Alternativer til blyhagl

Fra og med i år er det forbudt å bruke blyhagl på jakt i våtmark. I praksis betyr det at det ikke lenger kan brukes blyhagl på småviltjakt i skog og fjell i Norge.

Publisert: 25. august 2023 kl. 08.05

Sist oppdatert: 15. september 2023 kl. 08.29

Det er EU som har vedtatt at bruk av blyhagl vil bli forbudt i og i nærheten av våtmark, og at det er Ramsarkonvensjonens definisjon av våtmark som skal legges til grunn. Dette innebærer at våtmark regnes som et område med myr, torvmyr eller vann, naturlig eller kunstig, permanent eller midlertidig, med stillestående eller strømmende ferskvann, saltvann eller brakkvann – inkludert områder med marint vann med en dybde som ikke overstiger seks meter ved lavvann. I tillegg gjelder forbudet i en buffersone på 100 meter fra områder definert som våtmark.

Det nye regelverket kommer som en forordning i EUs kjemikalieregelverk (REACH), og gjelder i hele EU/EØS-området -også Norge. Ingen land som omfattes av REACH-regelverket kan unnslå seg forbudet mot all bruk av blyhagl i det som klassifiseres som våtmarksområder.

For jegerne betyr dette i all hovedsak et forbud mot blyhagl i den mest vanlige skogs- og fjelljakta i Norge. Miljødirektoratet har i sin informasjon om forbudet, sagt at det i praksis blir forbudt å bruke blyhagl ved all bevegelig jakt.

Jegerens ansvar

I tillegg til å faktisk skyte med blyhagl i og ved våtmark, er det forbudt å bære blyhagl i forbindelse med skyting i våtmark eller til og fra skyting i våtmark. Etter forordningen vil en person som bærer med seg blyhagl i våtmark og ved våtmark, selv måtte dokumentere at vedkommende ikke skal skyte med blyhagl i våtmark.

Befinner du deg utenfor et våtmarksdefinert område, vil det fremdeles være tillatt å bruke blyhagl på de samme artene som tidligere. I realiteten vil lovlig bruk av blyhagl begrense seg til jakt på innmark, f.eks. etter due og gås, så lenge det ikke er stillestående eller rennende vann innenfor 100 meter.

Pass på at det ikke er bekker mellom jordene.

Det er den enkelte jeger sitt ansvar å påse at man jakter med lovlig våpen og ammunisjon. Er en usikker på om et område omfattes av våtmarksdefinisjonen, er anbefalingen å velge blyfritt.

Hva skal jegerne gjøre?

Småviltjakta kan heldigvis likevel gjennomføres. De siste årene er det kommet flere brukbare alternativer til blyhagl som kan brukes til jakt. Nøyaktig hva som blir tilgjengelig før jakta starter er uavklart, da det er leveranseproblemer hos mange importører. De rimeligste alternativene i stål kan man finne i de fleste våpenbutikker, men utvalget av patroner med andre haglmaterialer er begrenset i en del butikker. Mange av landets forhandlere har nettbutikk, og du vil finne ulike alternativer om du leter litt. 

Lovlige haglpatroner uten bly

Nedenfor kan du lese om hagl uten innslag av bly. Vi anbefaler at du forhører deg med produsent og/ eller selger om:

  • Anbefalt haglstørrelse i forhold til hva du skal jakte på når du går over til et nytt haglmateriale
  • Anbefalt materiale i forhold til ditt jaktvåpen

Stål
Stålhagl er faktisk laget av jern. Kan brukes i alle moderne våpen som er trykktestet for stål, og som ikke har trangere choke enn ½. Det er utviklet utskiftbare choker for stålhagl opp til ekstra full trangboring. God drepeevne dersom man går opp i haglstørrelse i forhold til bly. Gir noe trangere skuddbilde og økt fare for rikosjetter. Danskene har i mange år benyttet stålhagl til jakt på ender og gjess. Deres erfaring er at dette fungerer bra, selv på såpass hardskutte fugler, dersom man er påpasselig med å ikke skyte på for lange hold.

