Av  Andreas Haldorsen – Eget verk, CC BY-SA 4.0

Viltloven vs. andre lover

Viltloven setter de viktigste rammene rundt hvordan jakt og fangst kan utøves i Norge. I en liten "miniserie" setter vi fokus på noen av de viktigste temaene som omtales i loven. I dag ser vi på viltloven vs andre lover.

Publisert: 16. januar 2023 kl. 08.09

Sist oppdatert: 23. januar 2023 kl. 13.55

Stortinget er lovgivende organ i Norge. De kan vedta, endre og oppheve lover. Ulike lover kan påvirke hverandre, og vi som er borgere i Norge må ofte forholde oss til flere lover samtidig. Som jegere forholder vi oss allikevel primært til viltloven. Det er både praktisk og hensiktsmessig at det mest relevante lovverket er samlet på ett sted. Viltloven med tilhørende forskrifter fungerer som et godt og nokså enkelt tilgjengelig oppslagsverk for jegere.

Viltloven vs. naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven omhandler bruk og vern av naturgrunnlaget. Loven gir kriterier for å høste av vilt og lakse- og innlandsfisk. Lovens kriterier for høsting av vilt i form av jakt og fangst lå tidligere i viltloven. Viltloven tar utgangspunkt i naturmangfoldlovens kriterier for høsting og konkretiserer disse med bestemmelser og rammer for høsting når det gjelder forvaltning av viltartene.

NJFF mener at det er riktig at viltloven også i fremtiden forankres i en helhetlig forvaltning av naturgrunnlaget. Ikke minst er dette viktig for en langsiktig og god forvaltning av viltets leveområder, og derved grunnlaget for å ha livskraftige viltbestander som vi kan høste av.

NJFF vurderer at det er en god balanse mellom viltloven og naturmangfoldloven, og mener at denne bør videreføres med den fordelingen som gjelder i dag.

natur sf. krystallkule Atle Lunde.jpg
Foto: Atle Lunde

Viltloven vs. dyrevelferdsloven

Kravet om human jaktutøvelse og ivaretakelse av dyrevelferd for viltet har stor betydning for jakta og jegerne. NJFF mener at dagens utøvelse av jakt, felling og fangst etter gjeldende særbestemmelser i annet lovverk ligger innenfor rammene av gjeldende dyrevelferdslov.

Det er viktig at det verken i dyrevelferdsloven, viltloven eller annet lovverk innføres krav som innebærer at dyrevelferden ikke blir mulig å ivareta på annen måte enn å avstå fra høsting eller andre aktiviteter. Gjennom jakt, felling og fangst skal jegeren bestrebe seg på å sette viltets dyrevelferd i høysetet. Samtidig er det ingen som kan garantere for at det det ikke kan oppstå en situasjon med eksempelvis skadeskyting. Det påligger jegeren å handle slik at han eller hun reduserer risikoen/muligheten for at det oppstår en slik situasjonen til et minimum.

bilde av et rådyekilling som ligger i gresset

Om lovprosessen:

NJFFs innspill, som du kan lese i sin helhet under, er en del av en forberedende prosess mot en ny viltlov.  Departementene sender sitt forslag til ny viltlov på offentlig høring, antageligvis i løpet av 2023. Da vil NJFF sende denne på en intern innspillsrunde i organisasjon, før endelig høringssvar gis. 

Den gjeldende viltloven ble vedtatt så langt tilbake som i 1981. Prosessen med å modernisere viltloven ble startet allerede i 2020. NJFF mener på generelt grunnlag at det er viktig at den nye loven står seg over flere tiår, og at det blir en god sammenheng mellom lov og forskrifter. Loven må være enkel og forståelig, og den må ha som utgangspunkt at jegerne i praksis skal kunne forholde seg til lov og forskrift når de skal bedrive jakt, felling, fangst eller ettersøk.

Du kan lese hele NJFFs innspill til modernisering av viltloven her.