Debatt om nattjakt

Det er mange ulike syn når det gjelder teknologiske hjelpemidler til jakt. Uavhengig av ståsted, er det viktig å ta utgangspunkt i hvilke bestemmelser som gjelder i dag, og hva som vil legges til grunn når ny viltressurslov trer i kraft. 

Nedenfor vil vi, med utgangspunkt i debattinnlegget til Magne Sleire, rydde opp i hva som er lov og ikke angående bruk av kunstig lys på jakt. 

Her kan du se innslaget i Dagsnytt 18. 

Ikke lov med drone på jakt 

Sleire hevder i sitt innlegg i Aftenposten at «Nå jaktes det med droner, viltkamera og nattkikkert». 

Dette er feil. Droner er forbudt å bruke til jakt. Viltkamera er tillatt å sette opp så lenge det ikke er til sjenanse, og data fra kameraene kan brukes som grunnlag for viltforvaltningen. 

Når det kommer til det Sleire betegner som “nattkikkert”, er det i nåværende viltlov et generelt forbud mot bruk av kunstig lys under jakt. Her ligger likevel noen unntak i både viltloven og i utøvelsesforskriften. Det er for eksempel tillatt med fastmontert lyskilde ved jakt på rev, og ved jakt på villsvin er det tillatt å bruke kunstig lys i åpent lende eller på åteplass. Det er også unntak fra forbudet mot kunstig lys ved ettersøk av skadet hjortevilt og villsvin. 

Lovligheten av termiske kikkerter og siktemidler under jakt har vært noe omstridt, men har etter rettslige vurderinger vært ansett som lovlige å benytte i jaktøyemed frem til nå. 

Generelt forbud også i ny lov 

Stortinget vedtok våren 2025 en ny viltressurslov som skal erstatte dagens viltlov. Viltressursloven trer i kraft til sommeren. Den nye loven har et generelt forbud mot bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler som kan festes på våpenet, mens håndholdte termiske kikkerter vil være tillatt. Før vilterssursloven skal tre i kraft, må det på plass nye forskrifter. 

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har forslag til forskrifter på høring nå. Det foreslås blant annet unntak fra forbudet om bruk av restlysforsterkende og termiske siktemidler slik at dette skal være lov ved jakt på villsvin og rev i åpent terreng eller ved åteplass, samt at kommunene gjennom forskrift kan åpne for å ta i bruk slike siktemidler ved jakt på hjort i åpent terreng for å avverge alvorlig skade på natur- eller samfunnsinteresser. 

Høringsfristen er 6. mai, og akkurat nå er disse forslagene på en innspillrunde hos NJFFs regionlag. Deretter skal forbundsstyret behandle saken og konkludere NJFFs syn på de ulike forskriftsforslagene før vi sender inn høringsinnspill. 

God forvaltning er avgjørende 

Så er vi helt enige med Sleire om at de eldre dyrene er svært viktige i en hjortebestand. I Norge er jakt strengt regulert gjennom regelverket. Kommunene skal vedta mål for forvaltningen av hjortebestanden, og de skal fastsette årlige fellingskvoter fordelt på kjønn- og alder. Dette er et forvaltningsregime som både grunneiere og jegere skal forholde seg til. Når kvotene er oppfylt, stanses jakta. En god og kunnskapsbasert forvaltning vil dermed kunne bidra til å sikre en sunn og robust hjortebestand. 

I tillegg kommer kravet om at all jakt skal foregå på en forsvarlig måte. Dette er et krav NJFF selvsagt stiller seg bak, uavhengig av jaktform og teknologisk utvikling.