Venstre sett med NJFF-øyne

Å bevare viltet og fiskens leveområder er avgjørende for at våre lange høstingstradisjoner kan fortsette også for kommende generasjoner. Partienes arealpolitikk vil derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Kampen mot nedbygging

Det meste av Venstres politikk som berører NJFFs interesser, er samlet i kapittelet ‘Klima og miljø’. Det gjelder også arealpolitikken. Venstre har mye og til dels konkret politikk som bygger opp under partiets bekymring for naturtap.

Venstre vil ha nullvisjon for tap av naturmangfold. De vil at «det skal etableres et nasjonalt register over all natur som bygges ned i hele landet (…)». Videre vil partiet «fortette og gjenbruke arealer som allerede er bebygd i stedet for å bruke nye naturarealer, og at natur som bygges ned blir erstattet med restaurering av tilsvarende arealer». De vil innføre en nasjonal planvask hvor alle eldre arealplaner som åpner for nedbygging av natur automatisk blir opphevet etter f.eks. 20 år.

Venstre vil:

• Slå fast arealnøytralitet som et styrende mål som både staten og kommunene må forholde seg til, og bidra til å utarbeide et system for naturkreditter i samarbeid med EU.
• At regjeringen årlig utarbeider et nasjonalt arealregnskap, hvor endringer i arealbudsjettet behandles av Stortinget på lik linje som statsbudsjettet.
• Styrke statsforvalterens myndighet i arealsaker, senke terskelen for å fremme innsigelser og flytte klagebehandling av store plansaker fra Kommunal- og distriktsdepartementet til Klima- og miljødepartementet. 
• Stille krav om at naturkartlegginger og øvrige konsekvensutredninger utføres av kvalifiserte og uavhengige aktører.
• Innføre strenge nasjonale planretningslinjer for hyttebygging for å stanse nedbyggingen av truet natur, sårbare arter, friluftsområder og inngrepsfrie naturområder.

Venstre har et eget punkt om villreinen, som gjerne kan ses i sammenheng med det siste kulepunktet over. De vil

• Sikre villreinens leveområder, og forvalte arten slik at bestandene styrkes.

I delkapittelet om skattepolitikk, skriver Venstre at de vil

• Utrede og innføre en arealavgift som bremser nedbyggingen av natur.

I alt kan Venstres arealpolitikk bidra til flere skritt i retning mot å stanse det pågående naturtapet.

Natur og vern

Venstre slår fast, i innledningen til kapittelet om klima og miljø, at «Klima- og naturkrisen er den største utfordringen verden står overfor. Det er nødvendig med en gjennomgripende omstilling av verdens energisystemer, forbruksmønstre og naturforvaltning. (…) Samtidig kan mange av løsningene innføres lokalt. Venstre vil at Norge skal ta vår del av ansvaret for å skape en fremtid der vi alle lever innenfor naturens tålegrense.»

Venstre sier også at naturen har en egenverdi, og at det «biologiske mangfoldet er vårt eksistensgrunnlag.»

Mye av politikken bygger opp under dette. Enkelte ting er dog litt uklart. For eksempel dette punktet:

• Unngå nedbygging av skog der det ikke er strengt nødvendig. Strengt nødvendig nedbygging av skog må kompenseres med etablering av tilsvarende skogsverdier i områder valgt ut etter etablerte naturkriterier.

Det er ikke gjort i en håndvending å etablere ‘tilsvarende skogsverdier’, og det sies ikke noe sted i programmet hva Venstre regner som ‘strengt nødvendig’.

Stort sett er Venstre likevel klare på hvilken naturpolitikk de vil føre, og det meste er positivt sett med NJFFs øyne.

Venstre vil

• Forby hogst av gammel naturskog som ikke tidligere har vært flatehogd og øke bevilgningen til ordningen med frivillig skogvern. 
• Gi støtte til reetablering av eikeskoger og annen edelløvskog som har gått tapt.

I delkapittelet om fiskeri, ser vi at partiet vil

• Stramme inn regelverket for bunntråling.

