Stortingsmelding for anadrom laksefisk

Regjeringen er i gang med arbeidet med en egen, ny stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye.

NJFF har levert innspill både muntlig og skriftlig. Dette er en oppsummering av innspillet, og du kan lese hele innspillet her.

Overordnet

Stortingsmeldingen må være en melding om villaks, sjøørret og sjørøye, ikke en laksemelding der de to andre artene behandles som tillegg. De tre artene har ulike økologiske behov. Tiltakene må derfor tilpasses art, bestand og region. NJFF mener hovedmålet alltid må være selvreproduserende bestander basert på naturlig produksjon.

Ambisjonen i stortingsmeldingen må være større enn å hindre ytterligere tilbakegang. Meldingen må markere et tydelig skifte fra å forvalte bestandsnedgangen til å redusere årsakene til den og bygge bestandene opp igjen.

NJFF mener meldingen særlig må:

• redusere menneskeskapte påvirkninger på villaks, sjøørret og sjørøye
• sikre at havbruksnæringen drives innenfor miljømessig bærekraftige rammer
• forbedre miljøforholdene i regulerte og fysisk påvirkede vassdrag
• gjennomføre en nasjonal satsing på restaurering av vassdrag og sjøørretbekker
• styrke kunnskapsgrunnlaget, den lokale forvaltningen og den frivillige innsatsen
• sikre at sjøørret og sjørøye får egne mål og tiltak
• etablere en forpliktende nasjonal plan med tydelige mål, ansvar, finansiering og evaluering.

Målet må være robuste bestander og høstbart overskudd

Stadig strengere fiskeregulering kan ikke være den langsiktige løsningen på bestandsnedgang som i vesentlig grad skyldes andre menneskeskapte påvirkninger. Etter omfattende reduksjoner i beskatningen er potensialet for ytterligere bestandsforbedring gjennom fiskeregulering alene begrenset. Den videre innsatsen må derfor i langt større grad rettes mot påvirkningene som reduserer overlevelse og produksjon.

Reduser de viktigste påvirkningene

Havbrukets påvirkning må reduseres

Lakseoppdrett er, sammen med klimaendringer og redusert sjøoverlevelse, blant de største truslene mot norsk villaks. Målet må være at oppdrett av laks og ørret ikke skal medføre uakseptabel påvirkning på ville bestander av laksefisk.

NJFF har vedtatt en målsetting om overgang til lukkede oppdrettssystemer innen 2030. Utviklingen av regulering og teknologi må derfor gi sterke insentiver til løsninger som reduserer eller eliminerer utslipp til miljøet.

Bedre miljøforhold i regulerte vassdrag

Vannkraftproduksjon og andre fysiske inngrep har redusert produksjonsgrunnlaget for anadrom laksefisk i en rekke vassdrag. NJFF mener miljøforbedringer i regulerte vassdrag må gjennomføres der potensialet for økt naturlig produksjon er stort. Samlet belastning på bestandene må være et sentralt premiss når nye inngrep vurderes.

Sykdom, smitte og biologiske trusler

Sykdom og smitte kan få store konsekvenser for allerede svekkede bestander. Myndighetene må sikre tilstrekkelig kapasitet til rask prøvetaking, diagnostikk og oppfølging når unormal dødelighet eller sykdom oppstår.

Restaurer leveområdene og styrk den naturlige produksjonen

Restaurering av vassdrag er et av de viktigste virkemidlene for å øke den naturlige produksjonen av laks, sjøørret og sjørøye. Dette bekreftes også i den nasjonale handlingsplanen som ble publisert 3. juli 2026. NJFF mener dette må følges opp med konkrete prioriteringer, finansiering og rapportering.

Stortingsmeldingen bør etablere en nasjonal satsing på restaurering av anadrome vassdrag.

Vannforvaltningen må brukes mer aktivt

Vannforskriftens miljømål og de regionale vannforvaltningsplanene må være sentrale virkemidler i arbeidet med anadrom laksefisk. Samlet belastning på vassdrag og bestander må vurderes bedre enn i dag. Mange mindre inngrep kan samlet gi betydelige konsekvenser selv om hvert enkelt tiltak isolert sett vurderes som begrenset.

Kalking må sikres langsiktig finansiering

Kalking har vært avgjørende for å gjenoppbygge laksebestander i en rekke forsurede vassdrag. Det er verdt å merke seg at dagens nivå på bevilgninger ikke gir rom for å kalke elver som kan trenge kalking, men som ikke er kalket i dag. Det gir heller ikke rom til å optimalisere kalkingen i allerede kalkede elver. Bevilgningene må være tilstrekkelige og forutsigbare og ta høyde for variasjoner i nedbør, vannføring og kalkbehov.

Sjøørret og sjørøye må få tydeligere plass

For sjøørreten er lakselus en sentral påvirkningsfaktor i mange områder. Samtidig påvirkes bestandene av inngrep. Sjøørreten må derfor integreres i tiltakene for havbruk, vannforvaltning, arealforvaltning og restaurering.

For sjørøye er kunnskapsgrunnlaget svakere. Meldingen bør derfor etablere egne mål for kunnskapsinnhenting og overvåking.

Fiskeregulering og kultivering

Fisket må reguleres etter høstbart overskudd

NJFF støtter prinsippet om at fisket skal reguleres etter bestandenes tåleevne og tilgjengelig høstbart overskudd. Fiskeregulering må likevel ikke bli en erstatning for tiltak mot andre påvirkningsfaktorer.

Kultivering må fortsatt være en del av verktøykassen

Kultivering fortsatt må kunne brukes som et målrettet og kunnskapsbasert tiltak når en bestand er så svekket at naturlig produksjon alene ikke er tilstrekkelig til å sikre eller bygge opp bestanden på kort sikt.

Kultivering kan ikke erstatte andre tiltak, og skal altså ikke brukes i stedet for å løse årsakene til bestandsnedgangen.

Smoltutsetting må kunne vurderes i særskilte vassdrag der produksjonen er sterkt redusert som følge av menneskeskapte påvirkninger, blant annet i sterkt regulerte vassdrag og i områder der lakselus medfører betydelig dødelighet i sjøfasen.

Kunnskap, lokal forvaltning og frivillighet

Lokale rettighetshavere, jeger- og fiskerforeninger og andre frivillige aktører utfører allerede et omfattende arbeid med overvåking, restaurering, kultivering, oppsyn og lokal forvaltning. Denne innsatsen representerer både betydelig kompetanse og store samfunnsverdier.

Staten må legge bedre til rette for frivillig innsats.

Bærekraftig fiske er også en viktig drivkraft for dette engasjementet. Når fiskemulighetene forsvinner over lang tid, er det en risiko for at også lokal kompetanse, organisering og frivillig innsats svekkes.

En forpliktende nasjonal plan

Stortingsmeldingen må munne ut i mer enn overordnede ambisjoner.

Ansvar må plasseres hos de sektorene som påvirker bestandene. Miljøforvaltningen kan ikke alene ha ansvaret for å nå miljømålene dersom de viktigste påvirkningene ligger innenfor andre sektorers ansvarsområder.

Planen må derfor forplikte relevante myndigheter innen blant annet havbruk, energi, landbruk, samferdsel og arealforvaltning.