En ny sommer med sult og død for elgkalvene?

I store deler av landet ser vi at antallet elgkalver per elgku som observeres under jakta er synkende. Elgkalvene som blir skutt under jakta blir også mindre og mindre. For å få mer kunnskap om hvorfor elgkalvene er få og små, startet Veterinærinstituttet opp prosjektet "Elgkalven Trampe" i 2024.

Gir våren 2026 en god eller dårlig start?

I mai og deler av juni var det ganske kjølig sammenliknet med samme periode i 2024 og 2025. Mens mai 2024 var svært varm og mai 2025 var både tørr og varm, i alle fall østafjells, har mai 2026 vært ganske normal, om enn litt tørr, og juni ganske normal med skiftende vær og en del regn.

– Dette kan ha påvirket både varmestresset elgen opplever, næringsinnholdet i plantene elgen spiser og forekomsten av smittestoffer. Det blir dermed spennende å se om det blir funnet like mange døende og døde elgkalver i år som i fjor og forfjor, og det blir spennende å se hva slags tilstand de da er i, sier viltveterinær Bjørnar Ytrehus ved Veterinærinstituttet.

Ytrehus forklarer at bedre kunnskap om hva som gjør elgkalvene syke, kan gjøre oss i stand til å bedre forholdene. Om de for eksempel trenger skyggefullt beite nær vann å rømme til på spesielt varme dager, kan skogbruket legge til rette for det. Om de trenger mer høykvalitetsbeite som utvikler seg sent, kan skogbruket spare slikt beite i nordvendte lier. Om det er sykdommer som smitter fra en annen art til elgen, kan en måtte velge hvilken art en ønsker i skogen sin.

Meld i fra om du ser syk eller død elgkalv

Om du ser syke elgkalver, skal du varsle den kommunale viltforvaltningen. Eller ring politiet på telefon 02800. Viltforvalterne kan kontakte Trampe-kontaktene i sitt område. Finner du en død elgkalv, kan du selv ta kontakt med Trampe-kontakten nærmest deg. Prosjektet har kontaktpersoner i fylkene Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus, Østfold, Innlandet, Trøndelag (Fosen) og Troms. Kontaktpersonene finner du et stykke ned på prosjektsiden.

– Litt rart!

I prosjektet samarbeider viltforskerne med et korps av «Trampe»-kontakter som sørger for at elgkalver avlivet på grunn av sykdom eller funnet døde, blir sendt til obduksjon eller undersøkt så grundig som mulig i felten. Etter to år med Elgkalven Trampe er 124 kalver undersøkt.

Hovedfunnet er at de døde kalvene rett og slett er små og magre. Selv om magene og tarmene til elgkalvene ser ut til å være fulle av fôr, har de ikke noe fett på kroppen og lite utviklet muskulatur. De ser da ut til å ha dødd av underernæring i kombinasjon med tilfeldige infeksjoner.

– Dette er jo litt rart. Når man ser seg rundt i skogen, så skulle en tro at de fleste elgkalvene burde ha mulighet til å få i seg nok mat til å ikke sulte i hjel, spesielt når de får energi- og proteintilskudd i form av melk fra elgkua, sier Ytrehus.

–  Nå viser beitetakseringene gjort av NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) og andre at det mange steder er mindre beite tilgjengelig enn det ser ut som, men at det skal være så ille at kalvene sulter i hjel på sommeren, hadde jeg ikke trodd.

Varmestress, fôr-endringer eller mer sykdom?

Forskerne arbeider ut fra tre mulige årsaker eller hovedteorier. Elgkalvene kan bli underernært av at de og elgmoren blir for varme. Da kan de prioritere hvile og avkjøling i vann og skygge framfor å beite, appetitten blir dårligere og melkeproduksjonen til mor går ned samtidig som energiforbruket øker med økt kroppstemperatur. Den andre muligheten er at tidligere vår gjør at planter spirer tidligere enn før, og at elgkalvene da kommer «for sent» til å få god nytte av perioden der fôrplantene har optimale nivåer av energi og proteiner. Det kan gjøre at elgkalvene må nøye seg med næringsfattig og fiberrik mat, og ikke får i seg nok næring i en sårbar tid. Den tredje teorien er at økt forekomst av sykdom, spesielt slike forårsaket av parasitter eller overført med flått, gjør at elgkalvene blir syke og/eller vokser dårlig.

Giardia og Anaplasma

Veterinærinstituttet har funnet at svært mange av kalvene er infisert med smittestoff fra den encellede parasitten Giardia og den flåttoverførte bakterien Anaplasma phagocytophilum. Giardia legger seg på innsiden av tarmene til elgkalven.

- Fra andre dyrearter vet vi at Giardia-infeksjoner kan gi lavere tilvekst og at Anaplasma kan gi dårligere immunforsvar. Det finnes imidlertid mange varianter av både Giardia og Anaplasma, og det kan tenkes at effekten på elgkalvene avhenger av hvilken variant de infiseres med. Én mulighet er at andre arter, for eksempel hjorten, bringer med seg nye varianter av smittestoffene, som elgen tåler dårlig, forklarer Ytrehus.