Når det kommer til vernepolitikken, vil Venstre

• Etablere flere nasjonalparker, naturreservater og andre verneområder, herunder etablere Preikestolen Nasjonalpark i Rogaland.
• Verne og bevare mer av både nærnatur og den villmarkspregede naturen. 
• Legge til rette for etablering av urbane nasjonalparker.
• Sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag.
• Styrke strandsonevernet. 
• Forby bunntråling i marine verneområder, i Oslofjorden og dets nære havområder (…)

Også i delkapittelet om landbruk finner vi kulepunkt om natur og vern, der Venstre vil:

• Sikre forutsigbarhet i bevilgningene til frivillig skogvern.
• Stille krav for å få mer bruk av lukket hogst og mindre flatehogst.

Partiet har altså gitt omfattende plass i partiprogrammet til hvordan de vil løse utfordringene rundt tap av naturmangfold.

Havbruk – og dyrevelferd

Venstre slår fast at «dyr har egenverdi ut over den nytteverdien de har for oss mennesker og for samfunnet, og skal behandles med respekt.» I delkapittelet om dyrevelferd har partiet politikk som vil ha innvirkning på oppdrettsnæringens drift.

Venstre vil

• Styrke dyrevelferdskravene i regelverket for hold av oppdrettsfisk og husdyr for å sikre bedre samsvar med kunnskap om dyrs behov.

Det er dog i delkapittelet ‘Fiskeri og havbruk’ at vi finner Venstres ambisjoner for næringen. Partiet skriver:

«Strenge reguleringer og krav til havbruket er nødvendig for at næringen utvikles i riktig retning. Venstre vil bidra til fortsatt utvikling av havbruket ved å stille strenge miljøkrav, og med ordninger som belønner innovasjon og teknologimangfold. Det kystbaserte havbruket må over på mer bærekraftige driftsformer som lukkede anlegg, og det bør settes en tidsfrist for dette.» 

«Næringen står i dag overfor store utfordringer blant annet knyttet til rømming, sykdommer og avfall, som må løses som en forutsetning for framtidig vekst. Venstre vil ha strengere standard for fiskehelse, og legge til rette for alternative driftsformer, som havbruk til havs. Dødeligheten må reduseres, både for oppdrettsfisk og rensefisk, og fiskevelferden må bli betydelig bedre. Rømminger må begrenses og lakselusnivåene holdes lave.»

Her er Venstre tydelige i tekstdelen. Da er det litt skuffende at partiet ikke følger opp med kulepunkt som underbygger teksten. Venstre vil:

• Erstatte dagens trafikklyssystem for havbruksnæringen med et styringsregime som belønner teknologiutvikling, bærekraftig drift og god dyrevelferd.
• Stimulere til økt bruk av lukkede anlegg og havbruk til havs.

NJFF støtter ikke en satsing på havbruk til havs der dagens teknologi bare flyttes lenger ut fra land. Målsettingen om at et nytt styringsregime skal belønne god utvikling, er bra.

 I delkapittelet om natur står det at Venstre vil

• Gjennomføre nødvendige tiltak for at villaksbestandene over tid skal oppnå god tilstand etter kvalitetsnormen for villaks.

Punktene i partiprogrammet peker i riktig retning, men kunne gått lenger flere steder. I juni ble Venstre med i et politisk forlik mellom seks partier på Stortinget om den fremtidige havbrukspolitikken. Partiene ble blant annet enige om at akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø, og at påvirkningen fra lakselus må reduseres slik at dødelighet på vill laksefisk fra lakselus alene skal ligge under 10 %.

Partiene må vise dette i praktisk politikk når oppfølgingen av tiltak ovenfor næringen skal utformes. Villaksen har ingen tid å miste – handling må til nå.

Venstre vil også

• Legge til rette for marin dyrking av lavtrofiske arter som tunikater, blåskjell og tare.

Energi

Venstre skriver at «det grønne skiftet gir (…) oss et stort behov for å produsere mer fornybar energi, samtidig som vi bruker energien vår mer effektivt.» og peker på vindkraft som en energikilde der Norge har «særlig gode ressurser, både på land og til havs.» Partiet innrømmer at det samtidig kan gå på bekostning av viktige naturverdier, og vil ha «tydelige rammer» for bygging av vindkraft. De skriver: «Utbyggingen må ta hensyn til natur, dyreliv og samiske interesser. På land må det være en plan for tilbakeføring av områdene til natur.»

Videre mener Venstre at «gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan vi øke installert effekt til en lavere kostnad enn det landene rundt oss har mulighet til å gjøre» og at «solkraft (…) vil spille en stadig viktigere rolle også i Norge».

