Fugleinfluensa i Trøndelag

Vi videreformidler følgende informasjon fra Mattilsynet:

Det er en økende forekomst av fugleinfluensa hos villfugl i området innerst i Trondheimsfjorden. De siste ukene er sykdommen påvist flere ganger i området, samtidig som høsttrekket gjør at store mengder trekkfugl samles i regionen.

På bakgrunn av en risikovurdering fra Veterinærinstituttet og Mattilsynets egne vurderinger innføres det nå en infisert sone i følgende kommuner:

Levanger, Verdal, Frosta, Inderøy og Steinkjer.

Tiltaket innebærer blant annet portforbud for fjørfe og forbud mot utstillinger og andre dyreansamlinger med fugl.

Det er fortsatt lov å jakte i området, men det er ikke tillatt å flytte felt fuglevilt eller produkter av disse ut av sonen/landet.

Råd til deg som jakter fugl

Fugleinfluensasmitte finnes hos ville fugler i Norge hele året. Du kan fortsatt jakte fugl, men sørg for god hygiene i forbindelse med jakt for å unngå smitte av fugleinfluensa. Godt smittevern beskytter holdte fugler, deg selv og jakthunden din mot smitte.

Hvilke fugler er mest utsatt for fugleinfluensa?

Ender, gjess, svaner, måker, vadefugler og åtseletere er mest mottakelige for fugleinfluensasmitte, men andre arter kan også bli smittet. Det kan finnes fugler som er smittet uten at de viser symptomer på det.

Jakt i infisert sone

Det er innført infisert sone på grunn av økt smittepress i fem kommuner i Trøndelag. Det er fortsatt lov å jakte i området, men det er ikke tillatt å flytte felt fuglevilt eller produkter av disse ut av sonen/landet.

Råd før og under jakt

For å forebygge at jakt bidrar til å spre smitte med fugleinfluensavirus, og for å beskytte deg selv og hunden din bør du følge noen enkle forholdsregler når du går på jakt. Slike forholdsregler kan også forebygge spredning av andre infeksjonssykdommer, som ville fugler kan være bærere av.

Mennesker kan en sjelden gang smittes av fugleinfluensavirus. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte til mennesker som svært lav, men risikoen for smitte øker ved nær kontakt med infiserte dyr. Også jakthunder kan smittes av fugleinfluensavirus.

• Ikke skyt eller håndter fugler som oppfører seg unormalt eller virker syke. Vær særlig oppmerksom dersom du finner flere syke eller døde fugler i området der du skal jakte. Syke fugler bør få være i fred.
• Unngå å ta på døde fugler du finner i terrenget.
• Hunder bør holdes unna syke og døde fugler. Ikke la hunden undersøke, bite i eller spise fugler du finner døde eller som virker syke.
• Når hunden brukes under fuglejakt, er kontakt med felt fugl en naturlig del av jakta. Hunder som brukes til jakt bør derfor ikke komme i kontakt med holdte fugler.
• Ikke la hunden spise innvoller eller annet slakteavfall fra fuglevilt.
• Finner du syke eller døde ville fugler, ber vi om at du melder fra til Mattilsynet. Det gjelder spesielt syke og døde andefugl, måkefugl, sjøfugl, vadere, rovfugl og åtseletere. Bruk meldeskjemaet: Meld fra om fugleinfluensa

Det er alltid viktig å ha god hygiene ved rensing og håndtering av vilt. Når du i forbindelse med jakt håndterer ville fugler som kan være smittet med fugleinfluensavirus, kan støv og virus fra fuglenes fjørdrakt og hud virvles opp, eller du kan komme i kontakt med smitte fra dyrets svelg, blod, innvoller og tarminnhold.

