NJFF om tiltak for villreinen på Hardangervidda og i Setesdal

Tidligere i høst sendte NJFF, sammen med regionlagene i de aktuelle områdene, inn høringssvar til tiltaksplanene for villreinområdene Knutshø, Snøhetta og Rondane. Nå har vi gjort det samme med tiltaksplanene for Hardangervidda villreinområde, Setesdal Austhei og Setesdal Ryfylke villreinområder og forslag om felles sti- og løypeplan for Hardangervidda. 

Ja til restriksjoner med faglig grunnlag 

– Alle må bidra for å bedre tilstanden for villreinen. Det gjelder også jegere og fiskere, sier Kristine Thujord, fagkonsulent i NJFF.  

NJFF aksepterer ferdselsforbud i sårbare områder som f.eks. kalvingsområder, jaktforbudssoner i definerte funksjonsområder for å opprettholde villreintrekk og teltforbudssoner der hensynet til villreinen tilsier det. En forutsetning for slike restriksjoner er at det foreligger et faglig grunnlag som medfører at dette er tiltak som bør gjennomføres. 

NJFF støtter opp om tiltakene 

– NJFF støtter i hovedsak opp om de foreslåtte tiltakene, men vi understreker at de på noen punkter kunne vært mer konkrete, sier Thujord.  

NJFF ønsker at planene forsterkes blant annet gjennom: 

* Mer informasjon og konkrete informasjonstiltak, herunder bruk av villreinvoktere. 

* Tilgang på GPS-posisjoner for forvaltningen må videreføres 

* Klare forventninger til at kommunene må føre en svært restriktiv arealpolitikk i områdene inn mot villreinområdene 

* Fokus på tiltak overfor reiselivet når det gjelder markedsføring og tilrettelegging av reiselivsaktiviteter som kan medvirke til økt ferdsel og bruk av sårbare områder for villreinen. Dette må komme i tillegg til endringer og tiltak overfor sti-, løype- og hyttenettet til turisthytter 

* Tiltak må løpende tilpasses for å oppnå best mulig effekt. 

* Vi mener det er tiltaksplanen som bør legges til grunn når det gjelder hytte- og rutenettet på Hardangervidda. 

* Det må igangsettes en prosess for å vurdere sti-, løype- og hyttenettet i Setesdal Ryfylke med tanke på å legge til rette for nord-sør-trekk for villreinen øst for de store vannkraftmagasinene, samt at reinen også skal kunne krysse øst-vest. 

Les Jakt & Fiskes store sak om villrein og kraftutbygging.

Sette krav til tiltakene 

– At tiltakene baseres på frivillighet, bekymrer oss. Vi ønsker større grad av krav for å sikre framdrift og oppslutning om tiltakene, fortsetter Thujord.  

Redusere motorisert ferdsel 

Det er et betydelig behov for å redusere omfanget av motorisert ferdsel i de tre villreinområdene. Vi mener det er et stort potensial for reduksjon av motorisert ferdsel ved å tillate, legge til rette for og stille krav om samordning. 

– Bruk av helikopter bør reduseres vesentlig. Det må likevel fremdeles være mulig å få fraktet ut felt villrein fra deler av Hardangervidda, understreker Thujord. 

Gode løsninger for dette bør ta utgangspunkt i tilbud om felles uttransport, og bruk av helikopter bør unngås så langt som mulig. 

Ferdsel på anleggsveiene 

Også når det gjelder Hardangervidda, Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei er det flere anleggsveier som er åpne for allmenn ferdsel. Flere av veiene går langt inn i villreinområdene og gjør områdene lett tilgjengelig for videre ferdsel i den tiden på året da snø ikke hindrer bruk av veiene. 

Det må startes opp prosesser for en gjennomgang av aktuelle veier, og at veiene kan stenges for allmenn ferdsel til tider som er viktige for å sikre villreinens trekkmuligheter og bruk av områdene i tilknytning til veiene. 

Styrke kunnskapsgrunnlaget 

– Det må være en løpende oppdatering og styrking av kunnskapsgrunnlaget for å sikre en best mulig forvaltning av villreinen og for å kunne tilpasse tiltak løpende, sier Thujord.  

Overvåking av villreinbestandene må prioriteres også framover, og GPS-merking og bruk av GPS-data vil være et viktig element i dette arbeidet. Vi er også opptatt av at forvaltningen må få tilgang til dataene.  

Vilkårsrevisjoner og pålegg om restaureringstiltak 

Det må foretas en vurdering av aktuelle restaureringstiltak når det gjennomføres vilkårsrevisjoner for eldre kraftutbygginger som berører villreinområdene. Slike tiltak bør pålegges kraftselskapet som en del av kravene til miljøforbedringer. 

Må settes av midler til gjennomføring av tiltak 

Tiltak for å bedre tilstanden for villreinen vil medføre kostnader.  

– Vi mener det må settes av friske offentlige midler for å bidra til å finansiere nødvendige tiltak både når det gjelder sti- og løypeplanen og tiltaksplanene, oppfordrer Thujord.  

Kanalisering av ferdsel 

Vi støtter opp om tiltak for å kanalisere ferdsel. Kanalisering kombinert med tilrettelegging er et viktig virkemiddel for å unngå ferdsel til tider på året i sårbare områder som benyttes av villreinen. 

God forståelse for og oppslutning om slike tiltak, vil forhåpentligvis gjøre mer inngripende tiltak, som blant annet ferdselsreguleringer, unødvendig. 

Bruk av begrepet “villferdsel” i forslaget til felles sti- og løypeplan, blir lett oppfattet som noe negativt og uønsket. Ferdsel utenfor merkede løyper og stier i forbindelse med jakt og fiske, vil falle inn under begrepet “villferdsel”. 

– Gitt at også slik ferdsel unngår viktige områder for villreinen når disse benyttes av villreinen, er dette en helt legitim og ønsket bruk. Det er viktig å unngå et negativt stempel på slike aktiviteter, slår Thujord fast. 

Bakgrunn 

Villreinen er en ansvarsart for Norge og står oppført på den norske rødlista som nær truet (NT). Den største trusselen mot villrein er tap og fragmentering av dens leveområder som følge av infrastruktur, forstyrrende menneskelig aktivitet og klimaendringer. Stortingsmeldingen «Ein forbetra tilstand for villrein» fra 2024 satte ambisiøse mål om å stoppe den negative utviklingen innen 2030. Nå følges meldingen opp med konkrete tiltaksplaner. 

Les høringssvarene her:

Forslag til tiltaksplan for Hardangervidda villreinområde

Forslag til tiltaksplan for Setesdal Ryfylke og Setesdal Austhei villreinområder

Forslag til felles sti- og løypeplan for Hardangervidda