MENY hamburgermeny Close-menu button

Rike tradisjoner for fellefangst

Viltloven setter de viktigste rammene rundt hvordan jakt og fangst kan utøves i Norge. I en liten "miniserie" setter vi fokus på noen av de viktigste temaene som omtales i loven. I dag ser vi på fellefangst.

Publisert 30. januar 2023 kl. 07.44

En ny viltlov må gi gode rammer for å videreføre våre tradisjoner for fangst og bruk av feller.

Fellefangst er en aktivitet som kan utøves i nærområdet for svært mange, med en lav terskel for deltakelse i form av pris og tilgjengelighet. Det er en aktivitet som egner seg godt både som en fellesaktivitet med opplæring og som en aktivitet man kan utøve på egenhånd.

Fellefangst på vinterstid kan gi matnyttig vilt  som rype, men også fangst med god vinterpels som blant annet kan brukes til å lage klær som luer og votter. Dette er klær med svært gode varmeegenskaper.  

Beate pels-Foto_Vegard__Veberg.JPG
Foto: Vegard Veberg

Med fokus på dyrevelferd

Det er en lang tradisjon i Norge for å drive fangst etter ulike viltarter. I likhet med jegere generelt, har også de som utøver fangst fokus på god dyrevelferd. Feller og andre fangstredskaper som benyttes i dag har i stor grad vært brukt over lang tid, og erfaring viser at disse i all hovedsak fungerer på en måte som ivaretar dyrevelferd.

Utøvelsesforskriften har en rekke bestemmelser om hvordan feller skal settes opp for at fangsten skal skje på en god måte og at fangsten målrettes mot de artene en skal fangste på, slik at man unngår at feil dyr går i fellene. Eksempelvis skal feller for beverfangst settes under vannspeilet, slik at andre dyr ikke kan bli fanget i en slik felle. Mårfeller som plasseres på bakken eller lavere enn 2 meters høyde skal bygges inn i kasse. Slagmekanismen skal være minst 30 cm fra åpningen. Åpningen skal ikke være større enn 70 mm i diameter for minkfeller, og ikke større enn 90 mm i diameter for mårfeller. Slike tiltak er med på å sikre at det er liten sannsynlighet for at det blir feilfangst i lovlige satte feller.

Offentlig godkjenningsordning

Når det gjelder feller og fangstredskaper, har NJFF vært en pådriver for at det skal etableres en offentlig godkjenningsordning for feller. Dette for å sikre at de fellene som er på markedet fyller nødvendige krav og ivaretar dyrevelferdshensyn til viltet som fanges.

NJFF har et godt samarbeid med Miljødirektoratet rundt dette arbeidet. NJFF vurderer det som viktig at viltloven med tilhørende forskrifter legger en slik godkjenningsordning til grunn ved en eventuell gjennomgang av bruk av feller og fangstinnretninger. Dette er en ordning som i dag blant annet finnes i Sverge, der mange av fellene som brukes i Norge er testet og godkjent. Noen av fellene som er utviklet i Norge er det enda ikke gjennomført testing av, så dette gjenstår. Disse fellene er bygd etter konsept som ligner veldig på godkjente feller, og har blitt brukt med svært gode resultat over lang tid.

Pels.JPG
Foto: Leif Haug

Om lovprosessen

NJFFs innspill, som du kan lese i sin helhet under, er en del av en forberedende prosess mot en ny viltlov.  Departementene sender sitt forslag til ny viltlov på offentlig høring, antageligvis i løpet av 2023. Da vil NJFF sende denne på en intern innspillsrunde i organisasjon, før endelig høringssvar gis. 

Den gjeldende viltloven ble vedtatt så langt tilbake som i 1981. Prosessen med å modernisere viltloven ble startet allerede i 2020. NJFF mener på generelt grunnlag at det er viktig at den nye loven står seg over flere tiår, og at det blir en god sammenheng mellom lov og forskrifter. Loven må være enkel og forståelig, og den må ha som utgangspunkt at jegerne i praksis skal kunne forholde seg til lov og forskrift når de skal bedrive jakt, felling, fangst eller ettersøk.

Du kan lese hele NJFFs innspill til modernisering av viltloven her.