Elgjakta 2021

Nærmere kommer man ikke uten og felle.

Publisert: 03. november 2021 kl. 19.21

Sist oppdatert: 23. august 2022 kl. 20.37

Som introen sier, man kommer ikke nærmere uten og felle vilt. Hvordan det skjedde kommer lenger ned i artikkelen.

Alt lå til rette for en god elgjakt denne helgen med 4 elgjegere som var "laddad" og klare. 4 stk høres sikkert lite ut, men vi er med i Kongsvinger som gjester. Det vil si at det er allerede ett større jaktlag som jakter og som vi får lov til og være med for og hjelpe til. Vi er likestilt med alle andre jegere der, sitter på post og håper på det store, men forskjellen er at vi ikke har tilgang til noe kjøtt om det blir felling av vilt. For kjøttet blir delt på det faste laget og detteer vanlig praksis når man er med som gjestejeger. Uansett så er dette ett godt og ikke minst rimelig tilbud for alle i ØJFF uten at man binner seg til ett fast lag. Man får vært med og prøvd seg og kjent litt på hva dette er, så kan man vurdere etter det om elgjakt er noe for "meg".

Uansett, så lå alt til rette for en god jakt. Det var litt yr i luften og litt vått i skogen, trodde hvert fall vi. For hundeførerne syntes det var i tørreste laget. Det vil si at når det er litt tørt så vitrer dyrene mindre, noe som igjen gjør at det er vanskeligere for hundene og finne spor av vilt. Men med gode hunder hadde vi elg i farten flere ganger.

Første elgen som stilte opp på post var en ku, de skal ikke felles og vi lar den gå videre. Men det er ett fantastisk syn og ha en voksen elg ku på 20-30 meter, man skjønner da hvorfor de ikke er så hyggelige og få inn i fronten på en liten bil på en eller annen E eller R på vei til Sverige for og handle flesk, eller hvor du nå var på vei til. Uansett, elgen i Kongsvinger er av ett artig kaliber, for når kua forsvant fra post så kom det en melding over radioen som fikk oss til og lure. "det var den mannevonde kua det" smalt det fra radioen, og det tok litt tid før vi fikk vite hva de mente med det etter bortimot nærkontakt med dyret.

Elgen på Kongsvinger blir jaktet på hele året, og det er ikke vi mennesker som står bak jakten, men ett helt annet pattedyr. Nå skal vi ikke lage noen debatt rundt dette firbeinte dyret her, men den er en del av forklaringen på den mannevonde kua. For nettopp denne kua har antagelig opplevd ett angrep fra dette 4 benede dyret som er grå i pelsen. For samme kua har møtt på hundefører med hund en gang tidligere, hvor kua begynte og vise aggressivitet mot hunden, noe som ikke er så vanlig. Så den kua kan ha hatt en kalv som har blitt angrepet av ulv(om du ikke har skjønt att det var ulv vi pratet om her) og som igjen har ført til at kua har blitt aggressiv mot hundedyr. Så der av den mannevonde kua. Det andre som er vanskelig med elgen i Kongsvinger er at den har blitt lurere, så når den blir jaget så finner den seg gjerne høyder den kan speide og lukte på for og få oversikt. Så da står den gjerne på en topp og orienterer seg også finner den ett hull i postrekka, uansett hvor stille du sitter. Om alt er i sammenheng med ulven det legger vi ikke noe energi i og vurdere, men det er fascinerende hvordan elgen tilpasser seg ett liv i norsk fauna.

Så mye av den elgen vi hadde forsvant ut mellom posten helt til..... "løp det du greier før den forsvinner ut av området" 

Det var ordene som kom fra radioen for da hadde vi endelig en ku med kalv i bevegelse, og kalven hadde vi på kvota. Hundefører må ha løpt noe voldsomt igjennom skogen for han greide og snu kua og kalven og de var nå på stø kurs mot postrekka og selvfølgelig kom de ut på undertegnede sin post.

Å de kom sakte, de hadde full kontroll på hvor hundefører var, men ble nok litt overrasket over han som satt (s)pent og ventet på de med rifla løftet og sikringa av. Nå var det bare og få flyttet på kalven som gjemte seg bak a mor.

Å det er innimellom letere sagt enn gjort. Jeg var veldig rolig og behersket i det dyrene kom på post, men de kom rett på meg og skuddfeltet på kalven var så lite att jeg følte jeg ikke hadde noe og skyte på. Så i siste sekund snudde de seg og jeg hoiet på de for og prøve og stoppe de en gang til. Jeg hadde kanskje 0.5 sekunder på og sette ett skudd der, for jeg rakk og tenke JA,NEI veldig raskt. Konklusjonen i den lille delen av ett sekund jeg hadde på meg var att om jeg avfyrer nå, så blir dette skade. For etter de 10-15 sekundene som elgen sto på post så var ikke jeger bombom så rolig og behersket i kroppen lenger, så kikkerten vingla litt. I tillegg så hadde jeg fryktelig dårlig tid på meg til og kunne avfyre. Så elgen gikk, jeg greide ikke og stoppe dem og jeg fikk med skjelvende stemme meldt ifra til posten ved siden av at det kommer ett dyr, det bakerste kan felles. Det var i vert fall det jeg tenkte ble sagt på radioen, i realiteten ble de noen hieroglyfer som ikke kunne tydes mer enn at det kommer dyr mot neste post. Dessverre så hadde elgen nå fått opp tempo og kom i rask trav forbi post nr 2 som heller ikke greide og stoppe dyrene. Så derav overskriften vi kan ikke komme noe nærmere uten og felle vilt. For ku og kalv hadde jeg på maks 20-25 meter. Hvem som var mest skjelven etter nærmøtet er noe usikkert, men jeg setter noen kroner på at det var meg.

Og det er noe som er hvert og fortelle om, jeg kan ikke huske sist jeg hadde så mye adrenalin i kroppen som etter det møtet der. Hundeføreren hadde det veldig gøy etter og ha kommet ned på min post, utslitt etter løpeturen. For det gikk fort historier om han som satt og rista på post etter nærkontakt med elg, og som måtte hvile litt før han tuslet ut igjen av skogen. Adrenalinet er en del av jakta, det er ett tydelig tegn på at det du har vært med på har vært intenst og spennende og det gjør att frysing, innimellom kjedsomhet og slit blir vært det. Også vil jeg spørre om en ting til slutt, hvor mye nærmere kommer du egentlig en fullvoksen elg uten og få den igjennom frontruta de på e6? Bare det er jo hvert opplevelsen spør du meg.

Takk til alle som deltok, meld dere på til neste år. For dette har blitt en god tradisjon i Østmarka JFF og vi håper og greie og fylle laget, for vi har plass til 6 skyttere.