MENY hamburgermeny Close-menu button

Hytter

Hyttene våre. Her finner du informasjon om hver enkelt av hyttene, Hvem som står for utleie, priser mm.

VJFF eier og driver 6 hytter. En av disse hyttene, Langskarneshytta er en åpen hytte som kan benyttes vederlagsfritt. 2 av hyttene, Litjvasshytta og Lavasshytta ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Jengelhytta ligger i Børgefjell nasjonalpark. Krutfjellhytta er revet , men her planlegges det å sette opp en ny hytte. Fremdriftsplaner for denne hytta vil komme på siden for Krutfjellhytta etter hvert. God tur !

Ligger i Børgefjell, 22 km fra Tomasvatn 10 køyeplasser, pluss 2 "nødliggeplasser".

Jengelhytta

Jengelhytta til Vefsn jeger og fiskerforening


Jengelhytta

Styret på Jengelhytta 2021

 

Jengelhytta - historie av Bjørn Grimsby​

Artikkelen er hentet fra jubileumsskriftet i 1996 

Kort tid etter oppstarten i 1946 fikk daværende "Vefsndistriktets Jeger og Fiskerforening" overta ei gammel og forsømt hytte ved Jengelen i Børgefjell. Den var oppsatt i 1908 av en engelskmann som het Edward Arnold. Tilbudet om å overta hytta var en innertier av de virkelig sjeldne. For aldri har så få og avsides kvadratmeter gledet så mange slitne fjellvandrere.
Allerede på slutten av 18-tallet hadde mange engelske turister oppdaget jakt- og fiskemulighetene på Helgeland, og Arnold var en av dem. Han tilbrakte mye tid i Børgefjell og bodde der delvis om sommeren, fjernt fra folk og engelsk storbyglam. Somrene 1911 og 1912 var Ana Sørum fra Tomasvatn kokke for Arnold mens han bodde der inne sammen med sin datter Piggy.
Så kom første verdenskrig og mens krigen raste har Arnold etter alt å dømme holdt seg borte fra sitt kjære Børgefjell. Det fortelles at han hadde satt igjen noen flasker Whisky på Tomasvatnet, disse flaskene ble tatt omhyggelig vare på i flere år. Han hentet dem kanskje, men Arnold var neppe mye i Norge etter at krigen var over.
Kjempejobb
De første årene etter overtakelsen i 1946 ble det lagt et stort arbeid for å sette hytta ordentlig i stand. Spesielt Jorulv Aune og Trygve Jacobsen, foreningas to første formenn, gjorde manns jobb for å gjøre det levelig under Storkjukkelen.
Sommeren 1951 ble hytta forlenget med et tilbygg på tre meter som inneholdt inngang og bu. Bua fikk en køyeplass og holdes fortsatt åpen slik at det skal være mulig å søke ly der i et knipetak. Sommeren 1959 ble det bygget naust, og i 60- og -70-årene ble det jevnlig arrangert arbeidsturer innover for å foreta vedlikehold på hytta. I 1985 ble naustet flyttet, og så seint som i 1994 fikk hytta en skikkelig ansiktsløftning. Alle vinduer og dører ble skiftet ut, hytta fikk nye takplater, nye vindskier og ny utvendig bordkledning.
Savnet
Jengelhytta ligger hele 22 km fra bilveg, og det er bare ei hytte (Granehytta) i nærheten. Ettersom den ligger svært avsides, knytter det seg del dramatiske begivenheter til den. Det har vært innbrudd der noen ganger uten vesentlige ødeleggelser. Yttergangen har vært brukt mange ganger.