Det er få kulepunkt som tar opp det som skrives i teksten om balansen mellom energibehov og natur.

Venstre vil

• Legge til rette for produksjon av mer fornybar energi, uten at dette går på bekostning av viktige naturverdier.
• Legge frem en handlingsplan for å utløse 5,5 TWh årlig solkraftproduksjon fra bygninger innen 2030, for å sikre at en større andel av solkraftutbyggingen utføres med minst mulig naturinngrep.

Vi finner også et kulepunkt om energi under delkapittelet om landbruk. Der står det at Venstre vil:

• Stimulere til mer produksjon av småskala fornybar energi som for eksempel gårdsvindmøller, solceller og solfangere på takflater og biogass fra møkkjeller, for å redusere fossil energibruk og styrke lokalt inntektsgrunnlag innenfor landbruket.

I delkapittelet om industri, ser vi noe mer av energipolitikken til Venstre. De vil:

• Fremme muligheter for egenproduksjon av fornybar energi, som solceller og vindkraft for bedrifter og industriparker.

Om dette monner sett opp mot det grønne skiftet som partiet vil ha, virker mer usikkert. Venstre oppleves som vage, med bruk av begreper som ‘stimulere til’ og ‘legge til rette for’.

At Venstre er såpass lite konkrete på energipolitikken sin, særlig i forhold til hvor konkrete de er innen arealpolitikk og ambisjonene for å ta vare på natur, gir inntrykk av at også dette partiet har vanskeligheter med å balansere behovet for mer energi med målene om å stanse naturtapet. Energikapittelet står derfor ikke helt til troverdighet i forholdet mellom naturnedbygging og fornybar energi – selv om også Venstre omtaler tema som energieffektivisering, biogass, jordvarme og kjernekraft i programmet.

Det er uansett positivt at partiet i delkapittelet om natur, vil «sikre våre vernede vassdrag og gjennomføre en ny utvidelse av verneplanen for norske vassdrag» (se ovenfor).

Friluftsliv, og litt om fiske

Venstre er helt på linje med NJFF i hvordan de ser på naturen som viktig for helse og velvære. I delkapittelet om natur kan vi lese at: «Naturen er også en kilde til livskvalitet og gode opplevelser i hverdagen.»

Partiet støtter også opp under NJFFs syn på bruk av natur:
«Skal vi ta vare på naturen for fremtiden, er det en forutsetning at nye generasjoner blir kjent med, og glad i, naturen.»

Venstre vil

• Grunnlovsfeste allemannsretten og styrke friluftslivet.

Videre skriver Venstre at «Nærnatur, i form av parker, grønne lunger, vassdrag, nærskog og fjorder, er viktige for rekreasjon og psykisk og fysisk helse. Stat og kommune må jobbe sammen for å bevare natur i disse områdene, som er under stort press for utbygging».

Dette er NJFF enig i. Da er det viktig at Venstre ser helheten i sin egen politikk, for de skriver et annet sted i programmet at de vil

• Redusere det statlige eierskapet i selskaper som eies med en rent forretningsmessig motivasjon (kategori 1).

Når vi vet at det statlige selskapet Allstad AS, som er et kategori 1-selskap, har store utmarkseiendommer i pressområder i sin portefølje, er det viktig at Venstre sikrer disse mot nedbygging dersom partiet vil redusere statens eierskap i selskapet.

Det står ikke noe direkte om jakt eller sportsfiske i Venstres partiprogram, men vi finner likevel politikk som har innvirkning på å ha fiske som friluftslivsaktivitet.

Venstre vil:

• Forby bunntråling i marine verneområder, i Oslofjorden og dets nære havområder, og etablere nullfiskeområder der dette er nødvendig for å bevare og styrke fiskebestander.
• Innføre flere fiskefrie soner.

Det er uklart om Venstre mener dette kun skal gjelde for fiskerinæringen, eller om det også skal gjelde sportsfiske. NJFF mener et sjablonmessig forbud mot all høsting, inkludert arter det er rikelig av, ikke er hensiktsmessig. Fredning av enkeltarter er selvfølgelig akseptert når det er nødvendig, og vi har støttet fullt opp om fredning av torsk i Oslofjorden. Regjeringen har vedtatt tre nullfiskeområder i Oslofjorden, med virkning fra 1. januar 2026.

