En levende Oslofjord skapes ikke av enkelte tiltak

Regjeringens forslag til ny Oslofjordplan har vært på høring. 

NJFF støtter retningen i det nye planforslaget.

– Vi er positive til at planforslaget uttrykker en forståelse av at miljøproblemene i Oslofjorden må ses i sammenheng, sier NJFFs sportsfiskekonsulent, Sondre Breian. 

Regjeringen viderefører en helhetlig og økosystembasert tilnærming, løfter restaurering, setter mer konkrete mål og legger større vekt på oppfølging og kunnskapsinnhenting underveis i planperioden.  

– Samtidig mener NJFF at planen må bli enda mer forpliktende og målrettet enn det som ligger i forslaget, sier Breian.  
– Erfaringene fra den første planperioden viser at det ikke er tilstrekkelig å identifisere gode tiltak. Det avgjørende er at tiltakene faktisk blir gjennomført, at de finansieres, at ansvar er tydelig plassert og at effektene underveis dokumenteres og brukes aktivt i en adaptiv forvaltning. 

NJFFs viktigste prioriteringer i ny plan 

• Nitrogenreduksjon fra avløp og jordbruk må gis spesielt høy prioritet.  

• Beskyttelsen av gruntvannsområder, ålegrasenger, tareskog, bløtbunnsområder og andre marine nøkkelhabitater må styrkes. Dette er essensielt for å bygge opp enkelte fiskebestander.   

• Restaurering må være et hovedvirkemiddel, særlig i vassdrag i nedbørfeltet til fjorden.  

• Kontroll, oppsyn og håndheving av fiskeri- og miljøregelverket må styrkes betydelig.  

• Fiskeritiltak må være kunnskapsbaserte, målrettede og åpne for justering når dokumenterte effekter tilsier at det er rom for det.  

• Frivillige organisasjoner må få en reell rolle i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltakene i planen.  

Ansvar skyves nedover 

NJFF mener en sentral svakhet ved planforslaget er at gjennomføringen i stor grad er avhengig av lokale prioriteringer. 

– Når ansvaret skyves nedover uten tydelige krav, finansiering og oppfølging, er det en risiko for at den helhetlige innsatsen ikke virker like sterkt som den kunne ha gjort, påpeker Breian. 

Sjøørret 

– Vi mener sjøørreten bør få en enda tydeligere plass i planen, sier Breian. 

Planforslaget har et konkret tiltak om å øke gyte- og oppvekstarealet gjennom åpning av bekkelukkinger og reetablering av fri fiskevandring. Dette bør utvikles til et eget, prioritert satsingsområde, og at det legges til rette for lengre prosjektperioder og bedre finansiering.  

Kunnskap og nullfiskeområder 

NJFF støtter nødvendige reguleringer når de er faglig begrunnet. Fritidsfiske må kunne reguleres strengt der det er nødvendig, men reguleringene må stå i forhold til dokumentert påvirkning og inngå i en samlet belastningsvurdering. 

– Spesielt når et forsiktig, men fortsatt fiske på arter som makrell og sjøørret ikke går negativt utover de artene man ønsker å bevare. 
– Det er nå helt avgjørende at nullfiskeområdene følges opp med en åpen og faglig solid evaluering underveis i 10-årsperioden, sier Breian. 

NJFF mener det på forhånd må defineres hvilke biologiske endringer som kan forventes, hvilke arter som skal overvåkes, hvilke referanseområder som skal brukes og hvilke kriterier som skal utløse videreføring, endring eller avvikling av tiltakene.  

– Så langt det lar seg gjøre bør moderne reguleringer som maksmål/økt minstemål på fiskearter, baglimit og fredningsperioder i større grad benyttes enn totale nullfiskeområder, sier Breian. 

NJFF mener dette perspektivet bør inngå i den videre forvaltningen og evalueringen av tiltakene, spesielt nullfiskeområdene.  

Følgeforskning 

– Vi mener følgeforskning bør være et gjennomgående prinsipp i hele Oslofjordplanen, sier Breian.  
– Tiltakene må evalueres fortløpende slik at effekter kan dokumenteres, og slik at forvaltningen kan justeres underveis. Dataene bør også gjøres tilgjengelig, og ligge åpent for de som er interessert i å følge utviklingen. 