I 1952 ble to damer meldt savnet i fjellet, og Spjelkavik og Kranz Pedersen fra lensmannskontoret rykket ut. De fant damene i beste velgående inne i hytta. Turgåernes plan var å gå fra Jengelen til Susendalen, men måtte snu under Kvigtind da tåka kom veltende. Senere ble de liggende værfaste noen dager.
Sprengladning
Før VJFF overtok hytta i 1946, nådde dramatikken imidletid langt større høyder. Reineier Nils Johan Vesterfjell (senere Kappfjell) disponerte hytta. Året var 1917, og Vesterfjells dreng, Jonas Reiner var kommet til Jengelen med hest. Da han fyrte opp i komfyren for å få seg kaffe, ekspoloderte den. Noen hadde rett og slett laget ei sprengladning der. Jonas ble sterkt skadet i det ene beinet. Han fikk imidlertid fatt i hesten og kom seg til bygds.
I "Nordlands Folkeblad" 6. august 1917 het det i en tittel: "En hardfør lap såret ved eksplosion - red tre mil - klippet stortaaen av". Så vidt vites fikk ikke hendelsen noe rettslig etterspill…
Like over døra inn til soverommet sitter det en støypejernsspilnt fra eksplosjonen i komfyren. Hadde den truffet Jonas Reiner kunne det fått katastrofale følger.
Storm i Børgefjell
Når vinden får skikkelig tak innover Børgefjellsplatået, har Jengelhytta mang en gang vært god å ha. En gang var vi samlet der en blandet gjeng "for å sitte han av". Foruten undertegnede med faderlig opphav, et par karer fra Mosjøen med en gjest sørfra, to forhutlede fotturister som var kisteglade da de fant hytta. I tillegg var det to karer fra Vestersida med en guttunge, disse kom fra Namsvatnet. De hadde bare så vidt kommet seg over den flomdigre Kjukkelelva.
Kortstokkene var kommet fram og det durer i komfyren der et par kaffekjeler står på og leverer stadig strammere kaffe. Vi har akkurat fått kaffe og litt suppe i guttungen da det banket på døra. Utenfor står en lokfører fra Ski og kona hans. De ser nokså forstyrret ut og forteller at ungene deres på 9 og 13 år ligger igjen i teltet like ovenfor Granehytta. Far og jeg hadde tidligere hilst på familien ved vadestedet over storelva. De skulle tilbringe ferien på vandring i Børgefjell. Lokføreren var blitt så glad i fjellet etter mange turer at han gjerne ville vise familien drømmeterrenget sitt. - Og så hadde de riktig dumpet oppi det da!
I fin form
De antatt sprekeste tar på seg regnhyrene og i springmarsj bærer det nedover mot teltet, Joda, i poseteltet ligger ungene i sin søteste søvn, tilsynelatende uten særlige bekymringer. Etter hvert skulle det vise seg at den yngste gutten var temmelig sliten og måtte ha litt hjelp. Jenta på 13 gikk imidlertid fint for egen maskin. Ettter et par timer i hyttevarmen kviknet også gutten til, og "banket" alle som ville prøve seg i kortspillet "Amerikaner".
I Jubileumsåret er det Lars Farbu som leder hyttestyret som ellers består av Øyvind Svartvatn, Bård Eggum, Harald Mortensen, Oddgeir Johansen og Reidar Lundestad.​