Vismut (Bismuth)
Kan brukes i alle våpen som tåler blyhagl, uansett trangboringsgrad. Består normalt av en legering av vismut og tinn. Vismuthagl har god drepeevne på mindre vilt og gir ikke flere rikosjetter enn blyhagl. De er myke, og deformeres på samme måte som blyhagl ved treff i bein. Dersom du velger en haglstørrelse større enn ved blyhagl, så blir det tilnærmet det samme. 

Tungsten-Matrix
Kan brukes i alle våpen som tåler blyhagl, uansett trangboringsgrad.  Består av wolframpulver blandet med et plastmateriale. Tungsten-Matrix har god drepeevne og gir ikke flere rikosjetter enn blyhagl. Kan gi noe ujevne skuddbilder, uten at dette har noen praktisk betydning.

Tungsten/ Wolfram
Det best kjente har vært Hevi-Shot. Hevi-Shot kan brukes i alle moderne våpen som er trykktestet for stål, og som ikke har trangere choke enn ½. Består av en legering av wolfram, nikkel og jern. Det er hardere enn stål. Tungsten/Wolfram er tyngre enn bly, og er derfor særlig godt egnet til jakt på større dyr som rev og rådyr.

Med Hevi-Shot som standard er det kommet flere produsenter som leverer patroner med wolframhagl. God drepeevne. Harde wolframlegeringer har økt risiko for rikosjetter.

Nye alternativer
Produsentene utvikler stadig nye varianter blyfrie hagl, og sist ut er BioAmmo Blue, som består av aluminium, vismut, sink og tinn. På lik linje med blyhagl kan patronen brukes i alle typer hagler. Materialet er noe lettere enn bly, og kan sammenlignes med «vanlige» vismuthagl når det gjelder egenskaper.

Les Jakt & Fiske sin test av Blue High Perfomance fra BioAmmo her.

Les Jakt & Fiske sin test av Baschieri & Pellagri Valle Steel 32 Extra Velocity her.

Les Jakt & Fiske sin test av Test av Rottweil Copper Unlimited CU 12/70 her.

Les Jakt & Fiske sin test av BioAmmo Rex Steel leirduepatron her.

Les Jakt & Fiske sin test av Nobel Sweet Copper 30 her.

Les jakt & Fiske sin test av Nitedals Rype Bismuth her.

Det er i tillegg gjennomført mange ulike tester på ulike produsenters hagleammunisjon. Let opp disse på produsentenes nettsider eller søk på internett.

Les Miljødirektoratets brev til importørene av blyhagl og deres uttalelse om forbudet.

 

Skogsfugljakt over myra.jpg
På skogsfugljakt over myra

 

 

 

 

 

 

NJFF har sammen med den Europeiske jegerorganisasjonen FACE og de øvrige jegerorganisasjonene i Europa vært engasjert i «blyhagl i våtmark» saken helt siden EU-kommisjonen startet prosessen i 2015, og frem til restriksjonen ble vedtatt i EU i 2021, og ikrafttredelsen i år.

Mange land i Europa har hatt ulike former for restriksjoner helt siden 1990-tallet, enten på hvilke arter det har vært tillatt/forbudt å felle med blyhagl, eller et forbud knyttet til «klassiske» våtmarksområder. Enkelte EU-land har imidlertid ikke hatt restriksjoner. I land med begrensninger på bruk av blyhagl har dette i stor grad fungert godt, som f.eks. i Norge hvor vi har hatt mulighet til å bruke blyhagl ved felling av arter som ikke er typiske våtmarksarter. Det har vært et samlet ønske fra jegerstanden i Europa at blyhaglbegrensninger knyttet til våtmark eller våtmarksarter må utformes på nasjonalt nivå. Spesielt kritiske har organisasjonene vært til en restriksjon hvor Ramsardefinisjonen legges til grunn – en definisjon som medfører at tilnærmet hele Norden anses som våtmark.

EU vurderte at forbudet mot bruk av blyhagl i våtmark var «for viktig» til at det kunne åpnes for nasjonalt handlingsrom (ut over muligheten til å vedta strengere regler enn det som er oppgitt i restriksjonen). Alternativene for EU/EØS-landene er derfor et forbud slik det har tredd i kraft i Norge nå, eller innføring av totalforbud mot bruk av blyhagl. Norske myndigheter har slik sett valgt det minst inngripende alternativet, selv om utfallet i praksis fremstår som et tilnærmet totalforbud i skog og fjell.