MENY hamburgermeny Close-menu button

Jakt

I anledning starten på høstjakta har Norges Jeger- og Fiskerforbund laget åtte jaktvettregler.

 

​​​​​​Jaktutvalget i NJFF Nordland består av:

Leder ChristerØveraas, Alstahaug JFF. Mobil 480 25 052
e-post: [email protected]

​Medlem: Frode Aunan, Bodø JFF. Mobil 907 22 490
e-post: [email protected].no

Medlem: Jan Erik Ramsvik, Bodø JFF. Mobil 971 59 690
e-post: [email protected]​​​​

 

Mens fjellvettreglene skal forebygge ulykker til fjells, skal jaktvettreglene forhindre ulykker under jakt og sørge for et knirkefritt samkvem mellom jegere og vanlige friluftsfolk. Jaktvettreglene kan du skrive ut og henge opp på hytter og utedoer i jaktterrenget.

Jaktvettreglene

for jakttider se her:

Jaktider i norge

​​​Mange ivrige revejegere har en stor rød ring rundt 15. juli i kalenderen. Da er det igjen klart for å jakte rødrev. Lokkejakt brer om seg som den nye trenden i jegermiljøene. Det lokkes mer enn bare rødrev, og verdt å nevne er rådyr, gjess, hjort ved hjelp av imiterte dyrelyder. Det er jaktstart på kråke samtidig som rødrev. Kråkene lar seg også overbevise av dreven fløyting. Norges Jeger- og Fiskerforbund står sammen med Tor Ola Dehli fra Storfangst.no bak Lokkeskolen som først ble introdusert i NJFF-appen. Etter mange ønsker har vi nå gjort hele lokkeskolen tilgjengelig på Youtube.

​​​Lokkeskolen

Lokkeskolen tar kort for seg hvordan de ulike lydene lages ved hjelp av lokkefløyter og består av en serie enkle, instruktive videoklipp som viser bruksområde og teknikk for et godt utvalg fløyter.

Tor Ola står også for de fleste lokkelydene i NJFF-appen der du får 35 forskjellige lokkelyder, myntet på 13 arter. I lokkeskolen kan du høre hvordan lokkelydene skal låte, og i hvilke sammenhenger de skal benyttes. Kjekt å ha øvet på før du skal ut og mestre lokkekunsten selv.

Hele lokkeskolen finner du HER​

Som mange andre ønsker vi å sette fokus på at jakten skal utføres på en sikker og human måte på viltets og jegerens premisser. NJFF har utarbeidet heftet en jaktleders ansvar som tar for seg flere av disse temaene. Selv om du ikke er jaktleder mener vi at dette heftet er verdt å ta en titt i. I denne artikkelen har vi hentet ut huskereglene for en sikker og human jakt og vi har lagt ved en link til heftet som ligger åpent på nettet.

​​​​​

Det er et krav at jakt, felling og fangst ikke skal påføre viltet unødige lidelser, jf. lov 29. mai 1981 om jakt og fangst (viltloven) § 19. Det samme gjelder for vilt som av andre årsaker er påført skade, jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd § 3. Som ledd i å oppfylle denne målsetningen skal alle jegere og jaktlag som jakter elg, hjort og rådyr ha tilgang på godkjent ettersøkshund. Krav om tilgang på godkjent ettersøkshund for jegere og jaktlag som jakter elg, hjort og rådyr er hjemlet i viltloven § 26 punkt 3. Utdypende bestemmelser finnes i forskrift 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst §§ 23, 24, 25 og 26.
 
A3. Instruks for godkjenning av ettersøksekvipasjer. Godkjent av Miljødirektoratet 1. januar 2017

 

 

Link til jaktlederheftet​

 For sikker jaktutøvelse

  • Avfyr kun skudd når du med 100 % sikkerhet vet hva du skyter på. Det er ikke nok å tro eller mene, du skal vite hva du sikter mot.
  • Avfyr kun skudd mot vilt med sikker bakgrunn.
  • Skyt ikke på dyr på eller i nærheten av offentlig vei.
  • Det er ikke tillatt å skyte etter svømmende hjortevilt, dersom det ikke forfølges som såret. Farlig skuddvidde over vann er ca. 300 meter.
  • Behandle alltid våpenet som om det var ladd.
  • Ved lading eller tømming av våpenet skal det alltid rettes mot en sikker bakgrunn.
  • Tøm alltid våpenet ved pauser under jakta. Dette bør gjøres slik at alle ser at det er uladd, dvs sluttstykke tilbake.
  • Våpenet skal være tomt for ammunisjon og pakket ned i futteral e.l. under transport.
  • Bær aldri våpenet ladd ved forflytninger.
  • Våpenet skal alltid være uladd når hindringer forseres eller ved forflytninger i ulendt terreng, under glatte forhold og når tette kjerr forseres.
  • Bruk aldri våpenet som kølle eller stokk.
  • Plasser aldri postskyttere slik at de kan skyte mot hverandre. De bør alltid plasseres på samme side av åpent terreng.
  • Posteringsskyttere må aldri forlate anvist post eller skyte utenfor anvist skuddsektor.
  • Avfyr aldri skudd uten å ha kontrollert at våpenets løp er fritt for smuss, slik som snø, jord, kvist eller annet.
  • Rør aldri andre jegeres våpen.
  • Bruk eller rør aldri våpenet dersom du er påvirket av rusmidler, inkludert alkohol.
  • Husk å kontrollere at du alltid bruker ammunisjon som våpenet er skutt inn med.

