Muntlig innspillsmøte i KLD

Regjeringen starter arbeidet med en ny stortingsmelding som ser på alle sektorer som påvirker villaks, sjøørret og sjørøye, og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre statusen for disse artene.

8. oktober var fagsjef i NJFF, Øyvind Fjeldseth, i møte med Klima- og miljødepartementet og ga muntlig våre første innspill til meldingen. Litt senere i oktober skal vi gi et mer fyldig innspill skriftlig.

Dette var hva Øyvind sa i møtet med KLD:

Må ha fokus på årsakene

Norges Jeger- og Fiskerforbund er en organisasjon med nær 125.000 medlemskap og om lag 500 lokalforeninger. Mange av medlemmene fisker anadrome laksefisk og mange foreninger forpakter og forvalter leide vassdrag eller deler av vassdrag.

NJFF er først av alt tilfreds med at meldinga skal ta inn i seg alle de tre anadrome laksefiskene.

Alle artene sliter – ofte med det samme, men også med ulike utfordringer hver for seg. Mange grep er tatt og miljøforvaltningen har brukt tilgjengelige verktøy med nokså hard hånd. Likevel sliter særlig laksen og sjøørreten mer enn noensinne.

For NJFF er derfor hovedbudskapet at mer av innsatsen må rettes mot årsakene til tilbakegangen.

Vi har god kunnskap om de menneskeskapte truslene.

Samtidig trenger vi mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker anadrome laksefisk, og hvordan forvaltningen må tilpasses et klima i endring. Dette må ivaretas i meldinga.

Jeg ønsker kort å nevne fire forventninger. Resten kommer i vårt skriftlige innspill.

Fire forventninger

For det første må påvirkningen fra oppdrettsnæring adresseres og reduseres.
Her håpe vi oppfølginga av havbruksforliket fra i fjor ender med noe som virkelig monner.

For det andre må vi få reelle miljøforbedringer i regulerte vassdrag.
Det betyr blant annet vannføring som er tilpasset fiskens behov og trygge løsninger for opp- og nedvandring. Kunnskapen finnes. Den må bare brukes. Vilkårsrevisjoner og standard naturforvaltningsvilkår er bra, men for fisken hjelper det fint lite om det essensielle mangler - vann.

For det tredje må vi satse sterkere på å bygge opp bestandene.
Vi må ta vare på leveområdene og restaurere de som er ødelagt. Her forventer vi også en tydelig oppfølging av handlingsplanen for restaurering av vassdrag, men vi må også ta vare på vassdragene som faller utenfor denne.

I noen vassdrag kan også kunnskapsbasert kultivering bidra til å bevare og styrke bestandene. Vi forventer derfor at meldinga ikke lukker døra for kultivering, men snarere ser på det mulighetsrommet som ligger der med hensyn til å styrke svake bestander.

For det fjerde må meldingen følges av en forpliktende plan.
Vi trenger tydelig ansvarsfordeling, konkrete tiltak, tidsfrister og med tiden tilstrekkelig finansiering både til god forvaltning og relevante tiltak.

Ambisjonen nå og framover må være robuste bestander som produserer et høstbart overskudd.

På tide å heve ambisjonsnivået

Nå er det på tide å heve ambisjonsnivået for villaksen, og at ambisjonene må være minst like høye for sjøørreten og sjørøya, og det skal vi komme tilbake til i det skriftlige innspillet.

Der bestandene tåler det, skal det kunne fiskes. Der de ikke gjør det, må påvirkningene reduseres og bestandene bygges opp.

Det må åpenbart et taktskifte til dersom vi skal ivareta disse arten på en god måte for framtida.

For laksen betyr det som et minimum å ha reell politisk vilje til å oppfylle kravene i kvalitetsnormen for villaks.

Ambisjonsnivået må være minst like høyt på vegne av sjøørreten og sjørøya.

Dette er i all enkelhet det vi håper meldinga skal bidra til.