Enorme mengder pukkellaks i år

Vi visste at de kom i år, og det ser ille ut! Fra mange kanter meldes det om historisk store fangster av pukkellaks i sjøen.

​​Pukkellaksen produserer millioner av yngel som konkurrerer med yngel av annen laksefisk om mat og plass. Pukkellaksen vil redusere antall små bunndyr og krepsdyr ved beiting. Noen beskriver det som en veritabel støvsuging av elvebunnen.
Tusenvis av gytende pukkellaks invaderer nå norske vassdrag i toårige sykluser. Disse syklusene er så markante at vi kan forutsi hvilke år det er viktig med en større innsats for å møte invasjonen. 2021 er et pukkellaksår, og nå varsles det store mengder i havet, på vei inn mot elvene. 

Pukkellaks finnes naturlig i elver rundt det nordlige Stillehavet. At det er pukkellaks i norske farvann, skyldes at russiske myndigheter satte ut yngel i to omganger i siste halvdel av 1900-tallet. De siste årene har vi sett en bekymringsfull utvikling med stadig større mengder pukkellaks i stadig flere vassdrag. Problemet er naturlig nok størst i nord, men vi ser også bekymringsfulle tegn på spredning videre sørover.

Forslag til handlingsplan

Miljødirektoratet har kommet med et forslag til handlingsplan for bekjempelse av pukkellaks. Her beskrives utfordringene og det skisseres en plan som foreslår å iverksette en effektiv utfisking av pukkellaks i området fra Tana til Grense Jakobselv. Dette medfører tiltak i 15 elver. ​
Det foreslås å etablere en nasjonal kompetansegruppe for bekjempelse av pukkellaks. Miljødirektoratet mener at en slik gruppe bør bestå av representanter fra Statsforvalteren, SNO, forskningsmiljø og lokale aktører. Viktige oppgaver for en nasjonal kompetansegruppe vil være å lage regionale planer for uttak av pukkellaks, koordinere tiltak og anbefale utstyr for uttak av pukkellaks i de enkelte elvene.

Lovlig seint på banen

​- Det er bra med en plan for å møte den massive invasjonen av pukkelaks som vi nå ser konturene av, men dette kommer veldig seint, påpeker Øyvind Fjeldseth, fiskekonsulent i NJFF. 

- Vi står med begge beina i en fortvilet situasjon, og kommer i realiteten ikke til å se effekten av en slik plan før tidligst i 2023, om vi er heldige. Villaksen kjemper mange kamper, og er i ferd med å havne på rødlista som en art som står i fare for å dø ut. Da er det svært viktig at vi evner å iverksette de tiltak vi kan når det er mulig. I denne saken er det mulig, men det krever at det offentlige tar et tydelig ansvar for å følge opp. Vi forventer at det nå gjøres de bestillinger som trengs for å få på plass tiltak/feller for kommende seosng.  

- Samtidig må det fra departementets side komme klokkeklare signaler om politisk vilje til handling, det vil i praksis si at det avsettes nødvendige beløp på statsbudsjettet, øremerket oppfølging av de tiltak for bekjempelse av pukkellaks som beskrives i handlingsplanen. 

Et offentlig ansvar

–Vi har kjent på fortvilelsen når vi står med vaderne på og haler opp tusenvis av pukkelaks fra våre elver, sier Geir Thrane, leder i NJFF-Finnmark. ​

Frivillige har bedrevet en heltemodig kamp for å holde den uønskede pukkellaksen unna vassdragene. Det tærer på å i lengden skulle bære denne byrden uten tilstrekkelig oppbacking fra det offentlige. Finnmark er den delen av landet som har kjent sterkest på invasjonen av pukkellaks.

- Dette er ikke holdbart i lengden. Parallellene til den offentlige innsatsen for å bekjempe forsuring gjennom kalkingsvirksomheten, og likedan kampen mot Gyro i laksevassdragene er åpenbar. Dette er et offfentlig ansvar, og da må vi også kunne forvente å se en tydelig offentlig satsing og tilstedeværelse, sier Fjeldseth.