Bedring i miljøvilkårene for kraftproduksjonen i Eidfjordvassdraget

Etter mange års innsats fra blant annet NJFF Hordaland og NJFF, ble det gjennomslag for flere av våre krav i forbindelse med vilkårsrevisjonen for vannkraftreguleringene i Eidfjordvassdraget. Det er nå fastsatt krav om økt minstevannføring både i Sima og Bjoreio og det skal avsettes midler i et villreinfond.

Publisert: 26. juni 2025 kl. 10.44

NVE åpnet vilkårsrevisjon av Eidfjordvassdraget for mer enn ti år siden. NJFF bidro til at revisjonssaken ble åpnet gjennom å fremme krav via Forum for Natur og Friluftsliv i Hordaland.

NJFF har bidratt i saken gjennom høringsuttaler og deltagelse på åpne møter og befaringer. NJFF har stilt krav om at det innføres minstevannføring i Simaelva og bedre vannføringsforhold for fisken i Bjoreio ved økt minstevannføring om vinteren.  Videre fremmet NJFF krav om minstevannføring og nødvendige tiltak i det viktige sjøørretvassdraget Osavassdraget.

Vedtaket innebærer at det blir økt minstevannføring både i Sima og i Bjoreio. Dette er i tråd med kravene fra NJFF.

I vedtaket blir det fastsatt en minstevannføring øverst i Sima på 0,3 m3/s. Dette vil ha stor betydning for produksjonen av sjøaure i åra som kommer. Undersøkelser har påvist særlig stor rogndødelighet på grunn av tørrlegging av gytegroper om vinteren. Den nye minstevannføringen vil i stor grad eliminere dette problemet.

Det innføres ny minstevannføring i Bjoreio på 1,0 m3/s fra 15. november til 14. april med slippunkt fra Sysenvatnet. Dette er 0,3 m3/s høyere enn dagens reglement. NJFF stilte krav om økt minstevannføring for å sikre en større andel av gytegropene mot innfrysing. Videre har vi påpekt at en større mengde vann i tillegg vil gi økt tilgang til leveområder for ungfisk og at habitatsbegrensningene for produksjon av laksefisk blir mindre. Bjoreio er et regionalt viktig vassdrag for laks og sjøaure. Vassdraget har hatt stor dødelighet om vinteren på grunn av lav minstevannføring og påfølgende innfrysing og tørrlegging av rogn. Den økte minstevannføringen vil i vesentlig grad forbedre dette. En indirekte følge er at minstevannføring i Bjoreio er at vintervannføringen i Eio, som er elvestrekningen fra Eidfjordvatnet til sjøen, også vil øke, noe som vil være positivt for bestandene av laks og sjøaure.

Den mangeårige innsatsen fra NJFF og andre miljø- og friluftslivsorganisasjoner har medvirket til bedre forhold for fisk og vannmiljø i både Bjoreio og særlig i Sima, noe som også ble trukket fram da regjeringen presenterte vedtaket for vilkårsrevisjonen på sine nettsider: «Vedtaket set punktum for ein omfattande revisjonsprosess, der kommunane og natur- og friluftsorganisasjonar har vore sentrale pådrivarar for å betre miljøforholda i vassdraga».

Også i denne vilkårsrevisjonen har utbyggingenes negative påvirkning på villreinen vært et tema. Det etableres et villreinfond der Statkraft skal bidra med en engangssum på 2,5 millioner kroner. Et villreinfond skal bidra til å finansiere nødvendige utredninger og gjennomføring av avbøtende tiltak i hele villreinområdet.

NJFF vant dessverre ikke fram med kravet om minstevannføring i Osavassdraget i Ulvik. Energidepartementet konkluderte med at miljøgevinsten ville bli for liten veid opp mot produksjonstapet.

En revisjonssak som dette er arbeidskrevende og komplisert. Revisjonen av reguleringene i Eidfjord Nord i Eidfjord kommune og Ulvik Herad har derfor krevd betydelig innsats over år. Da er det gledelig at vi når fram med flere av våre krav for å sikre nødvendige miljøforbedringer i de berørte elvene, samt at myndighetene også erkjenner at villreinen har blitt påvirket av kraftutbyggingene og det pålegges etablert et villreinfond.

Vedtaket og informasjon om vilkårsrevisjonen kan leses her