MENY hamburgermeny Close-menu button

Brasme

Brasme er en stor fiskeart i karpefamilien. Kroppen er høy og sammentrykt fra siden.

Skal du fiske brasme er det primært mark og doggmark som gjelder, selv om en rekke fine brasmer også er tatt på agn som maggot, mais og boilies (pastakuler). På våren er gjerne brasma småspist og da kan et knippe maggot på kroken fungere bedre enn en stor mark.

Det er to angrepsteknikker eller en kombinasjon av disse som gjelder om man skal fange store brasmer. For det første må du fiske der de finnes. I elver er gjerne dette på kanten av eller i selve dypåra, på 3-6 meters dyp. De går grunnere i gytetida, men da kan de være vrange å få til å bite. I stillestående vann går de ofte på dyp fra 3-10 meter, men de fanges i garn ned mot 20 meter, så de kan til tider gå ganske dypt. I tillegg kan man holde en stim på plassen der man fisker ved å fore.

Passende utstyr til brasmemeite er en lett bunnmeitestang med 0,25 mm sene og en krok tilpasset krokagnet. Fisken tar ofte agnet og går av sted, slik at man kan gi etter litt sene før man setter tilslaget.

Vann med stor brasme:

  • Mjøsa (Hamar og Gjøvik)
  • Glomma (De fleste kommuner i utbredelsesområdet)
  • Drammenselva (Drammen)
  • Storelva (Ringerike)
  • Steinsfjorden (Hole)
  • Mosse-vassdraget (Råde, Rygge, Våler)
  • Flesjøelva (Våler)

Vann med mye brasme:

  • Nitelva
  • Leira
  • Øyeren
  • Mjøsa
  • Glommas nedre deler

I Norge er brasme kun utbredt på Østlandet fra Mjøsa i nord til Larvik og Halden i sør.

Brasme er en typisk lavlandsart som trives best i grunne innsjøer og elver med mye vegetasjon. Den trives best i innsjøer med mudderbunn, men kan påtreffes i alle typer innsjøer.

Brasmen kan bli opptil 9 kilo i Europa, mens det største kjente eksemplaret fra Norge ble fanget i Steinsfjorden og veide 7 kilo. Arten kan bli 82 cm lang og oppnå en alder av 23 år.

Brasmen blir kjønnsmoden i 3-6 års alderen.

Gytingen foregår tidlig på våren, ofte ved at store stimer med brasme trekker opp i elvene, dette skjer gjerne samtidig som isen trekker seg vekk fra elvene. Selve gytingen foregår i mai-juni på meget grunt vann. Hannen har da fått sine karakteristiske gytevorter på hode og forkroppen. Hunnen gyter mellom 90 000 til 300 000 egg som måler 1,6 til 1,8 mm. Disse fester seg til vannplanter og klekkes etter 8-12 døgn.

Med sin høye sammentrykte kropp kan brasme kun forveksles med flire. Øynene hos brasme er vesentlig mindre enn hos flire og diameteren på øye er mindre enn avstanden fra øye til snute. Brasme har mørke finner, nesten svarte, mens flira har mer gjennomsiktige med rødlig skjær. Kroppsfargen hos brasme er sølvfarget på yngre individer, mens eldre brasmer har bronsje- til brun farge.

Brasme har den egenskapen at den kan skyte fram munnen, dette bruker den når den leter etter mat i bunnsegmentet på kvelden og natta. Da skyter den munnen ut og suger opp mudder, for så å sile ut maten av dette. Den er ikke kresen i matveien og spiser det meste den kommer over, alle typer bunndyr, rogn og småfisk står høyt på menyen.

Brasme er en ettertraktet matfisk enkelte steder i Europa, men er i likhet med de fleste andre karpefiskene, full av bein. Det vanligste er fang og slipp fiske.

Naturlig agn som mais, mark, maggot eller brød er gode agn for brasmefiske.