MENY hamburgermeny Close-menu button

Om oss

Foreningens formål, knytte sammen jegere, fiskere og andre interesserte. Fremme human jakt og ansvarsbevisst ferdsel i skog og mark.

​​​​Jakt- og fiskeforeningen i Toten Almenning lodd nr 4 ble stiftet 16. mars 1935, og het den gang Østre Toten Jakt- og Fiskeforening lodd nr 4. Foreningen lå nede under krigen, og startet opp igjen 8. mars 1946.

Formålet med foreningen er jakt, fiske, pleie og opplysning.

Foreningen har sitt jakt-, fiske- og arbeidsområde i Toten Almenning lodd nr 4 og er underlagt de bestemmelser som til enhver tid gjelder for Bygdealmenninger, der almenningsstyret også har ansvaret for jakt og fiske. Toten Almenning lodd nr 4 er på i alt 37.800 da hvorav vann og elver utgjør ca 4.400 da.

Foreningen er en såkalt “lukket” forening, som innebærer at kun personer som bor innenfor almenningens område kan bli medlemmer.

Foreningens formål er ifølge vedtektene å knytte sammen jegere, fiskere og andre interesserte i felles arbeide for å øke vilt- og fiskebestanden ved positive tiltak på vilt- og fiskestellets område. Videre å arbeide for ogfremme human jakt og ansvarsbevisst ferdsel i skog og mark.


Helt fra de tidligste år er det kultivering som har opptatt foreningen. Således ble det til Almenningsstyret allerede i 1946 levert søknad om rett til salg av jakt- og fiskekort og disponere innkomne midler til kulturelle formål. Den 9. september samme år ble foreningen overlatt salget av jaktkort og eventuelle fiskekort. Fiskekort ble forøvrig innført i 1952 til en pris av kr 2,00 for innenbygdsboende og kr 10,00 for utenbygdsboende.

Kultivering av fiskevann er for øvrig det arbeidsområde det fortsatt brukes mest tid på i vår forening. Dette gjelder både prøvefisking, utfisking, tynningsfiske og ikke minst utsetting av ørret i mange av våre fiskevann.

Den 24. mai i 1981 arrangerte foreningen Norgesmesterskapet i fiskesti.

Startet opp igjen etter krigen 8. mars 1946

Foreningen ble stiftet 16. mars 1935. Het den gang Østre Toten Jakt- og Fiskeforening lodd nr 4. Startet opp igjen etter krigen 8. mars 1946 med Kaper Hovelsrud som formann.

Nåværende Leder er Ingar Nettum.

Formål
Jakt og Fiske, pleie og opplysning.

Protokoll for Vestoppland fiskeadministrasjon (V.O.F.A)
Ved den konstituerende generalforsamling 21. november 1948 holdt representanter fra 8 forskjellige jakt og fiskeforeninger på Vestoplandene møte på Reinsvoll Gjestgiveri, Reinsvoll, for å konstituere en Vestoplandenes fiskeadministrasjon.

Følgende foreninger var representert:
- V. Toten Jeger og Fiskeforening
- Snertingdal Jeger og Fiskeforening
- Gjøvik og Omegne Sportsfiskere
- Gjøvik Fiskeforening
- Toten Jakt og Fiskeforening lodd nr 2
- Toten Jakt og Fiskeforening lodd nr 3
- Toten Jakt og Fiskeforening lodd nr 4
- Skumsjøen Fiskeforening
Til sammen 20 representanter.

Forberedende komité
Formannen i den forberedende komité – eiendomsmegler Olav Brufladt åpnet møtet. Han redegjorde for hva hensikten skulle være med en sammenslutning. Han påpekte den store betydning det har for det moderne menneske i by og på land å få en avkopling, slik som en tur med fiskestanga gir. Men hensikten måtte i første rekke ikke være å få så mange fisk som mulig, men å få en oppfriskende tur i skog og mark.

Adgang til å drive fiske
Sammenslutningens medlemmer har adgang til å drive fiske i alle vann og vassdrag som sorterer under administrasjonen.

Uhell med oppdrett av fiskeyngel
Til tross for at man til å begynne med hadde hatt atskillige uhell med oppdrett av fiskeyngel, kunne en det siste året sette ut ca. 55000 settefisk i ca. 50 forskjellige vann.

Man regnet med at man om ikke lenge kunne komme så langt at det kunne bli fisk til alle som ville fiske.

