Sur nedbør dreper fremdeles fisken

Forsuring av vann og vassdrag er fortsatt er et stort miljøproblem i Norge, og den enkeltfaktoren som har ført til størst tap av biologisk mangfold i norske innsjøer og elver. Hovedårsaken til forsuring er langtransportert sur nedbør. Det har vært størst nedgang i forsuring i perioden mellom 1990 og 2005, etter at internasjonale avtaler førte til reduksjon i utslippene av svovel til atmosfæren. Det er siden 1980-tallet utført omfattende kalking av norske innsjøer og elver for å redusere de negative effektene av forsuring på økosystemene, spesielt på fiskebestander som ble hardt rammet. 

Men har ikke situasjonen blitt bedre da?

Overvåking viser at problemet med sur nedbør ikke har bedret seg i Sør-Norge de siste ti årene. Dette er det flere årsaker til. Den naturlige gjenhentingen tar lang tid. Norsk natur er spesielt sårbar for forsuring. Tynt jordsmonn og kalkfattig berggrunn gjør at deler av Sør-Norge har lav tålegrense for forsuring. Forsuringsskadene i Norge skyldes altså en kombinasjon av sur nedbør og geologiske forhold. Jord har den egenskapen at den kan holde igjen forsuring, men den evnen er svekket etter mange års påvirkning av sur nedbør. Det tar lang tid for jorda å bygge seg opp igjen.

Defensiv handlingsplan for kalking

Nylig presenterte Miljødirektoratet en ny handlingsplan for kalkingsvirksomheten for perioden 2022-2026. Her beskrives forventet innsats de neste fem årene. Dessverre er det som vanlig for lite midler til tiltak i vassdragene. 

- Det er bra at den lenge etterspurte handlingsplanen omsider foreligger, kommenterer Øyvind Fjeldseth, fiskekonsulent i NJFF. Det er bra at en i planen fortsatt påpeker behovet for videre kalking både i laksevassdrag og i innsjøer og tilløpsbekker. Det er selvfølgelig også bra at en velger å anbefale videreføring av livsviktig kalking i utsatte laksevassdrag.

- Det er imidlertid direkte trist at Miljødirektoratet er så lite offensive i planen. Miljødirektoratet sier i klare ordelag at det de foreslår vil gi null handlingsrom for inkludering av nye kalkede vassdrag, optimalisering i eksisterende vassdrag, og nødvendig vedlikehold av dagens kalkingsanlegg. I tillegg vil en ikke kunne finansiere nye og nødvendige Forsknings- og utviklingsprosjekter gjennom planperioden.

Innsjøkalkingen er i ferd med å fases ut

- Vi har allerede over lang tid sett at innsjøkalkingen har blitt sjablongmessig avviklet uten gode nok undersøkelser i den enkelte lokalitet. Det frykter vi at vil fortsette med denne planen, og at flere av vassdragskalkingene for laks vil lide samme skjebne, påpeker Fjeldseth.

- Det Miljødirektoratet med denne handlingsplanen sier til regjering og Storting er at: «Joda, dere kan godt fortsette på samme sti som for budsjettet for 2022, men da vil vi ikke evne å drive virksomheten verken på forsvarlig nivå eller på forsvarlig måte».

- Det er altså bra at planen nå foreligger, da har vi i det minste noe offisielt å gå ut fra, men det er dessverre en handlingsplan vi i NJFF er svært langt fra å slå oss til ro med! Dette kommer vi til å følge opp politisk, med det klare mål å få styrket kalkingsvirksomheten der det trengs.