• Vask hendene før og etter, og om nødvendig underveis når du flår eller plukker felt fuglevilt. Bruk gjerne engangshansker. Om du ikke har tilgang til såpe og vann, bruk håndsprit (70 %).
• Ha rene redskaper, og vask eller bytt disse hvis de blir forurenset underveis.
• Dersom du har åpne sår på hender, bør disse tildekkes før håndtering av vilt. Rens sår grundig etter at du er ferdig.
• For å minske eventuell smitte gjennom støv, bør du flå fuglevilt fremfor å plukke det. Dersom du likevel velger å plukke fjærene, anbefaler vi å gjennombløte fjærdrakten først. Det gir mindre støv ved håndteringen.
• Flåing/plukking av vilt bør foregå utendørs med ryggen mot vinden. Legg avfallet i en pose og kast i restavfallet, og ikke la andre dyr spise det.
• Ikke spis, drikk eller ta deg i ansiktet (øyne, nese og munn) mens du håndterer fuglevilt.
• Ved fare for mye støv eller sprut ved håndtering av fuglevilt eller dersom du håndterer store mengder fuglevilt bør du bruke FFP3-maske (åndedrettsvern) og tettsittende briller for å beskytte deg.
• Hold arbeidsstedet hvor de rensede fuglene håndteres rent og adskilt fra håndtering av annen mat. Husk god kjøkkenhygiene.
• Etter avsluttet arbeid bør du vaske tilgrisede klær og sko, ta en dusj og skifte til rent tøy.

Ved symptomer i etterkant av håndtering av fuglevilt

Dersom du i løpet av 10-14 dager etter nær kontakt med fuglevilt utvikler influensalignende symptomer (som feber og hoste), øyekatarr, oppkast, diaré eller blir alvorlig syk, bør du ta kontakt med lege. Informer legen om at du har vært i kontakt med fuglevilt, slik at legen kan vurdere om det er aktuelt å teste deg for influensa A.

Råd for å forebygge smitte med fugleinfluensa til mennesker

Varsle om syke eller døde fugler

Jegere kan gi verdifulle bidrag til overvåkingen av ulike sykdommer, ved å være observante og se spesielt etter syke/døde fugler når de jakter.

Meld fra om døde eller sjule villfuglar

Kjøtt fra fuglevilt bør varmebehandles

Tilstrekkelig varmebehandlet kjøtt fra fuglevilt er trygt å spise. Viruset kan finnes i kjøtt og egg fra smittet fugl. Det finnes ingen kjente tilfeller av at mennesker er smittet av sesongens fugleinfluensavirus ved å spise kjøtt eller egg fra fugl. Det er viktig å ha god hygiene ved tilberedning av kjøtt.

Vi anbefaler at egg og kjøtt fra ville fugler serveres helt gjennomstekt eller gjennomkokt (kjernetemperatur 70 grader). Dette er en forhåndsregel som også beskytter mot flere smittsomme sykdommer som fugler kan være bærere av.

Har du høns eller andre fugler hjemme?

Har du fjørfe eller annen tamfugl bør du ikke jakte på fuglevilt. Hvis du likevel gjør det, er det viktig å følge strenge smittevernsrutiner.

Det bør gå minst 48 timer etter håndtering av fuglevilt før du går inn i dyrehold med fugl. Fugleinfluensavirus kan bli med fra omgivelsene på blant annet klær, sko og utstyr. Slik kan smitte spres til holdte fugler selv om de ikke har direkte kontakt med ville fugler.

Hvis du har høner, ender, gjess, duer eller andre fugler hjemme, bør du gjøre følgende:

•  Sørg for gode smittevernrutiner for å forebygge at smitte tas med inn i fugleholdet.

•  Dusj og skift til rene klær før du har kontakt med egne fugler. Vask hendene godt før du går inn til fuglene.

•  Vask skitne klær og sko etter håndtering av viltlevende fugler.

•  Rengjør utstyr som har vært brukt under jakt.

•  Ikke la klær, sko eller utstyr som er brukt under jakt komme i kontakt med holdte fugler.