Det er positivt at Venstre vil

• Intensivere arbeidet mot spøkelsesfiske.

Det er også positivt at Venstre har med flere punkt om villaksen. De vil:

• Øke innsatsen for å revidere vassdragskonsesjoner, for å ta bedre vare på villaksen og vassdragsnaturen.
• Gjennomføre nødvendige tiltak for at villaksbestandene over tid skal oppnå god tilstand etter kvalitetsnormen for villaks.
• Jobbe for å fjerne pukkellaks fra norsk fauna, bl.a. gjennom å anse den som en havressurs som fiskes før den når norske elver. 

Det siste punktet er todelt. NJFF jobber hardt, både politisk og fysisk i elvene, med å fjerne pukkellaks, som er en stor trussel mot flere av våre atlantiske villaksbestander. Å anse den som en ressurs, kan føre til at økonomiske interesser på sikt vil trumfe bekjempelsesstrategien som det har vært tverrfaglig og tverrpolitisk enighet om. I tillegg vil et fiske etter pukkellaks i sjøen medføre at det samtidig fanges villaks – også fra bestander som ikke tåler beskatning. NJFF vil fortsatt ha en rendyrket bekjempelsespolitikk for pukkellaks.

Rovdyr

Venstre mener, i likhet med NJFF, at rovdyrene hører hjemme i norsk natur. Derimot mener de at «bestandene av ulv, bjørn, gaupe og jerv er i dag for lave», noe NJFF ikke stiller seg bak. Partiet vil avvikle rovviltnemndene med begrunnelse om at disse har «vært med på å øke konfliktnivået i den nasjonale debatten om rovdyr». NJFF mener de regionale rovviltnemndene er viktige for å ha lokal aksept for forvaltningen.

Venstre vil

• Øke bestandsmålene for ulv, jerv og gaupe.
• Avvikle rovviltnemndene i dagens form og innføre faglig forvaltning av rovdyr.
• Påse at Norge oppfyller sine forpliktelser overfor rovdyrene i henhold til Naturavtalen, Bern-konvensjonen og konvensjonen om biologisk mangfold.
• Utvide rovdyrsonene og styrke rovdyrenes rettsvern utenfor sonene.
• Jobbe aktivt med konfliktdempende tiltak og sikre at slike tiltak får statlig finansiering.

Øvrig aktuell politikk

Venstre vil:

• Følge opp motorferdselslovutvalget om å jobbe for ytterligere redusert motorisert ferdsel i naturen. 
• Innføre strengere rensekrav til avrenning, fra både kommunale og private avløpsanlegg, for å hindre overgjødsling av vann og fjorder.
• Bidra til å rense og restaurere Oslofjorden og andre fjorder og vassdrag med dårlig miljøtilstand, blant annet ved å innføre rensekrav til nitrogen og tiltak for å redusere avrenning fra landbruket.

I delkapittelet om beredskap, sier Venstre at «fysisk aktivitet og skyttersaken er viktig for å opprettholde Norges forsvarsevne» og at de vil

• Styrke klima- og naturberedskapen.

Det er uklart hva de mener med ‘skyttersaken’ eller hva de legger i å styrke klima- og naturberedskapen. Ingen av delene er utdypet i programmet.

Oppsummering

Venstre oppfattes som tydelige og konkrete i sin arealpolitikk, hvor de beskriver mange gode grep for å stanse nedbygging av natur og å ta vare på viktige naturområder og naturmangfoldet. Derfor er det litt underlig at de ikke følger helt opp i energipolitikken. Selv om de ikke går direkte mot sine egne ambisjoner, er de heller ikke tydelige. Det samme gjelder for hvordan de konkret vil følge opp havbruksnæringen. I stort så er det ingen grunn til å tvile på at Venstre virkelig mener alvor med både klima- og naturpolitikken sin. Da er det synd at de ikke står løpet helt ut på enkelte områder.

 

NJFF understreker at dette kun er utdrag av partiets politikk som omhandler vårt interessefelt, sett med NJFF-øyne. Husk at et politisk valg også handler om mange andre samfunnsområder. Du må selv gjøre en helhetsvurdering av partiet ut fra hva som er viktig for deg.

Du finner lenke til hele partiprogrammet til Venstre her.

Kommentarer til artikkelen kan sendes til line.lillebo.osfoss@njff.no