Villaksen fortsatt på historisk lavt nivå – svak bedring gir ikke grunn til optimisme.

– Det er positivt at vi ser en liten økning fra et historisk bunn-nivå, men bildet er fortsatt meget alvorlig, sier fagsjef Øyvind Fjeldseth i NJFF. 

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) slår i rapporten fast at mengden villaks økte noe fra bunnåret 2024, men nivået er fortsatt blant de laveste som er registrert siden 1980-tallet. 

De siste fem årene har vært spesielt svake for mange bestander, og utviklingen er særlig negativ i Midt-Norge og Vest-Norge. 

Store utfordringer  

Rapporten peker på at de viktigste årsakene til den svake utviklingen er menneskeskapte påvirkninger. Disse påvirkningene slår ekstra sterkt ut når den generelle overlevelsen hos villaks er lav. De mest alvorlige truslene mot villaksen er knyttet til effekter av lakseoppdrett og klimaendringer. 

Lakselus trekkes av VRL fortsatt fram som den største enkelttrusselen, sammen med rømt oppdrettslaks og sykdommer knyttet til oppdrett. 

– Dette er påvirkninger en fortsatt ikke har kontroll over, til tross for mye kunnskap. Når villaksen fortsatt er på et historisk lavt nivå, må dette få tydelige konsekvenser for oppdrettsnæringen, sier Fjeldseth.  
– Det haster mer enn noen gang å få på plass et nytt havbruksregime som har tilstrekkelig med insentiver – både pisk og gulrot – til å få faset det vesentligste av næringen over i nullutslippsløsninger.  

Fortsatt usikkerhet knyttet til pukkellaksen  

Økningen av pukkellaks er en utvikling som bekymrer forskerne spesielt. Dette er den eneste faktoren der risikoen vurderes å ha blitt større siden forrige vurdering, samtidig som kunnskapen fortsatt er begrenset. NJFF mener det fortsatt er viktig å bekjempe den fremmede arten, og at dette bør skje på en måte som påvirker villaksen minst mulig. 

Se filmen Kampen mot pukkellaksen

Flere bestander uten høstbart overskudd 

Selv om flere bestander nådde gytebestandsmålene i 2025 enn året før, skyldes dette i stor grad svært lav beskatning og streng regulering av fisket både i sjøen og i vassdragene. 

Mange bestander har fortsatt dårlig eller svært dårlig status, og en betydelig andel mangler høstbart overskudd – altså grunnlag for et bærekraftig fiske. 

 – Krever tydeligere prioriteringer 

– Det har dessverre vært nødvendig med kraftige innstramninger i fisket for å beskytte bestandene. Nå må vi i større grad rette oppmerksomheten mot de underliggende årsakene til tilbakegangen, sier Fjeldseth. 
– Skal vi sikre livskraftige villaksbestander i framtiden, må tiltakene mot påvirkningsfaktorer styrkes betydelig. 

Kritisk i Tana 

Situasjonen er særlig alvorlig i Tanavassdraget, der laksen fortsatt vurderes som sterkt truet. Selv om fisket er stanset, er bestandene på et kritisk lavt nivå. Gjenoppbygging av bestandene vil ta lang tid. 

Vil ha sjøørret i trafikklys-systemet 

Rapporten viser også til at lakselus fra oppdrettsanlegg er den største menneskeskapte trusselen mot sjøørret. Svært mange bestander over store deler av landet er hardt rammet av lakselus, og effekten av lakselus på sjøørret var trolig større i 2025 enn tidligere. Risiko for at bestander blir kritisk truet eller tapt på grunn av lakselus er stor på grunn av manglende tiltak. Dette er bakgrunnen for at NJFF lenge har jobbet for å få sjøørreten inn som ny indikator i trafikklys-systemet.  

NJFFs vurdering 

NJFF mener rapporten understreker behovet for en helhetlig og mer offensiv innsats for villaksen: 

• Styrket innsats mot lakselus og rømming fra oppdrett.
• En satsing på restaurering og tiltak mot ytterlig fysiske påvirkninger i vassdrag.
• Økt kunnskapsgrunnlag om nye trusler som pukkellaks, samt effektene av klimaendringene. 
• Fortsatt føre-var tilnærming i fisket.