 Hyttestyret Jengelhytta_1951.jpg

Hyttestyret i 1951

Lavasshytta ligger i Lomsdal-Visten nasjonalpark. Mellom Hundålvatnet og Sørvassdalen

​​Styret på Lavasshytta 2021

 

Lavasshytta
Lavasshytta

_____________________________________________________________________________________________________________________________________

Lavasshytta - historie av Bjørn Grimsby

Artikkelen er hentet fra jubileumsskriftet i 1996 

Lavasshytta er foruten Sefristua, som nå er solgt, den eneste av foreningas hytter som er "bygd av nyo". Den ble satt opp i 1962 som erstatning for Bjørnvollen som ble neddemt ved oppdemninga av Hundålvatnet.
Det var like etter den tragiske ulykken hvor to mosjøungdommer omkom i snøstorm på Hundålvassfjellet på veg til Bjørnvollen. Da hadde redningsmannskapene vært innom alle hyttene i området, og da det skulle det settes farge på Lavasshytta, ble det snakk om at fargen burde være så godt synlig som mulig og at taket burde være blankt. Stikk i strid med alle anbefalingene fra fargerådet.
Tunge bører
Det var Egil Haukland og Knut Forsjord som hadde tatt på seg snekkerarbeidet på det som skulle bli Lavasshytta. Utstyr til snekkerne skulle fraktes inn på dugnad. Det var mye folk, så mange som det var plass til på Bjørnvollen om natta. Likevel ble det ei bra bør på alle. Sjøl hadde jeg en blytung kartong og et par pakker spiker i sekken og to armeringsstenger for fundamentene i nevene.
 Arnulf Tverå spaserte oppover med full ryggsekk og en 25 kilos potetsekk i nevene. Da vi kom fram ba jeg om å få se innholdet i kartongen som nesten hadde tatt knekken på meg. Bortsett fra noen pakker margarin var den full av salt! Det skulle gutta ha for å "prekevere" all fisken de hadde tenkt å ta. Da lå de tynt an et øyeblikk, før det komiske i situasjonen gikk opp for meg, godt hjulpet av de andre.
Sterke meninger
Et par år etter at hytta var ferdig tilbrakte jeg noen uforglemmelige dager der sammen med to av VJFFs virkelige veteraner; Jorulv Aune og Arthur Olsen. Like etter oppdemninga av Hundålvatnet var det god tilgang på mat, og det ble et rikt fiske noen år framover. (Dette fenomenet skyldes den s.k. demningseffekten). Vi hadde garn i Hundålvatnet og fikk bra med fisk.
Herrene Olsen og Aune var gode venner, men hadde sterke meninger. De gikk ikke av veien for en frisk krangel seg i mellom. Overfor tredjemann, i dette tilfelle undertegnede, dannet de imidlertid en felles front. Jeg fikk liten innflytelse på tilværelsen, enten det nå gjaldt matlaging, vegvalg eller garnsetting.
Dersom man tar en rotur tvers over Lavatnet, vil man på myrene der finne kjegleformede stubber av bjørk. Det er merker etter bever som ble satt ut i Sørvassdalen av tannlege Weding i mellomkrigstida.
I jubileumsåret er Lars Lorentzen leder for hyttestyret. Med seg i styret har han Torbjørn Olsen, Arne Rasmussen, Sigrid Fagerbakk, Jonny Evensen, Gunnbjørg- og Bjørn Knutsen.  

​​​Brunreinvatnet 2021

 

Naust Brunreinvatnet
Naust Brunreinvatnet

 

Litjvasshytta Ligger ved Litjvatnet i Skjørlegda, ca. 7 km fra Sandbakken i Eiterådalen. 4 køyeplasser

Styre på litjvasshytta i 2021

Litjvasshytta

 

_______________________________________________________________________________________________________________________________________________

Litjvasshytta - historie av Bjørn Grimsby
Artikkelen er hentet fra jubileumsskriftet i 1996 
Nær, lita og koselig. Det er Litjvasshytta i all sin enkelthet. VJFF fikk festekontrakt på hyttetomta i 1968 og i følge brev fra Skogforvaltninga har foreninga fått hytta i gave fra Direktoratet for Statens skoger.
Hytta har alltid hatt sin egen sjarme som gjorde at mange fant seg vel til rette der. Den ligger på en liten hump rette ved Litjvatnet, en times gange fra bilveg. 

Hest og fire kyr.
I følgefolketellinga fra 1865, bodde det en familie på fire samt en tjenestegutt i Litjvatnet. Plassen fødde hest, fire kyr og seks småfe. I 1874 var det en bruker på plassen som het "Litjvass-Benjamin", men han kan ikke ha bodd her lenge, ettersom han året etter (1875) oppgis å bo i Sømna.
På flyttefot
Under krigen ble skogstua ved Litjvatnet flyttet til Oladalen sør for vatnet. Der holdt kaptein Sjøberg og mannskaper fra kompani Linge til i ei lita hytte de hadde satt opp fra før. Oladalen er en bortgjømt trang dal ved en av småbekkene som renner ned i Litjvatnet. Hyttene ble oppdaget av tyskerne, og da satte soldatene fyr på den og kom seg unna.
Stall ble hytte
Stallen som hørte til skogstua, ble stående igjen på den opprinnelige tomta. Det er denne bygninga som er blitt til Litjvasshytta. Før den ble restaurert kunne en se at de øverste omfarene stakk ut på den ene gavlen, så en må tro at den har vært koblet til en annen tømring. (Den som ble flyttet til Oladalen). Like ved en av køyene er det et hull i tømringa for å skuffe ut gjødsel fra stallen.
Selv om mange fant seg vel til rette i hytta, var det lenge vanskelig å få til noen organisert innsats for den omfattende restaureringa som
etter hvert syntes å bli mer og mer nødvendig. Restaureringsarbeidet ble gjennomført i 1981, da ble det også bygget uthus.
Bjørn Svensson leder hyttestyret i jubileumsåret. Styret besto ellers av Torstein Gjellesvik, Magnar Perjord, John-Peter Garnes, Ragnvald Tverå og Lars Farbu. 