For human jakt

  • Anbefalte skyteavstander:
  • - Hjortevilt i ro, maks 150 meter
  • - Hjortevilt i sakte gangbevegelse, maks 80 meter
  • - Hjortevilt i trav, maks 40 meter
  • - Hjortevilt i galopp, IKKE SKYT
  • - Rådyr med haglegevær, maks 20 meter
  • Skyt aldri på dyr i flokk
  • Skyt aldri på friske dyr i flukt.
  • Skyt aldri etter vilt uten at skuddfeltet er rent.
  • Skyt aldri etter dyr dersom det optimale treffområdet ikke er meget godt synlig. Skudd skal kun avfyres når det er drepende.
  • Skyt aldri etter dyr når det er stor fare for rikosjetter.
  • Skyt aldri etter vilt uten at du vet at våpenet er innskutt med den ammunisjon du benytter under jakten.
  • Skyt aldri moren fra kalven.
  • Sky ingen anstrengelser for å avlive skadet vilt.
  • Uro aldri viltet unødig
 
Hilsen Fylkesinstruktørene for ettersøk i Nordland, Willy, Jan Tore og Espen
 

Kilde: NJFF 2017, EN JAKTLEDERS ANSVAR​

 

Jakt på kystsel Fylkeskommunen har ansvar for kystseljakt, og ingen kan delta i jakt på kystsel uten løyve fra fylkeskommunen i det området jakta skal foregå.

​​

Det er fylkeskommunen som behandlar søknader om fellingsløyve for sel langs norskekysten, registrerer tallet på felte dyr og stopper jakta når kvotene er beregna tatt.

En må også vende seg til den enkelte fylkeskommune for å få vite gjenverende kvote.

Du skal rapportere jakta di til fylkeskommunen - både om du har fått dyr eller ikke. Du skal også rapportere hvis du ikke benytta jaktløyvet.

Søknadsskjema og spørsmål vedrørende deltakelse i jakt på kystsel, inkludert rapportering av skutt sel, må derfor sendes til den fylkeskommunen der jakta skal foregå.​

Les mer om jakt på kystsel og regelverk for jakt på sel

HER​

 

Som instruktør for jegerprøven må du ha omfattende og inngående kjennskap til det teoretiske grunnlaget for pensumet til jegerprøven. Du må videre ha innsikt i grunnleggende pedagogiske prinsipper, og formidlingskompetanse. For å få slik kompetanse må du gjennomføre en utdanning som består av fire ulike deler. Instruktørutdanning er åpent for alle, men det stilles noen krav til den som vil starte på utdanningen. Disse kravene er basert på en viss ferdighet med våpen og erfaring på jakt. Kravene er fastsatt av Miljødirektoratet. Detaljer om kravene kan du lese på Miljødirektoratet sine sider​.

​​

Del en og to i ​​​utdanningen

Del en er bakgrunnskunnskap innenfor jakt og skyting, mens del to er et e-læringsprogram som gir innføring i det teoretiske grunnlaget for hver av de ni samlingene i det obligatoriske jegerprøvekurset.

E-læringskurset ligger åpent for alle på http://www.trainingportal.no/, og kursavgiften betales over Internett. Dette kurset er beregnet til ca 18 timers arbeid og inneholder flere deleksamener og tre innsendingsoppgaver.

 

Del tre i u​​tdanningen

Del tre er et kurs der selve instruktørarbeidet med pedagogikk og rammer for virksomheten er sentralt. Det er firmaet NaCl AS som etter 1. januar 2015 har avtale med Miljødirektoratet om utdanning av jegerprøveinstruktører. Planlagte kurs og mulighet for påmelding finner du på www.nacl.no

Del fire i utdanningen

Del fire er eksamen for jegerprøveinstruktører som gjennomføres i tilknytning til del 3. Eksamen består av 7 deleksamener fra de forskjellige pensumdelene i instruktørkurset. Kravet til bestått er 80 prosent riktige svar på hver deleksamen.

Flere detaljer rundt de ulike delene i utdanningen kan du som nevnt lese på Miljødirektoratet sine sider​.​