​Fra Toten Almenning lodd nr 4 har foreningen ifølge brev av 11. desember 1965 fått følgende opplysninger:
Fra styremøte den 16. mars 1935 er som sak 4 protokollert følgende:
”Der er i dag innkalt til møte av jagt- og fiskeberettigede i lodden for å få dannet jæger og fiskeforening.”
Foreningens navn er senere endret til Jakt- og Fiskeforeningen i Toten Almenning lodd nr 4. Det har dessverre ikke vært mulig å få brakt på det rene hvem som startet foreningen, styrets sammensetning og formann fra stiftelsesåret 1935 og fram til 2. verdenskrig, da det ikke foreligger noen protokoll for dette tidsrom.

Foreningens arbeidsområde
Foreningen har sitt jakt- fiske og arbeidsområde i Toten Almenning lodd nr 4 og er underlagt de bestemmelser som til enhver tid gjelder for Bygdealmenninger, der almenningsstyret også har ansvaret for jakt og fiske. Toten Almenning lodd nr 4 er på i alt 37800 da hvorav vann og elver utgjør ca. 4400 da.

Foreningens formål
Foreningens formål er ifølge vedtektene å knytte jegere og fiskere og andre interesserte i felles å arbeide for å øke vilt og fiskebestanden, ved positive tiltak på vilt og fiskestellets område. Å arbeide for å fremme human jakt og ansvarsbevisst ferdsel i skog og mark.
Innarbeide i den allmenne bevissthet aktelse for landets jakt- fiske og friluftslovgivning.Arbeide for å øke ferdighetene ved bruk av våpen og fiskeredskap.

Foreningens styre i Jubileumsåret
Formann: Kjell I. Nettum
Nestformann og sekretær: Øivind Espelien
Kasserer: Kåre Nikkerud
Styremedlemmer: Odd Bjørklund og Einar Olstad

Foreningens formenn 1946 – 1985
1946 – 1955 Kasper Hovelsrud
1956 – 1957 Johan Egge
1958 Anders Faarlund
1959 – 1966 Thorbjørn Lund
1967 – 1968 Trygve Håkonsbakken
1969 Kjell Gunnarsrud
1970 John Johansen
1971 – 1974 Thorbjørn Lund
1975 – 1983 Øivind Espelien
1984 – 1985 Kjell I. Nettum

Første møte etter 2. verdenskrig
Under okkupasjonen 1940 – 1945 lå foreningens arbeid nede. Etter 5 års okkupasjon ble arbeidet i foreningen tatt opp igjen. Første møte etter 2. verdenskrig ble avholdt i Skreia Forsamlingslokale 8. mars 1946. Ifølge møteprotokollen møtte 16 interesserte. Det ble framsatt et forslag om et styre på 5 medlemmer. Etter valg fikk styret denne sammensetning:
Kasper Hovelsrud
Leif Wedøe
Thomas Hjelle
Karl Larsen
Fredrik Rognerud
Som formann ble valgt Kasper Hovelsrud.

Søknad om rett til salg av jakt- og fiskekort
Det som i særlig grad har opptatt foreningen helt fra de tidligste år er kultivering. Til dette formål ble det i 1946 søkt Almenningsstyret om rett til salg av jakt- og fiskekort og disponere innkomne midler til kulturelle formål.

Fra Toten Almenning lodd nr 4 mottok foreningen avskrift av forhandlingsprotokollen for lodden av 9. september 1946 – pkt. 4. Beslutning:
”Jaktforeningen overlates salget av jaktkort og eventuelt fiskekort.”
Foreningen ble i samme vedtak tildelt 1/3 av beløpet for solgte elgretter.

Settefiskdam, arbeid påbegynt
I 1947 begynte foreningen å undersøke mulighetene for å få i stand en settefiskdam. Området ved Øyungen utpekte seg som et aktuelt område, og befaring ble foretatt våren 1947.
Arbeidet med settefiskdammen ble påbegynt i 1948 og fullført i 1950. Dette året ble det innkjøpt 4000 yngel og av disse ble 2000 utsatt i den nye dammen.

Innføring av fiskekort
Fiskekort ble innført i 1952. Prisene for sesongkort ble for innenbygdsboende satt til kr. 2,- og for utenbygdsboende til kr. 10,-.

