Må ha mer penger for å bekjempe «russerlaks»

En rekke organisasjoner har gått sammen om dette oppropet:

Pukkellaks, eller russerlaks, er svartelista. Hvis ikke invasjonen stoppes, kan elvene i Finnmark neste sommer bli fylt til randen av den uønska arten pukkellaks. I statsbudsjettet foreslås det å bevilge 25 millioner kroner til bekjempelse. Dette er utilstrekkelig. For å hindre invasjonen krever forvalter- og sportsfiskeorganisasjoner ytterlig 10 millioner kroner til bekjempelse.

Truer villaksen 

Pukkellaksen truer vår egen atlantiske villaks på flere måter. Den kan bidra til å spre eksisterende sykdommer både mellom oppdrettsanlegg og mellom anlegg og villfisk. Den kan selv bære med seg nye sykdommer som kan smitte over til oppdrettsfisk og villfisk. Fordi pukkellaksen formerer seg raskt, vil den fortrenge villaksen fra gyteplassene. Og fordi pukkellaksen dør etter gyting, kan store mengder død pukkellaks i elvene gi oppformering av mer skadelige smittestoff.
 
Regjeringen øker bevilgningene for å bekjempe pukkellaks i statsbudsjettet for 2023, men dette er ikke tilstrekkelig for å stoppe invasjonen. For den rødlista villaksen er det helt avgjørende å få begrenset invasjonen av pukkellaks. Jo mer midler, jo mer vellykket vil bekjempelsen bli. Derfor ber forvalter- og sportsfiskeorganisasjoner om ytterligere ti millioner til bekjempelse over statsbudsjettet.

En invasjon vi vet kommer

Pukkellaksen har to genetisk bestander, hvor den ene gyter i partallsår og den andre i oddetallsår. Det er oddetallsbestanden som har eksplodert i Finnmark siden 2017. All pukkellaks lever i overkant av ett år i sjøen før den kommer tilbake til elva for å gyte, og all pukkellaks dør etter gyting. 
 
Arten hører hjemme i Stillehavet, men er innført i nord av russerne. Miljødirektoratet har utarbeidet en bekjempelsesstrategi som vi stiller oss bak. En bekjempelsesstrategi vil trolig ikke kunne utrydde pukkellaksen helt, ettersom det hele tiden vil komme påfyll fra Russland. Pukkellaksen har imidlertid en tendens til å komme tilbake til den elva den er født i. I de elvene hvor man greide å redusere gytingen i 2019, ser det ut til å ha kommet færre pukkellaks enn fryktet i 2021. Dette viser at tiltak nytter.
 
Handlingsplanen som foreligger fra Miljødirektoratet, satser på fellefangst og utsortering i et utvalg elver. I tillegg mobiliserer nok en gang et helt korps av frivillige, grunneiere og forvaltere til en ny sommer til kamp mot invasjonen, og det er lagt opp til en betydelig innsats i flere enn disse utvalgte elvene. Man må også finne effektive løsninger i de store elvene, slik som; Tana, Alta og Reisa. Måten pukkellaksen fanges på i elvemunningen i tilsvarende store elver i Russland, viser at det kan løses. Ledegarn og utsorteringsmetodikk blir essensielt, arbeidskraft og kompetanse også.

Frivillig arbeid klarer ikke kampen alene

Fram til nå har innsatsen i stor grad vært utført med frivillig arbeid fra foreninger og ildsjeler. De har stått med beina i pukkellaks, bokstavelig talt, og fjernet hundretusenvis av individer med rå muskelkraft. En imponerende innsats, men som dessverre ikke holder i lengden. Det offentlige må ta mer ansvar for både planlegging, finansiering og gjennomføring. Med bruk av feller, vil det være behov for innovasjon, kompetanseoppbygging og overføring. Dette vil kreve økte ressurser. Mulige utsorteringsløsninger har blitt testet ut og kan bidra til større grad av automatisering.
 
Pukkellaksen som blir fjernet fra vassdragene, må også håndteres på en forsvarlig måte. Fangsten som tas ut i fisket ved munningene kan benyttes som matressurs. Rogna til pukkellaksen er antatt å kunne ha like stor verdi som selve fiskekjøttet. Kvaliteten på fiskekjøttet blir for dårlig til menneskelig konsum når pukkellaksen går oppover i elva for å gyte. Da kan pukkellaksen benyttes til dyrefôr, noe som ikke krever samme grad av kvalitet i håndteringen. Der man ikke klarer stoppe og ta ut pukkellaksen før den har gytt ferdig og dør, må den fjernes slik at ikke miljøet i elva blir forurenset av tonnevis med død fisk. Uansett må man ha på plass en plan og et system over hva man skal gjøre med fisken som tas opp i alle disse stadiene.

Aktiv bekjempelse 

Bekjempelse er en strategi som vil koste mye penger både til utstyr og mannskap, men som vil bidra til å sikre den atlantiske laksen i Finnmark, og derigjennom den verdiskapingen som ligger i fisket etter denne. 

En parallell til slutt. Norge har brukt over én milliard på å beskytte atlanterhavslaksen mot parasitten Gyrodactylus salaris. I starten mente mange at det var fånyttes, men dedikerte myndigheter, smarte forskere og mye prøving og feiling, utviklet til slutt metoder som virket. Etter nesten å ha utryddet laksen i et femtitalls elver, er Gyrodactylus selv snart utryddet. Dette viser at det nytter, om man bare holder hodet kaldt og satser alt på å bekjempe uønskede arter.
  
Finnmarkseiendommen - Finnmárkkuopmodat (FeFo), Jan Olli, Direktør
Nasjonalt villakssenter, Jostein Skurdal, Styreformann
Norges Jeger- og Fiskerforbund, Siri Parmann, Fagsjef
Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, Generalsekretær
Reddvillaksen, Jens Olav Flekke, Styreleder