Fiskeoppdrett truer naturen

2023 ga oss tidenes dårligste laksefiske. Antall laks som kommer inn til kysten for å gyte er mer enn halvert de siste tiårene. Den negative effekten lakseoppdrett har på naturen utenfor oppdrettsmerdene er overveldende.

Publisert: 27. mars 2024 kl. 08.58

Sist oppdatert: 27. mars 2024 kl. 09.23

Fiskeoppdrett truer naturen

2023 ga oss tidenes dårligste laksefiske. Antall laks som kommer inn til kysten for å gyte er mer enn halvert de siste tiårene. Den negative effekten lakseoppdrett har på naturen utenfor oppdrettsmerdene er overveldende.

Havforskningsinstituttet lanserte nylig sin årlige risikorapport for norsk fiskeoppdrett.  Virksomheten rammer miljøet hardt på grunn av oppdrettsprodusert lakselus, bruk av giftige impregneringsmidler for nøter, genetisk innblanding etter rømminger, en uvettig bruk av villfanget leppefisk og utslipp av møkk og fôrrester fra merdene - for å nevne noe. Rapporten er dessverre deprimerende lesing. Det er likevel viktig med denne typen godt faglig forankret kunnskap i en tid hvor kunnskapsgrunnlaget stadig forsøkes undergravet av de som ønsker å fortsette med en altfor liberal bruk av naturen.

Åpen drift er katastrofalt for naturen

Den åpne driftsformen i lakseoppdrett er verken dyrevelferdsmessig eller miljømessig bærekraftig, og må snarest fases ut til fordel for en teknologi der man har et totalt fysisk skille mellom oppdrettsfisken og naturen utenfor merdene. I tillegg til oppdrett av laks og regnbueørret, lanseres nå torskeoppdrett som det neste «oppdrettseventyret». Om vi tillater torskeoppdrett å vokse så uhemmet som vi tillot med lakseoppdrett, kan konsekvensene bli svært dramatiske for kysttorsken. Norsk natur tåler ikke en uhemmet etablering av ny oppdrettsindustri der det ikke stilles krav om en reell miljømessig bærekraftig drift.
 

Vi har ryddet opp en gang før

På 70-tallet var utslipp fra den landbaserte industrien en stor belastning som medførte ødelagt natur og helsefare for befolkningen. Til slutt var det så ille at politikerne tok grep, og fikk avsluttet dette mørke kapittelet i industriens historie. Det skjedde fordi modige politikere stilte strenge krav og benyttet de virkemidler de hadde, nemlig lovverk og politiske føringer.

Det er det samme vi ber om nå, men denne gangen gjelder det å stanse de negative miljøeffektene fra det industrialiserte fiskeoppdrettet.

Dersom vi ønsker at den ville atlantiske laksen, sjøørreten og kysttorsken skal overleve i framtiden, er vi avhengige av gode politiske føringer for næringen. Vi trenger modige kommuner og lokalpolitikere som setter på bremsen når industrien påfører miljøet og fisken store belastninger. Overgangen fra tradisjonelle åpne merder til lukket teknologi er den åpenbare løsningen, og det må skje raskt.

Norges Jeger- og Fiskerforbund i Nord-Trøndelag krever at

  • kommunene må stille konkrete krav om miljømessig forsvarlig drift, med nullutslipp av lakselus og sykdommer, nullutslipp av fisk og nullutslipp av miljøskadelige stoffer, før de aksepterer ny oppdrettsvirksomhet i sine sjø- og fjordområder
  • fylket må lage en regional plan for sjøområdene slik at ikke den samlete belastningen fra oppdrettsnæringen blir for stor i enkeltområder
  • all videre vekst i næringen, både nye anlegg og utvidelse av eksisterende, må skje med bruk av lukket teknologi
  • alle eksisterende oppdrettsanlegg må innen 2030 være faset over til lukkede løsninger