MENY hamburgermeny Close-menu button

Gyro er snart borte!

39 vassdrag er friskmeldte, og flere står for tur.

Publisert 08. juli 2022 kl. 11.16

Gyrodactylus salaris, på folkemunne bare kalt «gyro», er en lakseparasitt som kom til Norge via infisert laks fra Sverige for nesten 50 år siden. Etter sterkt og vedvarende trykk fra blant andre NJFF, har myndighetene i over 40 år jobbet med å bekjempe parasitten.

- Gyro har potensiale i seg til å slå ut stammene av vill atlantisk laks. Det har derfor vært utrolig viktig at myndighetene har tatt arbeidet med bekjempelse på alvor, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF. - I hvert eneste statsbudsjett og gjennom mangfoldige møter med ulike politiske myndigheter har NJFF passet på at ikke bevilgningene til bekjempelse av gyro skulle stoppe opp.

Store penger er brukt

Det er brukt over 1 milliard kroner på forskning, overvåking og bekjempelse av gyro. De ulike laksestammene er blitt tatt vare på i genbanker, noe som har gjort at laks og sjøørret er blitt gjenoppbygget i de vassdragene de hører hjemme etter at parasitten er bekjempet. 

Det er en ny rapport fra NINA som konkluderer med at arbeidet med å stanse gyro er en suksess. Miljødirektoratet sier at de er i sluttfasen av arbeidet med å bekjempe parasitten, og at de nærmer seg målet med å utrydde den. Åtte smittede vassdrag i Driva og i Drammen gjenstår å behandle. Totalt var det 51 vassdrag som var smittet.

Rotenon og nye metoder

Gyro ble fra starten hovedsakelig bekjempet med rotenon. Dette har vært omstridt fordi det også tar livet av fisk og andre arter i vassdraget, ikke bare parasitten. Men behandlingen har vært vellykket, og parallelt med rotenon har det blitt utviklet nye metoder. De senere årene har det vært satt opp fiskesperrer i enkelte av vassdragene som skal behandles, slik at strekningen som må behandles med rotenon minimaliseres. Da reduseres mengden laks som avlives og ikke minst reduseres påvirkningen på andre arter i vassdraget som også blir berørt av bruk av rotenon. Det er i tillegg utprøvd andre metoder, herunder bruk av aluminium. Drammensvassdraget skal behandles med en ny metode som er basert på bruk av en klorforbindelse.

Én trussel er borte

Espen Farstad i NJFF er glad for at en av de største truslene mot villaks nå ser ut til å være borte.

- Gyro har virkelig vært en plage og en overhengende fare i mange tiår. Det er godt å se at langsiktig arbeid gir resultater, sier han og peker på at NJFF også jobber på andre felt for å redde villaksen. - Det er spesielt to ting som vi mener må på plass før de ville laksefiskene våre er trygge. Det ene er at fiskeoppdrett må ta i bruk lukket teknologi slik at ikke lakselus spres til villfisk og oppdrettsfisk ikke rømmer. Det andre er at vannkraftverk må sikre en vannføring som tar vare på livet i og rundt elvene som er brukt til energiutvinning.