Tiltak for Orkla-laksen

Hver høst gjøres tellinger av villaks og sjøørret i flere lakseførende vassdrag i Norge. Dette gir verdifull informasjon om hvordan vi kan forvente at bestandene av villaks og sjøørret vil utvikle seg både på kortere og lengre sikt. 

- Tellingene i Orkla er alarmerende svake, sier fagsjef i NJFF Øyvind Fjeldseth. 

Også for sjøørreten viser resultatene kraftig nedgang i kjønnsmodne individer uten tegn til infeksjoner.

- Dette er katastrofalt, slår han fast.

Stans i fisket er sannsynlig

Det står ikke bedre til i Gaula, som er en annen av de tradisjonelt store lakseførende vassdragene i Trøndelag. Det er overhengende sannsynlig at det vil bli forbudt å fiske laks i både Gaula og Orkla i flere år fremover.

Veterinærinstituttet har gjort funn som gir mistanke om sykdommen Ulcerativ dermal nekrose (UDN) hos laksefisk også i andre vassdrag i regionen, som Mossa og Verdalsvassdraget.

NJFF krever umiddelbar handling fra myndighetene

• NJFF støtter at elvefisket antagelig må stanses i Orkla og Gaula til situasjonen med soppangrep og sykdom er under kontroll, slik at gytebestandene får mulighet til å ta seg opp igjen til et bærekraftig nivå.
• NJFF mener at en samtidig må stanse alt sjølaksefiske i innvandringsruten til laksen fra begge elver i samme periode som elvefisket. Det finnes åpenbart ikke noe høstbart overskudd av villaks i Orkla og Gaula framover. Et liknende tiltak er gjennomført utenfor Tana i Finnmark, der både sjø- og elvefisket har vært stanset i flere år for at bestanden skal kunne innhente seg.
• NJFF mener at myndighetene må følge svært nøye opp mengde lakselus på samtlige oppdrettsanlegg i utvandringsruta for laksesmolten fra Gaula, Orkla og andre utsatte vassdrag. Det bør vurderes en egen forskrift med strengere krav til lusegrense enn den nasjonale grensen i disse anleggene under smoltutvandringen om våren.
• NJFF mener at man må gjenåpne klekkeriet i Gaula som et strakstiltak. Hadde anlegget fortsatt vært i drift hadde man hatt en genetisk reserve av den viktige laksestammen, og kunne ha produsert smolt av Gaula-stamme som kunne ha blitt satt ut direkte i sjøen slik at sykdomssmitte og sopp hadde blitt unngått. Klekkerier og smoltutsettinger har blant annet vært helt essensielle i forbindelse med å reetablere laks i elver som har hatt Gyrodactylus salaris.

Rett vurdering, men utilstrekkelig

– Når bestandene er så i knestående som de nå er, er dessverre en fiskestopp rett vurdering. Dog er vi meget skuffet over at reguleringer i sportsfisket er det eneste tiltaket som vurderes gjennomført, sier Øyvind Fjeldseth i NJFF.

– Villaksen og sjøørreten har slitt i årevis, og vi vet at hovedgrunnen til dette er lakselus og rømminger fra åpne oppdrettsanlegg, feilkjøringer i vannkraftanlegg og klimaendringer som forsterker effekten av disse. Likevel evner ikke politikerne å pålegge næringene tiltak som vi allerede vet kan settes til verks og som ville hjulpet bestander av villaks og sjøørret å bygge seg opp igjen. Det er frustrerende! 

Fakta: 

UDN er en sykdom som gir karakteristiske hudforandringer hos laksefisk, og sykdommen gjør fisken mer utsatt for sekundære infeksjoner. Det er i tillegg hos mange fisk påvist infeksjon med eggsporesoppen Saprolegnia parasitica, som kan gi sykdommen saprolegniose. Soppen angriper blant annet hud og gjeller, og kan bidra til alvorlig sykdom og dødelighet. Veterinærinstituttets undersøkelser viser at saprolegniose forekommer hos fisk fra flere av de berørte vassdragene. I sum utgjør dette en alvorlig trussel mot bestandene i regionen, da både voksen gytefisk og yngel er påvirket.

Undersøkelsene er foretatt av Det Norske Veritas på oppdrag fra Norsk Institutt for Naturforvaltning (NINA) på flere delstrekninger av elvene Orkla og Gaula i oktober. 

Det er svært liten sannsynlighet for at gytebestandsmålene, altså hvor mange laks som behøves for at Orkla-laksen kan reprodusere seg, vil nås. 

Veterinærinstituttet har mistanke om forekomst av fiskesykdommen ulcerativ dermal nekrose (UDN) i Orkla. Sykdommen kan gi hudskader som gjør fisken mottakelig for sekundære infeksjoner, blant annet med soppen Saprolegnia. 

Samlet viser undersøkelsene at svært store deler av gytebestandene av både laks og sjøørret mangler både i Orkla og Gaula sammenlignet med tidligere år. 

Link https://www.nina.no/aktuelt/alle-artikler-og-nyheter/feltrapport-fra-gytefisktellingene-i-gaula