Tiltaksplaner for tre villreinområder

Villreinen er i dag en presset art som kom på den norske rødlista for arter i 2021. Stortingsmeldingen for villrein, som kom i 2024, setter ambisiøse mål for villreinen. Det er bra. For å nå målene må det en betydelig omlegging til, ikke minst for arealforvaltning og -bruk. Hvordan vi bruker areal har vært den største negative påvirkningen på villrein, det være seg hyttebygging, reiselivsanlegg eller annet. Ny politikk må til.

Frivillig å gjøre noe?

Forslagene til tiltak i tiltaksplanene for Rondane, Snøhetta og Knutshø baserer seg i stor grad på frivillighet. En rekke av de konkrete tiltaksforslagene forutsetter enighet med kommuner, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner og veieiere. Alle foreslåtte tiltak forutsetter at kommunene og fylkeskommunene frivillig slutter seg til gjennomføringen.

For tiltaksplanene synes det åpenbart at frivillighet kan svekke mulighetene for å få til nødvendige forbedringer av tilstanden i villreinområdene.

NJFF understreker viktigheten av at alle må bidra. Vi må unngå en situasjon der noen skal ta en betydelig del av belastningen i form av restriksjoner, mens andre velger å ikke gjennomføre tiltak. Vi mener tiltaksplanen må betraktes som en helhet der alle må bidra og at ingen kan tre til side og ikke bidra.

Tempoet må holdes oppe

NJFF er svært bekymret for framdrift og muligheter for faktisk å få iverksatt tiltak. Villreinen blir den store taperen, og gapet som skal tettest vil etter alt å dømme bli stadig større. Et nødvendig grep vil være å sette klare tidsfrister for når tiltak skal være igangsatt/gjennomført.

Det er derfor avgjørende at det stilles tydelige forventninger til tempo og framdrift i oppfølgingen. Vi forutsetter at Klima- og miljødepartementet (KLD) formidler tydelige signaler om tidsbruk og gjennomføring av vedtatte tiltak. Det må samtidig vurderes hvordan gjennomføringen kan følges opp, slik at målene i stortingsmeldingen faktisk kan nås.

Behov for informasjon

NJFF mener tiltaksplanene burde hatt en mer offensiv tilnærming til informasjonstiltak. Det er fortsatt mye å hente på økt fokus på og nye grep i forhold til informasjonstiltak.

Ett tiltak som bør vurderes er å etablere en ordning med proaktiv informasjon til turgåere/utmarksbrukere i tilknytning til utfartspunkter. Ansatte «villreinvoktere» bør møte folk som er på vei ut på tur, gi dem informasjon om villreinen, gi anbefalinger om hvor de bør legge turen og begrunnelsen for hvorfor dette anbefales. Vi tror effekten av kanalisering av ferdsel kan bli betydelig, samt gi en økt bevissthet om villreinens utforinger for alle som ferdes i fjellet.

Restriksjoner må gjelde for alle

Utgangspunktet for restriksjoner bør være at det omfatter alle. Unntak kan gjøres, for eksempel for nødvendig tilsyn av beitedyr, men listen for å gi unntak må være tilstrekkelig høy. Unntak bør også ha rammer, eksempelvis i form av begrensninger i antall turer eller tider på døgnet man kan kjøre på definerte veistrekninger. Unntakene bør ikke være utformet slik at det åpner for ubegrenset ferdsel, men angi antall turer og/eller sette begrensninger i form av tider på døgnet ferdselen kan foregå ut fra lokale forhold.

Ferdselsrestriksjoner for turgåere/ utmarksbrukere, er et tiltak som bør tas i bruk når andre tiltak – eksempelvis økt informasjon og kanalisering av ferdsel – ikke har gitt nødvendig effekt. Ferdselsrestriksjoner må avgrenses i tid og rom og baseres på faglige tilrådninger, samt være tilpasset villreinens dynamiske områdebruk.

Ut fra en totalvurdering har vi valgt å støtte forslag om at man ikke kan sykle på noen veier og at det kan innføres begrensninger med hensyn til når på døgnet man kan sykle på noen veier i villreinområdene. Dette er et inngripende tiltak. Vi vurderer det som viktig å kunne prøve dette ut og få erfaring med hvordan tiltaket vil virke sett i sammenheng med helt eller delvis stenging av veiene for motorisert ferdsel.

Jegerens bidrag til forvaltningen

Merking av villrein er nødvendig for å kunne se effekten av tiltak som skal gjennomføres. Pågående prosjekt med GPS-merking bør videreføres. Merking av villrein fører til økt stress for villreinen og økt bruk av helikopter i villreinområdet. Det er derfor viktig at færrest mulig av de dyrene som merkes blir skutt under jakt, slik at behovet for merking av nye dyr blir minst mulig. NJFF vil bidra med informasjon og anmodning til jegerne om å unngå felling av merkede dyr under jakt.

Jegere bør oppfordres til å rette avskyting mot små og gamle individer, for på den måten å styrke bestandene. Her bør rettighetshaver ha initiativ som bygger opp under dette, eksempelvis ved å premiere jegere med tilbud om jaktkort året etter til den som skyter den minste kalven.

Jegere bidrar med datainnsamling til både helseovervåkning og bestandsforvaltning. Det bør legges til rette for at best mulig data blir levert inn. Jegeren må få god informasjon om hvordan data eller prøver skal leveres, og informasjon om hvorfor for det er viktig at kvaliteten er så god som mulig.

Les NJFF høringssvar her:

NJFFs generelle kommentarer til tiltaksplanene

NJFFs kommentarer til tiltaksplan for Rondane

NJFFs kommentarer til tiltaksplan for Snøhetta

NJFFs kommentarer til tiltaksplan for Knutshø

Bakgrunn

Norge har et nasjonalt ansvar for å ta vare på villreinen. Villreinen er i dag en presset art som kom på den norske rødlista for arter i 2021 som nær truet (NT).

Stortinget vedtok en egen kvalitetsnorm for villrein i 2020.

Klassifiseringsrapportene fra 2022 og 2023 for de 24 villreinområdene viser at kun ett villreinområde har god tilstand (Tolga Østfjell), mens 11 områder har middels tilstand og er godkjent i henhold til kvalitetsnormen. De øvrige 12 områdene ble klassifisert til dårlig tilstand og oppnådde ikke godkjenning.

Stortingsmeldingen Ein forbetra tilstand for villreinen (Meld. St. 18 (2023–2024) ble lagt fram for Stortinget våren 2024.

Tiltaksplaner for villreinområdene er et rammeverk for samordnet innsats på tvers av sektorer for å bedre tilstanden i det enkelte villreinområdet