Sel og skarv 

NJFF støtter at det innhentes mer kunnskap om sel og skarvens rolle i økosystemet, og påvirkningen de har på fiskebestandene. 

– Predasjon må inngå som én av flere påvirkningsfaktorer i den samlede belastningsvurderingen, sier Breian. 

 Det er allerede gjennomført og pågår store forskningsprosjekter i våre naboland på sel og skarv som bør ses i sammenheng med dette.   

Brisling og lysfiske 

NJFF mener brislingens rolle i økosystemet må tillegges stor vekt. Dersom det skal utredes egen kvote for brisling i Oslofjorden, bør utredningen omfatte artens betydning som byttefisk for resten av næringsnettet.  

– Brisling er en essensiell ressurs for en rekke fiskearter, og NJFF mener bestanden bør få utvikle seg naturlig. Lysfiske i fjordene bør opphøre, sier Breian. 

Fortsatt fredning av torsken 

NJFF støtter fortsatt beskyttelsen av torsken i Oslofjorden og mener torskefredningen må opprettholdes. 

Tilgang til strandsonen 

Allmennhetens tilgang til sjøen må sikres gjennom fjerning av ulovlige stengsler, sikring av nye friluftsområder og bedre tilgjengelighet til brygger, kaier og andre relevante offentlige anlegg.  

– Større bryggeanlegg, kaier og småbåthavner bør i større grad være tilgjengelige for allmennheten, blant annet med tanke på fiske. NJFF mener dette perspektivet bør innarbeides tydeligere ved etablering av eventuelle nye anlegg, sier Breian. 

 

NJFFs forslag til styrking av planens mål og oppfølging 

• Nitrogenreduksjon må gis høyeste prioritet, både med tanke på avløp og jordbruk.  

• Det bør etableres et prinsipielt mål om nulltap av viktige marine naturtyper.  

• Restaurering må være et hovedvirkemiddel, med særskilt satsing på sjøørretbekker, kantvegetasjon, vandringsveier, ålegrasenger og tareskog.  

• Alle større fiskereguleringer må følges av forundersøkelser, oppfølging og åpen evaluering. Forvaltningen må være adaptiv.  

• Frivillige organisasjoner må få en reell rolle i gjennomføringen, ikke bare i hørings- og rådgivningsfasen.  

• Planen må kobles tettere til juridiske virkemidler, økonomiske virkemidler, vannforvaltningsplaner og årlig rapportering.  

• Resultater fra overvåking og følgeforskning må gjøres offentlig tilgjengelige og brukes aktivt for å justere tiltakene.  

 

NJFFs konkrete forsalg til endringer i planforslaget 

1.  Det etableres målbare årlige milepæler for gjennomføringen av de viktigste tiltakene.  

2.  Det innføres krav om årlig offentlig rapportering om både gjennomføring og miljøeffekt.  

3.  Sammenhengen mellom Oslofjordplanen, vannforskriften og regionale vannforvaltningsplaner tydeliggjøres.  

4.  Det etableres en nasjonal ordning for finansiering av større kantsoneprosjekter.  

6.  Det innarbeides et prinsipielt mål om nulltap av viktige marine naturtyper.  

7.  Innsatsen mot nedbygging av strandsonen og gruntvannsområder styrkes gjennom mer forpliktende arealforvaltning og strengere praktisering av byggeforbud og dispensasjoner.  

8.  Nullfiskeområdene følges opp med et uavhengig, åpent og faglig solid evalueringsprogram, med klart definerte kriterier for eventuelle justeringer.  

9.  Kunnskapen om sel og skarv styrkes, og predasjon inngår eksplisitt i vurderingen av samlet belastning på fiskebestandene.  

10.  Brislingens rolle som viktig byttefisk inngår i den kommende utredningen om forvaltningen av brisling i fjorden.  

13.  Klimatilpasning og avrenning fra skogarealer innlemmes tydeligere i planen.  

14.  Referansegruppen for Oslofjordarbeidet gis reell medvirkning i prioritering, evaluering og utvikling av tiltak.