt som handler om energieffektivisering, støtteordninger og krav om bruk av spillvarme. Ett eksempel er dette:

• Stimulere til lokale energiklynger, hvor boligeiere, gårdbrukere og andre går i lag om produksjon av solenergi, bioenergi, mikrokraftverk og lignende, som distribueres og forbrukes i nærområdet.

Senterpartiet vil også

• Øke produksjonen av vind- og solenergi på allerede utbygde næringsområde og grå areal.
• Gjøre det mer innbringende å ruste opp og forbedre eksisterende vannkraftverk.
• Sikre god sameksistens med andre næringer og natur og miljø ved utbygging av havvind og annen ny energi.

Samtidig vil de

• Forenkle konsesjonsprosesser og øke saksbehandlingskapasiteten ytterligere for å korte ned saksbehandlingstiden.
• Tilrettelegge for skånsom utbygging av ny vannkraft i vernet vassdrag som tiltak for flomdemping, gitt at verneverdiene blir ivaretatt.

Dette er punkter som vil kunne bidra til videre nedbygging og utbygging av naturen uten at det virker å bekymre partiet nevneverdig. Flomdempende effekt gjennom kraftutbygging, vil fordre etablering av kraftmagasiner. Slike utbygginger og annen kraftutbygging i vernede vassdrag vil påvirke verneverdiene og ikke være forenelige med vassdragsvernet.

Rovvilt

Senterpartiet har viet stor plass til rovviltpolitikk i sitt partiprogram.

De skriver

«Senterpartiet ønsker en streng forvaltning av norske rovviltbestander av hensyn til utmarksnæringer og lokalbefolkning i store deler av Norge. (…) Rovviltpolitikken må bygge på prinsippene om klare bestandsmål, lokal forvaltning, effektive uttak og full erstatning for rovdyrskader.»

Senterpartiet vil at staten tar et større ansvar for å regulere bestandene. Statens naturoppsyn (SNO) må brukes mer aktivt, og myndighetene skal sørge for uttak av restkvoter etter endt lisensfelling.

Det er svært mange punkt i programmet deres om rovvilt. Noen av punktene som har innvirkning for jaktinteressene, er disse:

• Sikre at de regionale rovviltnemdene har rammer og fullmakter som sikrer en effektiv forvaltning.
• Skille klart mellom lisensfelling og uttak av skadedyr.
• Tillate bruk av hund ved skade- og lisensfelling og sørge for at slike hunder kan treenes i Norge.

Dette er bare en liten del av Senterpartiets omtale av rovvilt, så de som er spesielt interessert i dette feltet bør selv se i partiprogrammet for å få med alt.

Havbruk

Senterpartiet vil ha vekst i havbruksnæringen innenfor følgende rammer:

«Mulighetene for fremtidens havbruk er store. Tilgang på gode lokaliteter, forutsigbare rammebetingelser og høye standarder for å forebygge spredning av sykdommer, er viktig for videre utvikling og vekst i havbruksnæringen, samt sikre målet om nulltoleranse for rømming. Oppdrettsnæringen må derfor underlegges streng kontroll, med sterke straffereaksjoner på rømming og annen alvorlig forurensing. Gode lokale og regionale kystsoneplaner er viktig for næringen, og for å ivareta miljøet og livet i havet.»

De skriver også at «For Senterpartiet er det viktig å gi muligheter til havbruksselskaper som ønsker å prøve ut nye teknologier eller metoder som kan bidra til å løse utfordringer i næringen, som lukkede og semilukkede anlegger i sjø.»

NJFF er tydelige på at nullutslippsanlegg er framtiden, mens vi sier nei til å gå videre med semilukkede løsninger.

Senterpartiet vil:

• Forvalte marine ressurser slik at de ikke overbelastes, og at negative miljøeffekter minimeres.

I delkapittelet om dyrevelferd og dyrehelse, ser vi at partiet vil:

• Stille tydelige krav til dyrevelferd i hele akvakulturregelverket, også når det gjelder belastning på fisken ved håndtering og behandling.

De fleste kulepunktene om havbrukspolitikken viser klare ambisjonene om vekst for næringen.

• At det settes av tilstrekkelige arealer langs kysten til sjømatproduksjon, og at dagens lokaliteter utnyttes bedre i henhold til tåleevne på miljø.
• At kommunene skal sikres god kompensasjon for å avsette areal til havbruksnæringen.
• At det skal bli enklere å ta i bruk ferskvannsressurser for oppdrett av smolt og postsmolt på land.
• Tilrettelegge for satsing på produksjon av innlandsfisk.
• Begrense omfanget av marine verneplaner. Også havområder omfattet av verneplaner skal kunne benyttes til fiske og oppdrett.

I juni ble Senterpartiet med i et politisk forlik mellom seks partier på Stortinget om den fremtidige havbrukspolitikken. Partiene ble blant annet enige om at akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø, og at påvirkningen fra lakselus må reduseres slik at dødelighet på vill laksefisk fra lakselus alene skal ligge under 10 %.

Partiene må vise dette i praktisk politikk når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

Oppsummert

Gjennomgangstonen i Senterpartiets program er desentralisering og omfordeling av makt fra sentrale instanser til regionale og lokale myndighetsledd. Som de selv skriver: «Geografisk fordeling av makt, kapital og bosetting er kjernen i Senterpartiets ideologi. (…) Vi vil avbyråkratisere og desentralisere Norge.»

Vi opplever at partiet har tatt flere steg i riktig retning når det kommer til å anerkjenne at naturen er grunnlaget for vår eksistens, sammenlignet med programmet de la frem for fire år siden. Likevel er det fremdeles menneskenes behov for vekst og utvikling som ligger til grunn.

Det er vanskelig å balansere jobben med nødvendig reduksjon i klimagasser, hensynet til industri og arbeidsplasser opp mot arbeidet med å ivareta naturgrunnlaget – men sant å si så virker ikke Senterpartiet å være spesielt bekymret for nedbygging uansett. Dilemmaene rundt denne balansen er i hvert fall ikke tydelig adressert i partiprogrammet.

 

Senterpartiets prinsipp- og handlingsprogram for stortingsperioden 2025-2029 ble vedtatt på deres landsmøte i Haugesund 30. mars.

NJFF understreker at dette kun er utdrag av den delen av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet.
Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no