Skyte tiur og orrhane i spilletiden, forslag av 15.4.1958
Skogsfuglen har gjennom alle tider hatt bestandssvingninger. Foreningens medlemmer var også tidligere opptatt av hvorvidt gamle tiurer er forplantningsdyktige eller ikke og her gjengis fra årsmøtet 15. april 1958:
Årsmøtet besluttet å sende viltnemda følgende forslag: ”Det bør gis noen dagers tillatelse til å skyte tiur og orrhane i spilletiden, dette for å kunne utrydde en del av de gamle haner, som sikkert ikke er til gavn for fuglebestanden.”
Dagens viltforskere har nok et litt annet syn på dette spørsmålet, da det etter en del forskning har vist seg at nettopp gammelfuglen har den beste reproduksjonsevnen.

Øyungshytta
Thorbjørn Lund foreslo i 1961 som da var foreningens formann, å få i stand ei hytte for foreningens medlemmer.
Øyungshytta, tilhørende Toten Almenning lodd nr 4, var på dette tidspunktet ikke noe tiltalende syn. Etter møte med styret for almenningen 19. februar 1962 fikk foreningen retten til å disponere hytta mot at foreningen forpliktet seg til å sette den i brukbar stand.
Primus motorer restaureringen var Jens B. Tveter og Reidar Steen. Som de fleste sikkert har lagt merke til er det ikke peis i Øyungshytta. Dette har sin begrunnelse i følgende humoristiske uttalelse fra et av foreningens medlemmer: ”Det skal være ei hytte på Totenåsen hvor det ikke skal ryke inne i hytta.”
Etter stor dugnadsinnsats ble hytta restaurert i løpet av et par år.

Utsetting av fasan
Utsetting av vilt innen foreningens område har vært gjort gjennom mange år. I 1959 og 1960 ble det gjort forsøk med utsetting av fasan. Forbrett ble satt opp på Balkemyra og i Sandungsdalen. Erfaringen var heller dårlig og fuglen ble etter hvert borte. En del fugl trakk ned i bygda, og det ble observert fasan på Bilitt.

Overvintringsdam for settefisk
I 1974 ble overvintringsdammen for fisk klargjort. Dammen ble fylt med vann og alt fungerte tilfredsstillende. Fra Fiskeutvalgets rapport fra 1974 gjengis følgende: ”En dag utpå høsten ble 1300 stk. ”Tinnsjøørret” av fin kvalitet hellet over til sitt nye element. Det var noen lykkelige karer som den kvelden så at fisken spratt og laget ringer og krusninger i vannet. Dette øyeblikket blir aldri glemt av de som var med på dette.”

Foringsanlegg
I 1982 ble det anlagt automatisk foringsanlegg i fiskedammen.

Norgesmesterskap i fiskesti
1981 ble et merkeår for foreningen. Etter søknad ble foreningen tildelt Norgesmesterskap i fiskesti for 1981. 24. mai gikk arrangementet av stabelen. Ikke uventet ble Øivind Espelien Norgesmester.

Notat fra Mjøsutvalget – prøvefiske Skurvtjern 1982
Prøvefiske på Søndre og Midtre Skurvtjern: 12.-13. september 1982 v/ Ole Nashoug, fisketekniker. Prøvegarnserie: 19,5, 22, 24, 26, 29, 31, 35, 39 og 45 mm.
Garnene ble fordelt på begge vann og ga følgende fangster:
19,5 mm 4 ørret
29,0 mm 2 ørret
26,0 mm 1 ørret
Minste ørret var 24 cm, 145 gr, største 30 cm, 330 gr. Fiskens kondisjonsfaktor varierte fra 0,93 til 1,22, med et middel på 1,05 d.v.s meget god. 1 fisk var gytemoden. 4 fisk hadde rød kjøttfarge, de øvrige lyse. Vanskelig å aldersbestemme skjellene på fisken, men all fisk syntes å være 4-5 år gamle.

Konklusjon
Skurvtjernene har en glissen, men vekstkraftig ørretbestand. Da de naturlige gyteplassene er minimale, er det ønskelig med utsetting av fisk. Utsettingene bør skje over flere år for å få en best mulig harmonisk bestand av både mindre og større fisk.

Erik Haugom

Leder

Ingar Nettum

Nestleder

Hans Fredrik Herberg

Leder jaktutvalg

Kenneth Snoen

Sekretær

Stian Solhaug

Leder fiskeutvalg

Anders Frydenlund

Kasserer