Ny strategi for mer livskraftige vassdrag
Våre vassdrag, elver og bekker er under hardt press grunnet menneskelig aktivitet. Minst 3487 vannforekomster havner i kategoriene: moderat eller svært negativt påvirket av fysiske inngrep, og en fjerdedel av de naturlige vannforekomstene har ikke tilfredsstillende tilstand.
Publisert: 20. september 2021 kl. 12.08
I en årrekke har restaureringstiltak for disse stått på agendaen, men arbeidet har vært preget av mangelfull koordinering med et varierende resultat som konsekvens.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet kom det forrige uke et forslag på en strategisk plan for restaurering av vassdrag i tidsrommet 2021-2030 fra Miljødirektoratet. Bak planen står også et samarbeid mellom ulike organer, både statlige, regionale og lokale. Hovedmålet med planen er å løfte innsatsen for å restaurere norske vassdrag i forbindelse med restaureringstiåret, med spesielt fokus på fysiske inngrep.
I forslaget lagt frem av Miljødirektoratet, pekes det på tre essensielle innsatsområder for et oppnådd hovedmål:
- Bedre samordning mellom sektorer av planer, og juridiske og økonomiske virkemidler. Dette for å maksimere gevinsten og minimere totalkostnad og interessekonflikter - spesielt i store restaureringsprosjekter.
- Styrke kunnskap om restaurering, samfunnsnytte og effekt av tiltak. Dette skal skje gjennom åpen deling av erfaringer, tett samarbeid med forskningsmiljøer og mest mulig felles kunnskap mellom sektorene.
- Styrke formidlingen av relevant kunnskap og samfunnsnytte ved restaurering, for å skape et større engasjement, fremme gode initiativer og øke kvaliteten på lokale tiltak.
-Når alle sektorer samarbeider om prioriteringene, kunnskapen er på plass og engasjementet er stort, kan vi finne gode vinn-vinn-løsninger i de vassdragene hvor innsatsen samlet sett gir størst miljøeffekt for pengene, sier miljødirektør Ellen Hambro.
En handlingsplan for strategien er foreslått utarbeidet i 2022