Den gamle hytta lå ved Krutvatnet like ved mellomriksveien, 106 km fra Mosjøen. Denne ble revet høsten 2015 på grunn av museinnvasjon og musepest. Nye Krutfjellhytta Byggingen av nye Krutfjellhytta er utført av noen få ildsjeler i VJFF. Vi brukte i 2018 opp mye av deres fritid. En meget sein vår gjorde at vi ikke kom i gang med diverse arbeider før i Juli 2019. Det ble sommeren og høsten 2019 likevel utført en del arbeider av enkeltmedlemmer. Stor takk til de som har bidratt. Ferien og jakta kom på og det ble vanskelig å få utført de gjenstående innredningsarbeidene på dugnad. For å få hytta ferdig ble det derfor besluttet av hovedstyret i VJFF å leie inn snekker. Jon Åge Tyldum tok på seg jobben og hytta står nå ferdig.

Krutvasshytta 2021

 

Krutvasshytta

Bilde av den gamle hytta før den ble revet.

Åpen hytte

Hytteansvarlig 2021

 

  • Leder: Kjell Turmo  Tlf: 992 99 946

  • Nestleder:

  • Kasserer: 

  • Ligger ved skogsbilveg, lengst sør i Eiterådalen.

  • Kartblad: Velfjord

  • 3 køyeplasser Hytta står åpen og er gratis å bruke

  • Årsmelding_2020

Langskarneshytta

Langskarneshytta - av Bjørn Grimsby

Artikkelen er hentet fra jubileumsskriftet i 1996
Langskarneshytta ligger like ved Langskarneset lengst sør i Eiterådalen. Etter sterke anbefalinger fra skogforvaltninga har VJFF fått eiendomsretten til hytta av Direktoratet for Statens skoger.
Hytta ble bygd like før krigen, antakelig i 1939, den ble bygd i nærheten av fløtningsdammen i Langskarelva. Dammen er helt forfalt, og har etter alt å dømme ikke vært i bruk etter krigen. Hytta ble ikke gjort skikkelig ferdig da den ble satt opp av folk fra Eiterådalen. De som tok de hardeste takene var Adolf Fagerbakk og brødrene Johan, Arne og Mikal Holmen. Arne og Mikal ble senere skutt på Falstad, mens Fagerbakk gjennomgikk umenneskelig tortur etter tyskernes opprulling av motstandsarbeidet i disktriktet.
Det er mulig at hytta var tenkt brukt i forbindelse med motstandsarbeidet under krigen, men det foreligger ikke bevis på at den virkelig ble brukt. Hytta danner det ene naturlige endepunktet for ruta Eiterådalen - Stavassdalen, med Stavassetra som rasteplass omtrent midt på strekninga.
Ved vegen
Rundt 1970 har noen privatpersoner på eget initiativ lagt golv og tak på hytta. Hytta står ulåst og det later til å gå fint. Selv om Langskarneshytta bare ligger et steinkast fra vegen, har det i hvert fall hittil vært hyggelig å komme hit.
Som nevnt har hytta neppe vært i aktiv bruk under krigen, men i dag når vi kommer opp dit, 50 år etter de dramatiske hendingene i disse strøkene, stemmer det opp til andakt å tenke på den skjebne som er rammet dem som satte den opp.​

 

 

Bygging av ny hytte på Krutfjellet.

Foto: Kjell Turmo​