Mer naturovervåkning i møte med klimaendringer

– Kravet til en kunnskapsbasert forvaltning blir stadig viktigere for å kunne møte utfordringene vi står overfor når det gjelder klimaendringer og tap av natur, sier NJFFs fagsjef Øyvind Fjeldseth. 

Det gjelder blant annet hjortevilt, villrein og villaks. 

Vil ha COAT-satsinger i hele landet 

Dagens areal- og naturforvaltning baserer seg på dagens kunnskapsgrunnlag, men er ikke rigget for å ta høyde for raske endringer og effekter av klimaendringene. 

Satsingen COAT (Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra) er en langsiktig og adaptiv naturovervåkning som møter klimaendringene, og som omfatter Finnmark og Svalbard. 

– NJFF mener det bør være et mål å etablere tilsvarende satsinger som dekker de andre økosystemene i Norge, sier Fjeldseth. 

Havbruksmeldingen må følges opp 

Det er dessverre ingen endringer i situasjonen for de ville laksefiskene. 

– For å sikre nødvendig bedring er det avgjørende at målet som er nedfelt i havbruksmeldingen – og det brede politiske forliket om den – følges opp, sier Fjeldseth. 

Det vil blant annet medføre at dødelighet på vill laksefisk fra lakselus alene skal ligge under 10 %. En ordning som sikrer at oppdrettsnæringen legger dette til grunn må være på plass senest innen tre år. 

NJFF har spilt inn flere områder vi mener må prioriteres i 2027: 

* Behovet for mer kunnskap om tilleggseffekten av klimaendringene på vill laksefisk. 

* Behovet for å legge ytterlige truede bestander inn i en genbank. 

* Satsning på fisketrapper. 

* God overvåking og et sterkt kunnskapsmiljø, blant annet at det etableres overvåkningssystemer i flere laksevassdrag for å kunne følge utviklingen. 

Ny invasjon av pukkellaks er forventet i 2027 

– Det er avgjørende at det settes av tilstrekkelige ressurser til bekjempelsesarbeidet, sier Fjeldseth. 

Erfaringene med fiskefellen i Tana i 2025 var gode. Det er viktig å fortsette innsatsen her og i andre vassdrag hvor feller allerede er etablert. Videre er det planer om å starte opp med bekjempelsesarbeid og felle i bla. Alta som vil kreve vesentlige investeringer. 

Ny handlingsplan for kalking 

– Vi forutsetter at det er kommet på plass en ny handlingsplan for kalking som kan legges til grunn for å videreføre kalkingsvirksomheten, sier Fjeldseth. 

De senere årene har bevilgningene til kalking ligget på et minimumsnivå. Det har knapt vært mulig å videreføre igangsatte prosjekter, og det har ikke vært ressurser verken til nødvendig forskning og utvikling eller nye prosjekter. 

Bekjempelse av gyro

NJFF støttet opp om en prioritering av gyrobekjempelse i Drammensregionen i forbindelse med budsjettforslaget for 2026. Det er viktig at det settes av tilstrekkelige ressurser også i 2027. En friskmelding av Driva og en vellykket behandling i Drammensregionen vil bety at man har lykkes med bekjempelsesstrategien. 

– Det vil være en seier av stor betydning for villaksen, sier Fjeldseth. 

Red skin disease 

Det har vært liten vilje til å prioritere nødvendig styrking av kunnskapsgrunnlaget for Red skin disease (RSD). NJFF vil understreke viktigheten av å følge opp de gjentatte utbruddene i Enningdalselva med å sette av midler til å framskaffe kunnskap om sykdommen, hvorfor det kommer gjentatte utbrudd og finne fram til effektive tiltak. 

Forbedring for sjøørreten 

Situasjonen for sjøørreten langs deler av kysten er dramatisk, og det er lakselus som utgjør en betydelig trussel for en rekke sjøørretbestander. 

– Vi har et ansvar for å overvåke situasjonen og sette inn nødvendige tiltak inntil det er kontroll på lakselusutfordringene. I tillegg må innsatsen for å forbedre sjøørretens leveområder intensiveres, slår Fjeldseth fast. 

Forbedre tilstanden til villreinen 

I 2025 ble tiltaksplanene for Rondane, Snøhetta og Knutshø villreinområder vedtatt, mens det ligger an til at tiltaksplanene for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei samt Hardangervidda blir vedtatt i 2026. Tiltaksplanene er omfattende og forutsetter oppfølging fra kommuner og en rekke andre aktører. 

– Skal man lykkes med målsettingen om å forbedre tilstanden for villreinen, må det settes av midler på statsbudsjettet, sier Fjeldseth. 

Forvaltning av innlandsfiskeressurser 

NJFF har gjennom flere år påpekt behovet for at det settes av midler til å forvalte innlandsfiskeressursene. Dette har vært et nedprioritert område gjennom flere tiår. 

– Vi vil at det settes av midler til å iverksette tiltak overfor viktige storørretbestander, samt til innsats for å framskaffe et oppdatert kunnskapsgrunnlag for innlandsfiskeressursene, sier Fjeldseth. 

Vannmiljøtiltak 

– Vi forventer at det settes av midler slik at vassdragsrestaurering kan bli et satsingsområde i 2027, sier Fjeldseth. 

Det er et stort behov for å restaurere vassdragsnatur. Vi har ventet lenge på framleggelsen av handlingsplanen for vassdragsrestaurering. Vassdragsrestaurering må også prioriteres som et satsingsområde i forbindelse med vilkårsrevisjonene. Dette må omfatte både viktige laksevassdrag og innlandsvassdrag. 

Bedre tilstanden i Oslofjorden 

– Vi forventer at en revidert tiltaksplan følges opp med nødvendige midler slik at innsatsen for å forbedre vannkvalitet i fjorden kan styrkes, sier Fjeldseth. 

Innføringen av ordningen med nullfiskeområder må følges opp med informasjonstiltak. Innholdet i nullfiskeområdene som ble vedtatt sommeren 2025 var strengere enn det faglige grunnlaget tilsa, men begrunnet med at oppsynet skulle være enklere ved et totalforbud. Denne tilnærmingen er åpenbart vanskelig å kommunisere, og det er heller ikke en god forvaltningstilnærming. For legitimiteten til miljøforvaltningen er det viktig at det signaliseres at de innførte tiltakene vil følges opp med gode faglige evalueringer og hensiktsmessige justeringer av reguleringene. 

Arbeidet med vannforvaltning må videreføres og styrkes 

Oppfølging av EUs vanndirektiv og vannforskriften er viktig, men også komplisert å sette seg inn i og få et eierforhold til. Det er derfor viktig å fortsatt legge til rette for og satse på medvirkning og god forankring for dette arbeidet. NJFF vil understreke viktigheten av å videreføre satsingen og støtte til en felles vannkoordinator for miljø- og friluftslivsorganisasjonene også i 2027. 

Store rovdyr 

Det er fortsatt betydelige konflikter knyttet til forvaltning av de store rovdyrene. 

–  Vi understreker at innsatsen med konfliktdempede og forbyggende tiltak må opprettholdes og videreføres, sier Fjeldseth. 

Strandsonen – sikre allmennhetens tilgang 

NJFF vil understreke viktigheten av å opprettholde ordningen med juridisk bistand til kommunene for å sikre allmennhetens tilgang til strandsonen. 

Les hele innspillet.