Regjeringen frafaller sitt forslag om et særlig bekjempelsesfiske etter pukkellaks i sjøen i Finnmark. Hovedinnsatsen skal gjøres i elvene

Pukkellaksen skal stoppes i de store elvene

En ny rapport viser at kampen mot pukkellaksen er på rett spor, men også at det gjenstår noe utvikling for å lykkes i de aller største vassdragene. NJFF ber om at trykket i bekjempelsesarbeidet holdes oppe.

Publisert: 21. mars 2024 kl. 13.21

Sist oppdatert: 21. mars 2024 kl. 14.33

Pukkellaks er en skadelig og uønsket fremmed art i Norge, som dør og råtner etter å ha formert seg. Den kommer til elvene i Norge i stort antall annethvert år, og kan utgjøre en trussel mot lokale fiskearter, vannkvalitet og øvrig naturmangfold.

Basert på fangsttall fra 2023 anslås det at antallet pukkellaks i norske elver var to til tre ganger høyere enn ved forrige pukkellaksinvasjon to år tidligere. Anslaget er basert på fangsttall fra sjø og elv, samt økningen i elver der det ikke ble satt opp feller. Det ble gjort tiltak for å stoppe pukkellaksen i til sammen 94 elver, hovedsakelig i Troms og Finnmark hvor pukkellaksen foreløpig er mest tallrik. En ny evaluering viser at nesten all pukkellaks ble effektivt fjernet i mange små og mellomstore elver. Totalt ble 250 000 pukkellaks hindret fra å ta seg opp i elvene i 2023.

Vi må holde trykket oppe!

Fjeldseth.jpg

- Nå er det viktig at vi sikrer tilstrekkelig med ressurser til videre bekjempelse. I 2023 ble det brukt rundt 35 millioner kroner. Vi ser for oss en styrking av budsjettet for 2025 for også å fange opp behovene i de større vassdragene, med særlig fokus på Tana, Lakselv og Alta. Vi må holde trykket oppe kommenterer Øyvind Fjeldseth, rådgiver i NJFF. 

- Dersom vi ikke lykkes i Tana, så vil vi  ha en permanent utfordring i hele regionen. Det hjelper ikke å lykkes i småvasadragene alene, da størrelsen og potensialet i de store vassdragene vil kunne spenne beina under innsatsen som legges ned i de små og  mellomstore elvene i fylket. 

- Innsatsen i 2023 viser at det nytter å kjempe, men også at vi er avhengige av politisk vilje til å øremerke penger til et effektiv bekjempelsesarbeide. Miljødirektoratet har gjort en god jobb så langt, og særlig er det viktig å videreføre det gode lokale samarbeidet som har blitt etablert mellom frivillige aktører og myndighetene. 

Utfordringer i Tana

I en pressemelding  skriver Miljødirektoratet at i elvene hvor man lyktes best kom fellene på plass i tide, utstyret var tett og solid nok, fellene stod på riktig sted i elva, det var ansatt nok folk til å sortere fisken, og den døde pukkellaksen ble fraktet bort og utnyttet til mat og andre formål. 

Dessverre var det en del utfordringer i Tana, verdens viktigste elv for atlantisk laks. Det må først og fremst betraktes som et pilotprosjekt der hovedverdien besto i en tilnærmet fullskala test av hvordan pukkellaks kan tas ut i et så stort vassdrag.

Tana pukkelfelle.jpg
Pukkelaksfelle i Tana

– Tana er det største laksevassdraget i Nord-Norge, noe som gjør det ekstra krevende å bygge en effektiv felle for å fjerne pukkellaksen. Derfor var det viktig å komme i gang med et første forsøk på å drifte en slik større felle i Tana i 2023, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. 

Sonarovervåkning tyder på at nærmere 170 000 pukkellaks klarte å komme seg opp i Tana. 7666 pukkellaks ble fanget i fella. Det viste seg raskt at fisken klarte å trenge seg gjennom et ledegjerde som skulle føre den inn i fella.

– Selv om vi ikke er fornøyde med fangsten i Tana i 2023 lærte vi mye om både hva som fungerte og ikke fungerte, og vi er i gang med å planlegge å teste ut nye løsninger allerede i 2024 med sikte på en ny og forbedret felle til 2025. Erfaringene vil hjelpe oss med å finne måter å stoppe pukkellaksen også i andre store lakseelver, slik som Altaelva, sier Hambro.